Kampen om det «grå gullet» hardner til

NHO-sjefene Anniken Hauglie og Karita Bekkemellem sier private aktører bidrar til bedre og billigere velferdstjenester. – Bendelormsøkonomi, svarer Fagforbundets leder Mette Nord.

– Kommuner som bruker en miks av private og offentlige leverandører scorer gjennomsnittlig høyere på effektivitet uten at det går på bekostning av kvalitet, ifølge en NHO-rapport.

– Funnene er svært interessante og vil være nyttige inn i lokalvalgkampen, sier NHOs viseadministrerende direktør Anniken Hauglie og direktør i NHO Geneo (landsforeningen for
helsenæring, velferd og oppvekst), Karita Bekkemellem.

De mener rapporten indikerer at kommuner som i størst grad benytter en miks av private og offentlige leverandører driver mer kostnadseffektivt og med bedre kvalitet enn kommuner med lavere andel private leverandører.

Dette samsvarer med funn fra tilsvarende rapport i 2019. Samtidig finnes det kommuner med alle tjenester i egenregi som driver effektivt med god kvalitet. Store kommuner er også noe mer effektive enn de små.

Ny Analyse har laget rapporten på oppdrag for NHO, NHO Service og Handel og NHO Geneo.

Sammenligner privat innslag

For sykehjemsdrift og hjemmebasert omsorg, heter det:

«Kommuner som har 15 prosent eller høyere andel kjøp fra private leverandører har høyest gjennomsnittlig effektivitetsskåre, med 89. Dernest kommer kommuner med mellom 7 og 14 prosent privatandel, med 82.

Lavest på DEA-effektivitet scorer kommuner med under 6 prosent andel privatandel, med 78.»

Med andre ord: Jo høyere innslag av private leverandører, desto mer effektiv er kommunen i omsorgen. Rapporten finner at det samme gjelder for drift av barnehager.

Det grå gullet

I den europeiske debatten omtales debatten om eldres velferd som kampen om «det grå gullet». Ifølge NHO leverer kommunene gode tjenester til innbyggerne i dag. Men spriket er stort på hvor godt og effektivt man driver.

NHO-direktørene sier at utfordringen er å levere best mulig velferdstjenester når befolkningen blir eldre, skatteinngangen reduseres og det blir færre yrkesaktive pr. pensjonist.

– Flere offentlige kommisjoner har pekt på behovet for et godt privat-offentlig samarbeid for hvordan vi i fellesskap kan løse de store oppgavene. Da kan vi lære av hverandre, se til hverandre, lære av feil og mangler og det som fungerer, sier de to.

LO: Samme gamle visen

Leder i LOs største forbund Fagforbundet, Mette Nord, avviser rapporten med at «det er den samme gamle visen». Hun mener NHO bør bruke krefter og kreativitet på verdiskaping i stedet for verdiflytting.

Fagforbundet organiserer ansatte i velferdssektoren.

I den grad private innslag gir lavere kostnader «går på det på bekostning av lønns- og pensjonsvilkårene til ansatte», ifølge Nord.

– 80 prosent av midlene til helse, omsorg og velferd går til personalkostnader. Skal private tjene penger, må det hentes et steds fra. Etter overtagelse av private ser vi en mindrelønnsutvikling, sier hun.

Ifølge NHO stemmer dette «overhodet ikke».

Nord viser også til mangel på arbeidskraft. Og at oppsplitting bare fører til «flere byråkrater til å følge opp at tjenestene blir levert».

– Sier LO nei til alle private aktører?

– Vi avviser kommersiell drift. Det betyr at velferdspenger går til profitt og ikke velferd. Det er vi imot.

Bendelorm i velferd

I en kronikk i Klassekampen trekker Nord inn uttrykket «bendelormsøkonomi» om lekkasjen av offentlige midler til private velferdsaktører.

– Bendelormen spiser opp alt de kommer over. Den som bidrar med næringen eller pengene blir tynnere og tynnere. Det er det som skjer internasjonalt, sier Nord.

– Dette utsagnet er et angrep på norske arbeidstagere inkludert Fagforbundets medlemmer, og den viktige innsatsen de leverer hver dag. Vi kan like det eller ikke. Men du og jeg er et marked. I fremtiden kan du ikke regulere bort den personlig frihet til å gjøre valg

– For helsen vår kommer til å bety så mye og vi må fokusere på hvordan vi samarbeider bedre, svarer Bekkemellem.

Praktisk spørsmål

Hauglie mener uttrykk som bendelormsøkonomi er «utrolig fordummende».

– Spørsmålet må være: Hvordan kan vi løse hovedoppgavene på en best mulig måte, sier Hauglie.

Hun forstår ikke at velferdsdebatten blir så opphetet.

– Det burde vært et praktisk, pragmatisk spørsmål. Det offentlige skal fortsatt ha ansvaret for velferden. Det finnes få områder som er så gjennomregulert som velferdssektoren med krav til kvalitet og bemanning. At det skal være mulig å melke denne sektoren for så mye penger er for meg en gåte med de kravene som stilles, sier hun.