Koronaviruset fører til stort innhugg i bistandsbudsjettet
Årets bistandsbudsjett vil bli kuttet med flere hundre millioner – kanskje opp mot en milliard kroner. Det skyldes ikke krav fra Frp, men koronaviruset.
– Bistandsbudsjettet må reduseres, og hjelp til nærområder av krig og konflikter må styrkes.
Dette er ett av fem hovedkrav Frp har til årets statsbudsjett. Budsjettet vil bli lagt frem om drøyt to uker.
Frps krav ble banket gjennom da Siv Jensen samlet eget landsstyre forrige helg. Da Aftenposten spurte Jensen om hvor store kutt i flyktninger og bistand som må til for at regjeringens skal få Frps støtte, svarte hun slik:
– Så mye som mulig. Men vi forhandler i lukkede rom og ikke mediene.
Norad-sjefen: Dobling i antall sultende etter koronapandemien
Trolig kutt på mange hundre millioner kroner
Uavhengig av dette kravet, kommer regjeringen til å legge frem et budsjett med store kutt i bistandsbudsjettet. Det får Aftenposten opplyst fra flere kilder.
Hvor store kuttene blir, avhenger av spådommene om norsk og internasjonal økonomi. De er usikre. De påvirkes blant annet av når man tror det kommer en koronavaksine.
En kilde tett på regjeringens arbeid med bistandsbudsjettet røper at ulike summer har versert. Kutt både på rundt en milliard og lavere har vært drøftet. Hva regjeringen til slutt har landet på, avhenger av hvor optimistiske prognoser man legger til grunn for den økonomiske veksten neste år.
– Statsbudsjettet skal naturligvis være tilpasset den økonomiske situasjonen, sier Mudassar Kapur (H). Han leder Stortingets finanskomité.
Kapur vil imidlertid ikke røpe noe om hverken tall eller regjeringens prioriteringer i budsjettet.
– Vi får vente og se hva som kommer om få uker, sier han.
Alt tyder på at det vil bli kutt i hundremillionersklassen.
Budsjettet er koblet til bruttonasjonalinntekten
Årsaken er at størrelsen på bistandsbudsjettet påvirkes av verdien på alt vi produserer i Norge i løpet av et år. Og norsk næringsliv påvirkes av økonomien i andre land vi handler med.
Helt konkret har regjeringen fastslått at den skal «bevilge én prosent av anslått brutto nasjonalinntekt» til utviklingsbistand hvert år.
Dette ble regjeringens målsetting da Venstre kom inn i regjeringen i 2018. Den ble gjentatt av Frp, Høyre, KrF og Venstre året etter da KrF gikk inn i regjeringen.
Overoppfyller målet i år
Da regjeringen i fjor høst la frem årets statsbudsjett, ble bistandsbudsjettets størrelse fastsatt ut ifra et anslag over hva BNI ville bli i år.
«Bistandsrammen for 2020 er 1,4 mrd. kroner/3,6 pst. høyere enn saldert budsjett 2019 og tilsvarer 1 pst. av BNI-anslaget for 2020», skrev UD i 2020-budsjettet.
Resultatet ble at regjeringen satte av drøyt 39 milliarder kroner til bistand i år.
Ingen kunne da forutse koronaviruset og de enorme konsekvensene det skulle få for økonomien.
Fjorårets anslag skulle vise seg å bli altfor høyt. I år vil Norge derfor overoppfylle 1 prosents målet. For regjeringen kuttet ikke bistandsbudsjettet da den la frem et revidert budsjett i mai.
Selv om KrF gjerne skulle ha overoppfylt målet også neste år, er det lite som tyder på at Høyre ønsker det.
– Prosentmålet er viktig for KrF og en viktig del av regjeringsplattformen.
Det er alt KrFs finanspolitiske talsmann Tore Storehaug vil si om saken nå.
Spår nedgang i år
Statistisk sentralbyrå (SSB) la nylig frem nye spådommer om hvordan økonomien vil kunne utvikle seg fremover. Usikkerheten er stor. Men SSB prognoser gir en pekepinn om hvordan det vil gå med bistandsbudsjettet siden det er en kobling her.
– Det er ikke før i slutten av 2021 at aktiviteten ventes å være tilbake på samme nivå som før virusutbruddet, skriver SSB.
Anslaget baserer seg på at smitten i all hovedsak holdes nede frem til da. Hvis smitten øker så mye at nye omfattende tiltak må iverksettes, kan det gå annerledes.
– I så fall vil lavkonjunkturen kunne bli både dypere og mer langvarig enn det vi nå ser for oss, skriver byrået.
