Forsker: Våpeneksporten til Emiratene et klart brudd på Stortingets vedtak
Seniorforsker Sverre Lodgaard er klar: UD har brutt Stortingets forutsetning om at det ikke er tillatt å eksportere våpen til land i krig, eller der krig truer.
I 1959 vedtok Stortinget at våpen og ammunisjon produsert i Norge ikke skal selges til områder der det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig. Det har siden vært en hjørnestein i norsk eksportvåpenpolitikk.
– UDs ja til våpeneksport til Emiratene etter at landet i 2015 ble med i koalisjonen som intervenerte i Jemen, bryter med 1959-vedtaket. Det er det ingen tvil om, sier Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).
Aftenposten avslørte søndag at UD tillot omfattende norsk våpeneksport til Emiratene. Det til tross for at UD hadde klar mistanke om at våpen kom på avveie.
Samtidig hadde FN dokumentert at koalisjonen begikk klare brudd på folkeretten.
– Ingen grunn til å stole på erklæringer
Lodgaard mener dette er alvorlig.
– Det springende punktet er imidlertid ikke om norske våpen er havnet i Jemen eller andre steder. I krig er det veldig vanskelig å finne ut av slikt, sier han.
– Spørsmålet er om Norge har inntatt en føre-var holdning slik regelverket krever, ved ikke å eksportere til områder der det er krig, eller der krig truer. Svaret er tydeligvis nei.
Lodgaard forstår ikke hvorfor UD har festet lit til sluttbrukererklæringer gitt av Emiratene.
– Nå Emiratene bryter våpenembargoen mot Libya slik det er dokumentert, er det ingen grunn til å stole på slike erklæringer.
UD: Våpeneksport ikke i strid med 1959-vedtak
UDs rettsavdeling konkluderte i 2015 med at våpeneksport til Emiratene ikke var i strid med 1959-vedtaket. Ifølge rettsavdelingen er det i forarbeidene (til 1959-vedtaket) ingen «avgjørende uttalelser om dette».
Ifølge UD har det utviklet seg en praksis om at «intervenerende stater ikke anses omfattet av 1959-vedtaket» dersom intervensjonen skjer etter samtykke fra et lands «lovlige» myndigheter.
Med praksis henviser UD til at Norge har eksportert våpen til Nato-land som har intervenert, og at det aldri har vært aktuelt å stanse våpensalg til disse.
NIM reagerer på UDs tolkning
Gro Nystuen reagerer på UDs tolking av 1959-vedtaket. Hun er ass. direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM):
– Dette er ikke i overensstemmelse med Norges internasjonale forpliktelser etter Arms Trade Treaty (ATT) artikkel 7.
ATT er FNs våpenhandelkonvensjon som Norge er bundet av. Artikkel 7 er en del av det norske regelverket for våpeneksport.
– Denne bestemmelsen viser til våpeneksport som fører til brudd på internasjonal humanitær rett i sin alminnelighet.
Nystuen sier hele poenget med internasjonal humanitær rett er at den skal gjelde i alle kriger og konflikter «uansett hvem som måtte ha rett».
– All eksport som vil kunne føre til brudd på internasjonal humanitær rett, også på grunn av handlinger foretatt av stater som er invitert av en av partene i en borgerkrig, vil falle innenfor denne bestemmelsen, sier hun.
Seniorforsker Nicholas Marsh sier det i årevis vært mistanke om at norske våpen er blitt brukt i Jemen.
– Ingen land bør eksportere våpen til medlemmer av den Saudi-ledede koalisjonen. Den har vært involvert i grove brudd på folkeretten.
Pieter D. Wezeman er forsker på våpen og militære utgifter ved Sipri, Stockholms internasjonale fredsinstitutt. Han reagerer på at UD sier det «ikke finnes informasjon» om norske våpen på avveie i Jemen.
– Det er et svakt argument. Det er ofte vanskelig å finne bevis på at forsvarsmateriell er brukt i en krig, sier han.
– Her er det snakk om eksport til et land som er involvert i en kontroversiell krig. Det vil være veldig rimelig å tro at uansett hva slags militært utstyr man leverer til Emiratene, er det stor sjanse for at det vil bli brukt i konflikten i Jemen.
Statssekretær Audun Halvorsen (H) avviser i en e-post helt Lodgaard og Nystuens uttalelser.
«Det er etablert praksis at Stortingets 1959-vedtak ikke rammer eksport til stater som intervenerer etter samtykke fra et lands lovlige myndigheter. Denne praksisen er også eksplisitt forankret i de årlige meldingene om eksportkontroll til Stortinget siden 2015.»takk
Han skriver at alle søknader om eksport av forsvarsmateriell blir vurdert opp mot regelverket, inkludert de kriteriene som følger av FNs våpenhandelsavtale.
Eksporten pågikk fram til regjeringen i 2016 stanset gyldige lisenser, samtidig som den innvilget nye lisenser i juni 2016. I januar 2017 ble Emiratene igjen klarert for eksport. Først 19. desember 2017 suspenderte regjeringen alle lisenser.
SV og Rødt fremmer nye forslag
Stortinget skal 11. mai behandle Riksrevisjonens rapport om våpeneksport og opplysningene om eksporten til Emiratene.
I innstillingen fra Stortingets kontrollkomité slutter flertallet seg til kritikken fra Riksrevisjonen. Samtidig er det ikke flertall for SVs forslag om en gransking.
Både SV og Rødt Rødt vil 11. mai fremme nye forslag og tvinge frem en avstemning om Stortinget skal stramme inn praktiseringen av 1959-vedtaket.