Politikk

Mange ber om hjelp mot religiøs tvang

Ungdommer fra både kristne og muslimske familier forteller at de tvinges til å bruke religiøse symboler. Jentene på Hersleb skole i Oslo forsikrer at de selv velger å bruke hijab. Men også de kjenner andre som blir tvunget.

Noora Abdelghafar, Layla Umay (bak) og Kowsar Osman (t.h.) har selv valgt å bruke hijab. Dilan Secici (t.v.) og Hirisha Memeti venter fortsatt på å kjenne seg klare til å iføre seg sjalet. Ingen av jentene på Hersleb skole i Oslo føler seg presset i forhold til hijab. Men de kjenner flere som utsettes for tvang. MONICA STRØMDAHL

  • Hilde Lundgaard

Les også:

Både Redd Barna og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) opplever en jevn strøm av henvendelser fra barn og unge som blir utsatt for religiøs tvang.

Én av dem var «Aisha», som var 11 år da hun kom til Norge fra Somalia. Hun var ikke vant til hijab hjemmefra. Men hos onkelen i Oslo ble hun raskt nektet å gå i bukser og tvunget til å gå med hijab. Ble hun tatt for å gå barhodet, ble hun slått.

– Det handlet ikke så mye om religion som å kontrollere meg. At jeg var anstendig og dydig, sier «Aisha» i dag, og beklager at hun ikke våger å stå frem med eget navn.

Derimot bidrar hun gjerne i debatten som nå går om bruk av hijab helt ned i barneskolen.

– Jeg synes det er trist å måtte snakke om forbud. Men hvem kan påstå at et barn på syv år selv velger å dekke seg til? Hvorfor seksualisere uskyldige barn ved å måtte beskytte dem mot menns seksuelle blikk? spør hun, og oppfordrer muslimske foreldre til å vente til jentene kan velge selv.

– Bare slik kan vi bevare friheten.

Egne valg

På Hersleb skole i Oslo kaster også fem muslimske ungdomsskolejenter seg inn i debatten. Tre av dem har valgt å bruke hijab. To vil vente til de kjenner seg klare.

– Jeg begynte da jeg var syv, fordi jeg ville det selv. Hadde det vært forbudt på barneskolen, ville jeg protestert. Jeg føler meg beskyttet og respektert med hijab, sier Noora Abdelghafar.

– Jeg synes det er for tidlig å begynne på barneskolen, da vet du jo ikke hvorfor du skal gjøre det. Jeg venter fortsatt på å bli klar, sier Hirisha Memeti, som i likhet med de andre mener et forbud blir helt feil.

– Da tvinger du jo de som faktisk vil. Plager vi noen, liksom? Det er jo bare et sjal, sier Kowsar Osman.

Tvang

Men de forstår bakgrunnen for et forbud: Å hindre tvang.

– Jeg vet om mange som blir tvunget til å bruke hijab. En rømte til og med hjemmefra. Det er jo helt feil. Da blir de ikke glade i religionen, sin, sier Noora.

– Jeg kjenner også barn som blir tvunget. Men de som bruker tvang gjør at islam får et negativt rykte. Islam er jo frihet, sier Dilan Secici, også hun avventende til egen hijab.

– Det er bra at politikerne vil hjelpe dem som blir presset. Men da tror jeg barnevernet er bedre enn et forbud, konkluderer Noora.

Heller ikke Gerd Fleischer i SEIF er sikker på om forbudslinjen er riktig. Men hun er sikker på at mange jenter i Norge tvinges til å bruke hijab, gjerne kombinert med tvangsekteskap og æresrelatert vold.

–Jeg har ikke tall på hvor mange historier om tvang og juling jeg har hørt. Men utad er alle imot tvang, sier Fleischer, som utfordrer de ressurssterke hijabbrukerne til å støtte sine tause medsøstre.

– Det er ille at de som blir tvunget får så lite støtte fra miljøet.

Press

Men også etnisk norsk ungdom opplever et religiøst press. Redd Barna har kartlagt hvordan de opplever å leve i isolerte kristne trossamfunn.

– Norske ungdommer straffes både fysisk og psykisk når de bryter med trossamfunnets normer. De forteller om en streng religiøs oppdragelse hvor kontakt med barn og ungdom utenfor trossamfunnet er forbudt, og hvor både hverdag og fritid er preget av religion, sier Marianne Borgen, leder av Redd Barnas Norgesprogram.

Organisasjonen har gjennom en toårsperiode snakket med 250 unge om hvordan de opplevde isolasjonen, og hvordan de strevde med å tilpasse seg livet i storsamfunnet etter at de ble gamle nok til å bryte med familien og de strenge religiøse rammene de hadde.

– Ydmykhet og selvutslettelse blir sett på som en dyd, og selv om barna går på vanlig skole, forteller de selv at de ikke får delta på fotball og andre aktiviteter på fritiden. Da ønsker ofte foreldre at de går sammen på religiøse møter istedenfor. Isolasjon har medført at mange av dem har problemer med å tilpasse seg et vanlig liv når de bryter ut fra trossamfunnet, sier Borgen.

Hun trekker frem følgende eksempel:

Foreldrene til en gutt som ble tatt i løgn hang et skilt rundt halsen hans der det sto «Ikke snakk med ham». Skiltet måtte han bære en uke på privatskolen han gikk på.

– Det er viktig å rette søkelyset mot barn som opplever slike krenkelser. Vi tør ikke debattere disse tingene fordi mange mener religion og trosspørsmål tilhører privatlivets fred.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Politikk

Relevante artikler

  1. A-MAGASINET

    Alle mener noe om hijaben. Vi har spurt 50 norske kvinner hvordan det er å bruke et av vår tids mest kontroversielle plagg.

  2. SID

    Et sykehjem i Stavanger forbyr hijab. Det er en feig strategi. | Sumaya Jirde Ali

  3. DEBATT

    Jeg hijabiserte datteren min

  4. KRONIKK

    Mobbing, sosial ekskludering og press dytter våre ungdommer mot religiøsitet

  5. KRONIKK

    Hijab på barn er den groveste kollektive ansvarsfraskrivelsen i Norge

  6. DEBATT

    Islamkritikk skal forsvares – men ikke muslimhat | Nancy Herz