Politikk

Frps program er fullt av paradokser

Frp vil vri bilavgifter fra kjøp til bruk. Men partiet er fortsatt kritisk til å bruke klimapolitikken som argument for økte avgifter. Det er ett av flere paradokser i Frps programforslag.

Nestleder Per Sandberg har ledet programkomiteen som har fremmet forslag om hva partiet med Siv Jensen i spissen skal mene de neste fire årene.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist
Nyhetsbrev Få Kjetil B. Alstadheims perspektiv rett i innboksen hver uke.

– Avgifter på bil skal reduseres og vris over på bruk, sies det i forslag til nytt handlingsprogram for Frp. Partiet behandler både et prinsipp- og et handlingsprogram på årets landsmøte.

Frp tar som før til orde for å «redusere det høye avgiftsnivået på bil og bilbruk». Men kravet om å redusere «særavgiftsnivået» på bilbruk – altså drivstoff – er borte. Hvorfor, er uklart.

«Vet for lite» om hva som påvirker klimaendringer

Lederen av programkomiteen, Per Sandberg, nevnte CO₂-utslipp da han lanserte omleggingen i fjor sommer. Men i programforslaget påpeker Frp at man fortsatt «vet for lite» om årsakene til klimaendringene. Frp er kritisk til «å bruke klimapolitikken til å øke skatter, avgifter og utgifter».

Og partiet bruker ord som «aksepteres ikke» om tiltak som virker mot lokal bilforurensning: veiprising, rushtidsavgifter og køprising.

Ifølge bilpartiet Frp skal «bilrelaterte avgifter (...) i større grad være i samsvar med det offentliges kostnader til bygging, drift og vedlikehold av veinettet», men partiet vil som før «fjerne dagens bomstasjoner på offentlige veier».

  • Her kan de se hva Siv Jensen sa om klimaendringer i et TV-intervju i Aftenposten i 2015-valgkampen. Siv Jensen tviler på om klimaendringene er menneskeskapte

Prinsipper og paradokser

Ingen andre partier er like stor tilhenger av frihandel som Frp, som prinsipielt ønsker mest mulig flyt av varer og tjenester.

Dermed kan det også fortone seg som et paradoks at Frp nå – for første gang – sier nei til EU-medlemskap.

Et annet paradoks er at Frps programkomité, som er mot formynderi og mener «folk selv er bedre i stand enn politikere til å bestemme hva som er best for seg å sine» – vil forby hijab i barneskolen. Flertallet vil også forby omskjæring av guttebarn.

Uklar om homoekteskap og klar om aktiv dødshjelp

Sammenlignet med andre partier har Frp også en annen avgrensning av hva det definerer som spørsmål av «religiøs og livssynsmessig karakter», der partiets politikere står fritt til å mene hva de vil.

Hvorvidt homofile skal kunne gifte seg og få barn, defineres som et slikt tros- og livssynsspørsmål. Men det gjør hverken spørsmålet om aktiv dødshjelp, eggdonasjon, fosterdiagnostikk, tidlig ultralyd eller til xenotransplantasjon (bruk av materiale fra dyr til transplantasjoner på mennesker). Her ligger det en forventning om å følge partiprogrammet.

Hvis mindretallet i programkomiteen får gjennom sitt syn på surrogati, må det også tolkes i retning av at partiet som helhet da er for surrogati – uten at partiet som helhet har tatt standpunkt til om lesbiske par skal få tilbud om assistert befruktning.

Vil ta makt fra lokalpolitikere og styrke det lokale selvstyret

Frp vil «styrke det kommunale selvstyret» og gi kommunene større mulighet til å «kontrollere sine inntekter og utgifter».

Men samtidig vil Frp frata landets lokalpolitikere makt til å prioritere ressurser mellom de virkelig store budsjettpostene: skole og omsorg. Også det er et paradoks.

Frp vil overlate finansieringen av både eldreomsorg, skole og sosialhjelp til staten. En statlig stykkpris skal følge både eldre og elever, og begge grupper skal kunne velge om de vil kanalisere denne statlige summen til et privat eller offentlig tilbud.

Ved siden av Miljøpartiet De Grønne er Frp det partiet på Stortinget som ønsker størst omveltninger i samfunnet.

Frps finansiering av skolen er et eksempel på et område der Frps primære politikk – hvis den blir vedtatt – vil føre til store endringer.

Ønsker mindre omfordeling

Politiske motstandere har ofte brukt mot Frp at partiet mener det ikke er «en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.» Denne setningen, som sto i forrige program, er nå fjernet.

Det er et paradoks siden partiet fortsatt mener at «inntektsfordelingen i samfunnet først og fremst skal være et resultat av den enkeltes frie valg til å verdsette arbeidsinnsats, inntekt og fritid, ikke et resultat av progressiv beskatning.»

Frp ønsker et flatere skattesystem. Selv med solide bunnfradrag blir det da mindre omfordeling. Det karakteriserer Frp i prinsippdelen som «mer rettferdig.»

Når partiet samtidig vil «justere det kollektive avtalesystemet» og flytte mer av lønnsfastsettelsen ned til den enkelte bedrift, blir også lønnsforskjellene større.

Det er ikke et paradoks – men i tråd med synet til et liberalistisk parti.

Liker du slike analyser av partiprogrammene. Her er flere i samme serie:

Les mer om

  1. Fremskrittspartiet (Frp)
  2. Fremskrittspartiets landsmøte 2017
  3. Stortingsvalg 2017