Politikk

Hard dom over Bondevik II-regjeringens utflytting av arbeidsplasser

Kostbart, lite effektivt og svekkede eller ødelagte fagmiljøer.

Tidligere arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman (H) på pressekonferansen 24. januar 2003, da han kom med nyheten om at åtte statlige tilsyn skulle flyttes ut av Oslo Foto: Stenersen, Tor

  • Robert Gjerde
  • Frøydis Braathen
    Journalist

Det var dommen over Bondevik II-regjeringens utflytting av 900 statlige arbeidsplasser i 2003, ifølge en omfattende evaluering foretatt seks år senere.

Forrige uke avdekket Aftenposten at kommunalminister Jan Tore Sanner (H) ville flytte hundrevis av statlige arbeidsplasser ut av Oslo. Torsdag slapp Sanner katta ut av sekken:

Regjeringen har vedtatt utflytting og nyetablering av 620 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. I tillegg skal ytterligere 1200 utredes.

  • Hør Trine Eilertsen og resten av Aftenpodden diskutere kampen mellom Oslo og resten av Norge her.

– Spre makt

Ifølge Sanner skal planen, som er utarbeidet av regjeringspartiene i samarbeid med Venstre, spre makt og motvirke sentralisering.

Scenen er ikke ukjent.

24. januar 2003 proklamerte daværende arbeids- og administrasjonsminister Victor Norman (H) med brask og bram at åtte statlige tilsyn og 900 arbeidsplasser skulle ut av Oslo.

Victor Norman mens han presenterte utflyttingsplanene i januar 2003. Foto: Holm, Morten / SCANPIX

Konsulentselskapet Asplan Viak evaluerte utflyttingen i 2009, i samarbeid med SINTEF og PWC.

Evalueringen omfattet syv av de utflyttede virksomhetene; Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Konkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Post- og teletilsynet og Sjøfartsdirektoratet.

Her er hovedfunnene:

  • Evalueringen viste at det er svært utfordrende å flytte statlige virksomheter.
  • Frafallet av medarbeidere var stor. I realiteten innebar flyttingen at virksomheten ble lagt ned i Oslo og at det ble etablert en helt ny organisasjon et annet sted.
  • Oppbygging av ny organisasjon var krevende og var kostbar.
  • Etatene representerte verdifulle kompetansearbeidsplasser i de regionene de flyttet til, men ringvirkningene var svært begrensede.
  • Utflyttingen kostet mellom 600 000 og 1,4 millioner kroner pr. arbeidsplass som ble flyttet ut.

– Evalueringen kom for tidlig

Viktor Norman mener evalueringen av utflyttingen kom altfor tidlig i forhold til å måle langtidsvirkningene.

– Evalueringen var godt teknisk gjennomført, men det var for tidlig å vurdere virkningene bare tre-fire år etter flyttingen. Tilsynene var fortsatt i etableringsfasen, sier Norman.

– Vi gjorde dette først og fremst for å sikre tilsynene tilgang på topp kvalifiserte folk og for å gi dem større uavhengighet fra sentraladministrasjonen i Oslo. I ettertid viste det seg at flytteprosessen ikke førte til mer dramatikk enn det enhver omorganisering i det offentlige gjør, sier Norman.

Ville gjort det samme igjen

Han ville gjort det samme igjen, og han støtter Sanners nye forslag til utflytting av arbeidsplasser.

– Både Sanners forslag og utflyttingen jeg tok initiativ til svarer til mindre enn et års vekst av statlige arbeidsplasser i Oslo. Det i seg selv er et argument for å lete etter noe som kan flytte ut.

– Vi må forhindre at Oslo blir et administrasjonssentrum, mener Normann og legger til at han mener Sanner har lagt opp til en betryggende prosess.

Hva nå, 14 år etter flyttingen?

Lise Haaland Eriksen i Asplan Viak var oppdragsleder for evalueringsrapporten fra 2009, som ble laget seks år etter utflyttingen.

Nå har det gått 14 år. Er konklusjonen den samme i dag?

– Jeg vil tro at virksomhetene nå driver godt og har gode vilkår. Men relativt sett tror jeg de regionale virkningene fortsatt er begrenset. Et større mangfold av arbeidsplasser har gjort regionen mer attraktiv, men har ikke ført til mange nye arbeidsplasser.

Eriksen synes det er vanskelig å si om man har tapt mer enn vunnet på flyttingen.

– Vi konkluderte med at det var flere ulemper enn fordeler i 2009. Den gang flyttet store og tunge virksomheter, og det hadde sin pris. Omstillingen tok lang tid mens virksomhetene hadde begrenset kapasitet og kompetanse. Men i det lange løp kan det være gode politiske argumenter for å flytte kompetansebedrifter.

Tror at myndighetene har lært

– Det virker som om man har lagt vekt på resultatene fra forrige flytting og det vil gi lavere kostnader. Denne gangen har man valgt ut flere små virksomheter, sier hun.

Det er en forskjell fra sist, hvor det var det store og tunge virksomheter med basale samfunnsoppgaver.

– Det var viktig å få med seg kompetanse, og ble veldig kostbart med pendlertilskudd og intenciver for å beholde folk gjennom flytteperioden, påpeker Eriksen

– Jeg tror det kan være lettere å hurtig bemanne opp småvirksomheter. Og for de små stedene som får en statlig virksomhet vil det være et solid bidra av arbeidsplasser selv om det ikke er så mange. At de største virksomhetene er planlagt flyttet til de store byene øker også muligheten for raskt og effektiv flytting.

Her er flere detaljer:

Stor utskifting av personell. Frafallet av medarbeidere var på 75–90 prosent. En høykonjunktur bidro trolig å forsterke frafallet, og forsterket slik kompetanseutfordringer som virksomhetene opplevde.

Midlertidig svekking av viktige samfunnsfunksjoner. Til tross for utstrakt bruk av incentivordninger lyktes virksomhetene i liten grad med å beholde ansatte med lang erfaring. Den omfattende rekrutteringen var krevende, samlet erfaring/ansiennitet ble redusert.

Nedprioritering av viktige saker. Mange av virksomhetene måtte i flytteperioden nedprioritere viktige saker som kontrolloppgaver, regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Viktige samfunnsfunksjoner var midlertidig svekket i flytteperioden.

Små regionale virkninger. De regionaløkonomiske virkningene av flyttingen var små. Virksomhetene var arbeidsintensive og innkjøpene av varer og tjenester beskjedne. Utflyttingen bidro imidlertid til å skape et større mangfold av kompetansearbeidsplasser i de berørte regionene.

Styringsdialogen ble i liten grad påvirket. Evalueringen tydet i liten grad på at styringsdialogen mellom eierdepartement og etat ble endret.

Flytting ga ingen kostnadsbesparelse. Ikke grunnlag for å hevde at det var billigere å drive de statlige tilsynene utenfor Oslo.

Rekrutteringsgrunnlag i tilflyttingsregionen var avgjørende. For å få en rask oppbygging av virksomhetene på nytt lokaliseringssted var det avgjørende at tilflyttingsregionen hadde et godt rekrutteringsgrunnlag for den kompetansen som er kritisk for virksomhetene.

Høykonjunkturen forsterket utfordringene
Flyttingen av de statlige virksomhetene falt sammen med en sterk
oppgangskonjunktur i Norge. Det skapte store utfordringer knyttet til rekruttering, turnover og mulighetene for å beholde kritisk kompetanse.

Det er ikke foretatt noen evaluering av utflyttingen etter 2009.

Lavere produktivitet i Post- og teletilsynet

SINTEF og Asplan Viak evaluerte konkret også utflyttingen av Post- og teletilsynet til Lillesand. Konklusjonen var at tjenestene, i 2009, var blitt dårligere etter flyttingen:

  • Produktiviteten var i 2009 noe lavere enn før flytting.
  • Ansatte hadde mye mindre relevant erfaring, lavere gjennomsnittlig ansiennitet.
  • Mer reising bidro til lavere produktivitet.
  • Et stort problem at det var de kompliserte sakene som ble skadelidende.

– Påvirket livssituasjonen negativt

DIFI evaluerte i 2009 de menneskelige konsekvensene av utflyttingen. Konklusjonen var at «påfallende mange mener at omstillingen påvirket både livssituasjonen, trivselen (62 prosent), det sosiale miljøet og familien, negativt. Mange hadde vært lenge i tilsynene og arbeidsplassen var svært viktig også for deres sosiale miljø.

Den eneste utflyttingen som - seks år senere - kunne sies ikke å ha resultert i svekket fagmiljø, var flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen, som har et sterkt universitets- og høyskolemiljø.

Les mer om

  1. Distriktsopprøret?
  2. Sentralisering
  3. Jan Tore Sanner
  4. Konkurransetilsynet
  5. Sjøfartsdirektoratet
  6. Medietilsynet
  7. Distriktspolitikk

Distriktsopprøret?

  1. POLITIKK

    Opprøret mot globalisering brukes til å forklare Trump-valget og Brexit. Men vil det påvirke norske velgere?

  2. POLITIKK

    Hver tredje nordmann mener innvandring truer norsk kultur

  3. POLITIKK

    Skal flere hundre statlige arbeidsplasser flyttes fra Oslo til distriktene? Denne opptellingen viser at det foreløpig dreier seg om 96.

  4. SID

    Oslo-makta, her er ei helsing frå det fjerne land. Ikkje gjer oss meir fjerne.

  5. DEBATT

    Det er brutalt å kreve raushet av folk som mister jobben etter et stortingsvedtak

  6. DEBATT

    Nordmenn ønsker selv å sentralisere makten til Oslo.