Politikk

AUF ber Frp ta et oppgjør med ekstreme holdninger i eget bakland

AUF-leder Astrid Hoem ber høyresiden komme mer på banen.

AUF-leder Astrid Hoem mener det har større effekt i enkelte miljøer hvis Frp er tydelige på hvilke ord man ikke kan bruke.
  • Anne Sofie Lid Bergvall
    Anne Sofie Lid Bergvall
    Journalist

I april inviterte AUF og Arbeiderpartiet offentligheten til et politisk oppgjør med holdningene bak terrorangrepet 22. juli 2011.

De har etterlyst en erkjennelse av at angrepene hadde politiske dimensjoner: at AUF og Arbeiderpartiet ble angrepet for verdiene de sto for. At Anders Bering Breivik ville ramme dem fordi de sto for et sosialdemokratisk verdenssyn. At det var et høyreekstremt angrep på et venstreparti.

Hoem mener det derfor hviler et særlig ansvar på høyresiden for å ta et oppgjør med ytterliggående holdninger blant egne velgere og sympatisører, eller eget bakland og omland, som hun kaller det.

– Det er bare én som er skyldig i terroren. Men vi er alle ansvarlige, like mye jeg som høyresiden, for å si ifra når vi ser disse holdningene i offentligheten. Høyresiden e må ta oppgjøret med eget bakland fordi de lytter mer når høyresiden taler enn når vi gjør det.

Mener høyresiden må ta ansvar for eget bakland

For eksempel mener Hoem at Erna Solberg som statsminister skulle sagt kraftigere ifra mot polariserende holdninger og ordbruk blant egne statsråder.

– Ikke bare si «jeg ville ikke brukt disse ordene», men heller sagt hvilke ord hun ville brukt, og at dette er på grensen til en konspirasjonsteori. For det er en forskjell på å si «jeg mener vi kan ta imot så og så mange flyktninger» og å snakke om «snikislamisering», som er hentet direkte ut fra Eurabiateorien, sier Hoem.

Ordet snikislamisering ble først brukt i 2009 av Siv Jensen. Selv etter mye debatt på høyresiden valgte sentrale personer i Frp å ikke ta avstand fra ordbruken.

Hoem mener Frp har et særlig ansvar og mulighet til å ta et oppgjør med konspirasjonsteorier blant egne velgere.

– Hvis Sylvi Listhaug tar avstand fra SIAN, Alliansen eller Nordisk Motstandsbevegelse, en del av det man ser på som ytre høyre, så har det mer effekt. For det er andre som lytter til henne enn som lytter til Støre, og det innebærer et ansvar.

Les også

Støre om hvor grensen går for hva man kan si: - Det er lov å ville ha null innvandring

Solen må skinne på trollene

AUF-lederen har gitt opp troen på at trollene sprekker i solen. Hun mener det trengs kraftigere lut.

– Da vi sa at trollene ville sprekke i solen, trodde jeg det betydde at alle sammen nå skulle si fra. Vi som fellesskap har ikke gjort det. Så skjedde det et nytt høyreekstremt terrorangrep i 2019. Da må vi ha en ærlig samtale om hvor gikk vi feil på veien, sier hun.

AUF-leder Astrid Hoem mener det har større effekt i enkelte miljøer hvis Frp er tydelige på hvilke ord man ikke kan bruke.

Hoem forteller om hvordan AUF i mange år sto alene i debatten om høyreekstremisme. Hun har selv opplevd å bli møtt med stillhet og ubehag fra andre partier hvis hun har snakket om Utøya i en politisk sammenheng. Nå forventer hun at flere partier hever stemmen mot høyreekstreme holdninger.

– Vi trenger et oppgjør med oss selv og samfunnet om hvordan vi møter de ytterliggående holdningene. Vi må sette opp noen felles stolper for hva vi mener det er greit å si i debattene. Og vi må si tydelig fra hvis man ser demokratiske partier som bygger oppunder de samme konspirasjonsteoriene, sier hun.

Les også

Rosetog som nasjonalt selvbedrag

Uenig i at høyresiden har særlig ansvar

Hoem roser lederen i Unge Høyre, Ola Svenneby, for å ta imot AUFs invitasjon om meningsbrytning. Han har tidligere innrømmet at de burde stilt mer opp for AUF.

Svenneby er enig i at det er viktig å ta tak i ekstreme holdninger, og sier at alle politikere har et særskilt ansvar når de snakker om betente saker som kan føre til radikalisering.

– Det er uavhengig av hvilken vei det er, enten det er religiøse myndighetspersoner eller det er politikere, sier Svenneby.

Unge Høyre-leder Ola Svenneby mener det viktigste for å rydde opp i debattklimaet er at Ap og Høyre tør å ta flere av de ubehagelige debattene.

Han mener imidlertid det er for enkelt å si at «hvis bare høyresiden tar seg sammen og tar et oppgjør med sine egne velgere, så er vi kvitt problemet».

– Det er jeg grunnleggende uenig i, sier han.

Svenneby mener problemet heller handler om at ytterste høyre får stå alene og snakke om en rekke betente saker.

Han kritiserer både Ap og Høyre for ikke å engasjere seg i debatter om for eksempel innvandring. Han mener de ikke kan komme i ettertid og klage på ordbruk når de ikke deltar i debatten.

– Ett eksempel er snikislamiseringsdebatten. Det er helt åpenbart et ord man ikke burde bruke. Det er uanstendig, og politikere burde holde seg for gode for det. Men da kan vi ikke etterpå la Siv Jensen være den eneste som snakker om parallellsamfunn.

Brunbeising av Frp

Også Frp-leder Sylvi Listhaug er uenig i at høyresiden, og Frp spesielt, har et ansvar for å ta oppgjør med høyreradikalt tankegods.

– Frp er sammen med alle de andre partiene på Stortinget selvsagt imot voldelig ekstremisme. For meg virker det som om enkelte på venstresiden i lang tid har forsøkt å koble Frp til den mest grusomme hendelsen i Norge siden krigen. Det synes jeg er forferdelig å se, og det gjør meg opprørt, sier Listhaug.

Hun mener kommentarene fra Hoem er et forsøk på å brunbeise Frp og koble partiet til 22. juli.

Særlig reagerer Listhaug på oppfordringen om å ta avstand fra SIAN, Alliansen og Nordisk motstandsbevegelse. Hun sier hun ikke skjønner hvor Hoem vil med det.

– Vi tar selvsagt avstand fra både Alliansen og Nordisk motstandsbevegelse.

– Frp har helt konkret tatt avstand fra SIAN, og det finnes eksempler på medlemmer som er blitt ekskludert grunnet medlemskap i denne organisasjonen etter at sentralstyret sa klart fra om at det er uforenlig å være medlem i både SIAN og Frp.

Les mer om

  1. 22. juli
  2. Politikk
  3. AUF
  4. Fremskrittspartiet (Frp)
  5. Høyre (H)