Politikk

Alarm om ny vekst i antall uføre fra et historisk høyt nivå

NHO og Storebrand advarer om at koronaen vil gi 10 prosent flere uføre enn normalt uten nye tiltak.

Norge har nær dobbelt så mange uføre som Sverige. Tallet kan øke ytterligere etter koronaen, advarer NHO og Storebrand. Foto: Gorm Kallestad / NTB

  • Thomas Spence

I dag ligger Norge på Europatoppen med 357.000 eller 10,4 prosent av arbeidsstyrken på uføretrygd i september.

Etter finanskrisen i 2010 økte antallet nye uføre med 20 prosent, ifølge Storebrands beregninger. Innimellom svinger nivået. I 2014 førte oljekrisen til en ny topp da antallet økte 10 prosent.

Dagens krise kan gi nok et hopp.

– Basert på tidligere erfaringer forventer Storebrand ti prosent flere nye uføre i årene som kommer om ikke tiltak settes inn, sier Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad.

NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom, er bekymret for konsekvensene for den enkelte og finansieringen av velferdsstaten.

– Dette bekymrer oss og kan bli en av våre største utfordringer i gjenoppbygningen etter pandemien, sier Melsom.

Hun viser til at «arbeid både er en sosial arena, gir mestring og inntekt og motvirker forskjeller i samfunnet.»

– Vi lever av arbeidstimer. Går de ned, påvirker det skatteinntektene. Vi har et felles ansvar for å motvirke utstøting fra arbeidslivet, sier Melsom.

– Det er personlige tragedier vi snakker om. Menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Fremtidig arbeidskraft er fem ganger mer verdt enn oljefondet, sier Grefstad.

Seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret bekrefter faren.

– Mister du jobben, øker risikoen for å bli uføretrygdet, sier Røed.

Han viser til en studie som påviste markert økning i risiko for å bli uføretrygdet etter konkurs.

– Konkurs er et ytre sjokk. Koronaen er noe av det samme. Ytre omstendigheter gjør at mange mister jobben. En god del vil antagelig streve med å komme tilbake i arbeidslivet, sier han.

– Mange personlige tragedier bak det høye antallet uføre, sier NHO-direktør Nina Melsom og Storebrands konsernsjef Odd Arild Grefstad. Foto: Thomas Spence

Dobbelt så mange uføre som i Sverige

Norge har allerede nesten dobbelt så høyt antall uføre som Sverige: Andel mottagere av uføretrygd var 10,4 prosent av befolkningen i alderen 18–66 i september 2020.

Antallet personer på uføretrygd har vokst jevnt i flere år til et historisk høyt nivå på 357.000 personer i høst. Uføreandelen blant kvinner er på 12,6 prosent, mens den er 8,4 prosent blant menn.

– Ved langsiktig arbeidsledighet over 6–9 måneder, er sannsynligheten stor for et løp hvor du ender opp som ufør, sier Grefstad.

Det er i stor grad personer uten høy formell kompetanse som mister jobbene i dag. Grefstad og Melsom ber om tiltak for å demme opp:

  • Lønnstilskudd som stimulerer arbeidsgivere til å ta inn den type arbeidskraft.
  • Fast kontaktperson hos Nav.
  • Mentorordninger i bedriftene.

– Mer fokus på arbeid enn sykdom

– Det er viktig at Nav og helsevesen samarbeider slik at det blir mer fokus på kompetanse og arbeid enn sykdom. Nav må være tett på den enkelte.

– Vi må satse mer på kompetansesporet. Helseporet blir raskt et blindspor, sier de.

Røed finner mye fornuft i «kompetansesporet». Han satt i Sysselsettingsutvalgets ekspertgruppe som tidligere i år foreslo en ny ordning som bygger på en mer sømløs kombinasjon av trygd og arbeid.

– Vi foreslo mer fleksible ordninger som bryter ned det skarpe skillet mellom frisk og syk, og som er roten til noe av problemet: Er du ikke 100 prosent produktiv, er der mekanismer som gjør at du lett faller ut av arbeidslivet i dag, sier Røed.

Han sikter til at mange har hatt en jobb de «fungerte brukbart i uten at de hadde 100 prosent produktivitet.»

– Når den blir borte, kan en helseproblemer gjøre at du faller helt ut av arbeidslivet. Det må være mulig å jobbe selv om man hele eller deler av livet ikke er 100 prosent, sier Røed.

– Hva kan næringslivet selv bidra med?

– Vi kan oppmuntre bedriftene til å ansette personer med ekstra utfordringer. Men de må se på bunnlinjen også, sier Melsom.

– Hvorfor ligger vi på toppen i uførhet?

– Vi har lav arbeidsledighet, men høy uførhet. Vi må se på hva som skiller oss fra landene rundt og incitamentene til å komme inn i arbeidslivet. Langtidsledighet blir for fort inngangsporten til uførhet, sier han.

LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik sier at økningen skyldes blant annet at regjeringen har strammet inn på arbeidsavklaringspenger.

Mange som havner på uføretrygd er personer som trenger tett oppfølging gjennom en mer aktiv arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikk. Da «nytter det ikke å skremme denne gruppen tilbake i arbeidslivet», mener LO.

– Vi vet for eksempel at rundt halvparten av unge i alderen 18–30 år som hverken er i arbeid eller utdanning, mangler fullført videregående opplæring. Andelen uføre er vesentlig høyere blant dem som har lav utdanning enn de med høyere utdanning, sier hun.

Les mer om

  1. Arbeidsliv
  2. Uføretrygd
  3. Nav
  4. NHO

Relevante artikler

  1. ØKONOMI
    Publisert:

    Kan miste flere hundre millioner på gebyrkutt: Slik skal Storebrand-sjefen ta igjen det tapte

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Ingen koronahjelp til 32 000 langtidsledige. Sosialhjelp blir siste tilbud.

  3. ØKONOMI
    Publisert:

    Kjøkkensjef Tiago Costa hadde akkurat blitt far. Så mistet han jobben for andre gang.

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Syke og uføre må vente lenger enn før på stønader når Nav dynges ned i dagpengesøknader.

  5. ØKONOMI
    Publisert:

    Bedriftene vil ha det. Helsesektoren trenger det. Nå blir det kamp om arbeidskraften.

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Arbeidsledigheten går litt ned