Politikk

EØS-avtalen har ingen angrefrist – men Norge kan be EU om endringer

Stortingets utredningsseksjon slår fast at dersom Norge har godtatt en EU-lov, kan vi ikke angre. Da må hele avtalen sies opp.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener utredningen viser et visst økt handlingsrom i EØS som et nytt flertall må teste. Foto: Terje Pedersen

  • Alf Ole Ask
    Journalist

Det er Rødt som ba Stortingets utredningsseksjon om å vurdere hvordan Norge kunne komme ut av deler av EØS-avtalen. Dette er upløyd mark. En slik situasjon har ikke oppstått i avtalens levetid. I avtalen finnes det ikke regler for hvordan man tar ut enkelte deler av avtalen, slår utredningen fast.

EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Norge har godtatt tusenvis av EU-lover siden den gang.

Stortingets utredningskontor har innhentet ekspertuttalelser fra professor Finn Arnesen ved Senter for europarett.

Mulig å be om endringer

Selv om hovedregelen er at en lov som er en del av EØS-avtalen ikke ensidig kan sies opp, finnes det et handlingsrom for å teste om EU kan gå med på endringer.

Dersom et nytt stortingsflertall vil ha omkamp om medlemskap i Acer eller om EUs jernbanepakke, kan de etter artikkel 97 ta dette opp i EØS-komiteen i Brussel. Det er dette organet der EU og EFTA-landene møtes og formelt vedtar at nye EU-lover skal inn i avtalen. Alle vedtak her skal være enstemmig.

Professor Arnesen skriver i notatet at artikkel 97, som aldri noen har prøvd rekkevidden av, «gir en avtalepart adgang til å endre sin lovgivning på områder omfattet av EØS-avtalen. Prinsippet om ikke-diskriminering må respekteres og de øvrige avtalepartene underrettes. I tillegg kreves at EØS-komiteen fastslår at «den endrede lovgivningen ikke medfører at avtalen ikke vil virke tilfredsstillende».

EU har vetorett

Dette gir i realiteten Norge bare en mulighet til å be om forhandlinger om å få slippe å følge hele eller deler av enkeltdirektiver, uten å si opp hele avtalen. Men det gir EU vetorett til å si nei til slike endringer. Grunnen er at EØS-komiteen må enstemmig si ja til en slik anmodning.

Dersom et nytt stortingsflertall velger å trosse EØS-komiteen og bryte et direktiv, så blir det regnet som et traktatbrudd. Saken kan dermed havne i EFTA-domstolen.

Hovedkonklusjonen til utredningen fra Stortinget, er at Norge ensidig bare kan fri seg fra de folkerettslige forpliktelsene EØS-avtalen pålegger oss ved å si opp hele avtalen.

Tusenvis av rettsakter fra EU blir automatisk til lov i Norge gjennom EØS-avtalen. Foto: Ukjent

Peker på handlingsrom

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at utredningen viser at det finnes et handlingsrom i avtalen.

Det finnes egne regler i EØS-avtalen som åpner for ensidige beskyttelsestiltak dersom det oppstår alvorlige økonomiske, samfunnsmessige eller miljømessige vanskeligheter. Under pandemien har deler av avtalen vært satt til side midlertidig. Men disse tiltakene skal være tidsbegrenset.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes mener at dette også er noe som burde prøves, for eksempel for å rette opp sosial dumping som følge av arbeidsinnvandring.

Teste de rødgrønne

– Hittil har alle trodd at det finnes bare to muligheter for dem som ikke vil ha problematiske direktiver fra EU: Veto eller si opp hele EØS-avtalen, sier han.

– Men notatet åpner jo ikke for mer enn at dere kan be EU om unntak?

– Det er kjernen. Det finnes en mulighet, selv om EU har veto. Vi vil utfordre en ny regjering til å gå til EØS-komiteen i Brussel og be om å få gå ut av direktiver som for eksempel Acer eller jernbanepakken, sier Moxnes.

Han innrømmer at det vil være krevende for Norge å tre ut av et direktiv, men det er mulig.

– Det står på den politiske viljen å forsøke det. Vi har merket oss Ap-leder Jonas Gahr Støres uttalelser om at vi skal utnytte handlingsrommet. Det er større enn han kanskje har trodd, sier Moxnes.

Han mener Norge da kan få medhold eller EU kan si nei.

– Men da vil vi få synliggjort hvilken husmannskontrakt EØS-avtalen er, sier han.

Kan reservere seg

Dersom dagens meningsmålinger blir valgresultat, vil de EØS-kritiske partiene bli styrket. I en ny rødgrønn-regjering kan SV og Sp, som begge er EØS-motstandere, få flertall.

Rødt-lederen utfordrer de andre partiene til en tøffere bruk av reservasjonsretten.

EØS-avtalen har en mulighet for EFTA-land til å reservere seg mot nye lover eller rettsakter som det heter på EU-dialekt.

Prosessen er at EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein) og EU forhandler i EØS-komiteen i Brussel om å innføre nye direktiver. Blir de ikke enige, kan et land reservere seg. Det utløser mottiltak fra EU. Siden avtalen trådte i kraft i 1994, har ingen av EFTA-landene reservert seg mot et eneste EU-direktiv.

Den rødgrønne regjeringen varslet bruk av reservasjonsretten mot postdirektivet, men det ble opphevet av Solberg-regjeringen.

Les også

  1. Støre kan få flertall av EØS-motstandere i ny rødgrønn regjering

  2. Rødt og Sp vil trykke på «pauseknappen» i EU-tilpasning

  3. NHO: Frykter at rødgrønn regjering vil uthule EØS-avtalen

Les mer om

  1. EØS
  2. EU
  3. Norge
  4. Liechtenstein
  5. Brussel
  6. Politikk