Politikk

Hemmeligstemplet dokument: UD tillot våpeneksport til Emiratene selv om landet brøt folkeretten

Utenriksdepartementet (UD) tillot omfattende norsk våpeneksport til De forente arabiske emirater. Dette skjedde til tross for at FN advarte mot at Emiratene begikk klare brudd på folkeretten i Jemen.

  • Robert Gjerde
    Journalist
  • Jørgen Arnor G. Lom
    Redaksjonell utvikler

  • Hva er saken? UD hadde klar mistanke om at norsk våpen og ammunisjon ble brukt i borgerkrigen i Jemen. Likevel innvilget UD eksportlisenser for salg av norsk våpen og ammunisjon dit.
  • Hva betyr det? Det kan være brudd på Stortingets forutsetninger for norsk våpeneksport som forbyr slik eksport til land som er i krig, eller der krig truer.
  • Hvorfor er dette viktig? Krigen i Jemen beskrives av FN som den verste humanitære krisen i vår tid. Tre millioner mennesker er drevet på flukt og over 112.000 er drept.
  • Hva er nytt? Det har vært omfattende kritikk av norsk våpeneksport til Emiratene, men det har til nå vært ukjent at UD hadde kunnskap om brudd på folkeretten og samtidig hadde klar mistanke om norske våpen på avveie.

Nyhetsbrev Få Kjetil B. Alstadheims perspektiv rett i innboksen hver uke.

Det kommer frem i et vedlegg til Riksrevisjonens rapport om norsk våpeneksport som UD nekter å avgradere. Aftenposten har fått tilgang til det hemmelige dokumentet.

Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) skriver i en e-post til Aftenposten at hun ser «meget alvorlig» på at informasjon gradert etter sikkerhetsloven er «kommet på avveie».

«Jeg kan ikke kommentere gradert informasjon», skriver hun i en e-post fra UDs kommunikasjonsenhet.

For øvrig viser hun til en pressemelding UD la ut da Riksrevisjonen la frem sin rapport i februar.

UD behandler søknader om eksportlisens fra norsk våpenindustri og har ansvar for at Stortingets regler og forutsetninger for våpeneksport etterleves.

Vedlegget omhandler norsk våpeneksport til Emiratene, et autoritært sjeikdømme i Midtøsten, i årene 2013–2018.

Norsk våpeneksport til Emiratene skjøt i været i denne perioden. Fra 2014 til 2018 ble det eksportert våpen og ammunisjon til Emiratene for 280 millioner kroner. Det var i all hovedsak såkalt A-materiell, som er våpen og ammunisjon som er egnet til å drepe. Opposisjonen har tidligere vært svært kritisk til denne eksporten.

Økningen falt sammen med at Emiratene deltok i en Saudi-Arabia-ledet koalisjon som i 2015 intervenerte i Jemen der det pågikk – og fortsatt pågår – en blodig borgerkrig mellom regjeringen og Houthi-militsen.

Riksrevisjonen har bedt utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) om å avgradere dokumentet, men fått avslag.

Også Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har bedt utenriksministeren fjerne hemmeligstempelet. Også Stortingets anmodning er avvist.

UD mener Norges nasjonale sikkerhetsinteresser er truet dersom vedlegget, som kun omhandler eksport til Emiratene, blir offentliggjort. UD har hemmeligstemplet etter sikkerhetslovens paragraf 5–3.

Les også

Les nyhetsredaktør Tone Tveøy Strøm-Gundersens kommentar: Derfor publiserer Aftenposten gradert informasjon

Riksrevisjonens rapport er nå til behandling i Stortinget, som skal avgi innstilling 4. mai. Utover vedlegget som omhandler Emiratene, er resten av rapporten offentliggjort.

I den åpne delen av rapporten kritiserer Riksrevisjonen UD for manglende oppfølging og kontroll av norsk våpeneksport generelt. Ifølge rapporten er UDs saksbehandling i mange tilfeller «overfladiske og lite oppdaterte».

Riksrevisjonen konkluderer også i den åpne delen av rapporten med at det er betydelig risiko for at norske våpen og ammunisjon har havnet i borgerkrigen i Jemen.

Men ingenting av det Riksrevisjonen finner svært kritikkverdig i UDs saksbehandling knyttet til våpeneksporten til Emiratene, har til nå vært offentlig kjent.

Aftenposten kan nå avsløre innholdet i vedlegget som UD nekter å avgradere:

  • UD tillot omfattende norsk våpeneksport til Emiratene på et tidspunkt da FNs ekspertpanel for Jemen (nedsatt av FNs sikkerhetsråd) hadde dokumentert at den Saudi-ledede koalisjonen, der Emiratene var en sentral bidragsyter, sto bak grove brudd på folkeretten og internasjonal humanitærrett.
  • Utad har UD sagt at norske våpen ikke er blitt brukt i den brutale borgerkrigen i Jemen. Interne UD-notater avslører at UD hadde klar mistanke om at norsk våpen og ammunisjon ble brukt i Jemen. Likevel innvilget UD eksportlisenser for salg av norsk våpen og ammunisjon dit.
  • Det fremgår av flere UD-notater at UD legger stor vekt på hensynet til norsk våpenindustri når lisenser innvilges. Det anføres flere ganger at et nei til eksportsøknader vil skape «store utfordringer» for eksportørene og kunne ødelegge Emiratene som marked for norske forsvarsbedrifter i fremtiden.
  • FNs ekspertpanel dokumenterte at Emiratene en rekke ganger i årene 2012–2015 hadde brutt våpenembargoen i Libya. Dette er hverken omtalt eller vurdert når UD behandler og sier ja til lisenssøknader for våpeneksport til Emiratene.
  • UD godkjente våpeneksport via to innkjøpsselskaper i regionen som FNs ekspertpanel hadde dokumentert at flere ganger hadde videresolgt våpen til Libya og opprørsgrupper. Disse selskapene var i perioden 2016–2018 «sentrale kjøpere» av norskproduserte forsvarsmateriell på vegne av Emiratenes væpnede styrker, deriblant den beryktede presidentgarden. Disse selskapenes rolle kommer ikke frem hverken i UDs notater eller i saksbehandlingen av søknadene.
  • UDs rettsavdeling konkluderte i 2015 med at våpeneksport til Emiratene ikke var i strid med Stortingets 1959-vedtak om at det ikke er tillatt å eksportere våpen til land som er i krig, eller der krig truer. UD sidestilte dermed Emiratene med nære Nato-allierte.
  • Interne UD-notater viser at embetsmenn anbefalte at utenriksministeren burde konsultere Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget om våpeneksporten til Emiratene. Det skjedde ikke. Ifølge undersøkelser Riksrevisjonen har gjort var salg av forsvarsmateriell til Emiratene ikke på dagsordenen på et eneste møte i komiteen i perioden 2010–2018. Komiteens oppgave er å drøfte viktige utenriks- og sikkerhetspolitiske spørsmål med regjeringen før beslutninger fattes. Møtene er hemmelige.

Først ved årsskiftet 2018 stanset UD norsk våpeneksport til Emiratene. Begrunnelsen da var at UD mente risikoen var «uakseptabel høy» for at norsk våpen og ammunisjon ble brukt i strid med retningslinjene i Jemen.

Etter å ha nådd en topp i 2016 og 2017 med en eksport på henholdsvis 101 og 66 millioner kroner til Emiratene, var den nede i null i 2018. I 2020 eksporterte norsk våpenindustri for åtte millioner til Emiratene.

  • 2009

    UD innvilget for første gang en søknad om eksportlisens til De forente arabiske emirater for A-materiell.

  • 2010

    UD åpner for generelt salg av A-materiell til Emiratene.

  • 2012

    FNs ekspertpanel konkluderte med at Emiratene hadde brutt våpenembargoen mot Libya og overført en betydelig mengde våpen (kjøpt i Albania) til libyske opprørsgrupper.

  • 2013

    UD opprettholdt klareringen for salg av A-materiell til Emiratene.

  • 2015

    En Saudi-Arabia-ledet koalisjon – Emiratene inkludert – intervenerer i borgerkrigen i Jemen.

  • 6. januar 2016

    UD vurderer på nytt klareringen av Emiratene for kjøp av norsk forsvarsmateriell som følge av intervensjonen i Jemen og en FN-rapport om at koalisjonen har begått brudd på folkeretten. Klareringen av Emiratene opprettholdes.

  • 22. januar 2016

    FNs ekspertpanel for Jemen legger frem en ny rapport der det fremgår at den saudiledede koalisjonen i Jemen står bak brudd på folkeretten. UD endrer ikke på klareringen av Emiratene som følge av denne FN-rapporten.

  • Juni 2016

    UD vurderer på nytt eksportlisensene til Emiratene og andre Gulf-stater. Utførsel av ammunisjon på gyldige lisenser stilles i bero. Men samtidig innvilges det nye eksportlisenser på A- og B-materiell til Emiratene.

  • 22. januar 2017

    UD opphever tilbakeholdelsen av eksportlisensene som var stilt i bero i mars/juni 2016. Det åpnes igjen for generelt salg av A-materiell til Emiratene.

  • 27. januar 2017

    FNs ekspertpanel for Jemen la frem ny rapport om omfattende brudd på folkeretten fra den internasjonale koalisjonen som hadde intervenert i Jemen.

  • 19. desember 2017

    UD beslutter å suspendere gyldige lisenser for A-materiell og innvilger ikke nye eksportlisenser.

UD: Våpeneksport til Emiratene var en liberalisering

I 2009 innvilget UD for første gang en søknad om eksportlisens til Emiratene for A-materiell. UD-notater viser at man mente det var forsvarlig fordi det over tid skulle ha vært en positiv utvikling for menneskerettigheter og demokratiske menneskerettigheter i landet.

UD mente eksport av A-materiell til Emiratene ville være i tråd med Stortingets 1959-vedtak og 1997-presiseringen.

Det fremgår av UDs interne notater at åpningen mot Emiratene i 2009 og 2010 av UD selv ble vurdert som liberalisering av norsk våpeneksport.

Og da Qatar senere i 2010 ble åpnet for A-materiell het det at «gitt den presedens som godkjenning av Emiratene representerer når det gjelder anvendelse av regelverket, bør det også kunne gis tillatelse til Qatar».

I 2013 oppdaterte UD landvurderingen av Emiratene. Det fremgår av UD-notater at UD nå erkjente at myndighetene i Emiratene hadde «skjerpet den nasjonale sikkerheten og kontrollen».

Human Rights og Amnesty International var også nå på banen og hevdet at menneskerettighetssituasjonen i Emiratene var forverret.

I 2012 og 2013 konkluderte også et ekspertpanel for FNs sikkerhetsråd med at Emiratene hadde brutt våpenembargoen mot Libya og overført en betydelig mengde våpen og ammunisjon som Emiratene hadde kjøpt i Albania til libyske opprørsgrupper.

Denne type ammunisjon, kaliber 12,7, er eksportert fra Norge til Emiratene.

UD-ja selv om Emiratene hadde videresolgt våpen

I UD var man også i 2013 bekymret for ulovlig reeksport av norsk forsvarsmateriell. Men ifølge UD-notat forelå det «ingen kunnskap» om at Emiratene sto bak slik reeksport. UD forutsatte at våpeneksporten til Emiratene ville få en «myndighetsbekreftet dokumentasjon» fra Emiratene i form av en sluttbrukererklæring. Det skulle sikre at våpnene ikke ble reeksportert fra Emiratene. UD mente risikoen for ulovlig reeksport ville være redusert «all den grunn man har tillit til at Emiratenes myndigheter etterlever avgitte sluttbrukererklæringer».

På dette tidspunktet forelå det imidlertid solid dokumentasjon fra FNs ekspertpanel om at Emiratene ved flere anledninger hadde viderelevert våpen i strid med sluttbrukererklæringer.

Intervensjonen i Jemen fra flere Gulf-stater, Emiratene inkludert, i 2015 førte til at UD i 2016 gjorde en ny landvurdering av Emiratene (og andre Gulf-stater) i lys av blant annet Stortingets 1959-vedtak. Også risikoen for at norsk materiell kunne havne i feil hender og menneskerettighetssituasjonen internt i Emiratene ble vurdert.

UD konkluderte med at menneskerettighetssituasjonen var «mer utfordrende» i 2015 enn den var i 2013.

Klareringen av A-materiell til Emiratene ble likevel opprettholdt. Men som et «føre var»-tiltak inngikk UD en «forståelse» med eksportører om at utførsel av ammunisjon på gyldige lisenser skulle stilles i bero. UD mente det var «sannsynlig» at denne ammunisjonen (knyttet til en aktuell lisens) ble anvendt av Emiratenes styrker i Jemen, men UD kunne ikke konkludere sikkert om det «var fare for at den vil bli anvendt i strid med humanitærretten». Humanitærretten er del av krigens folkerett og skal beskytte dem som ikke deltar aktivt i krigen, nemlig sivilbefolkningen.

Her avfyrer en soldat fra de jemenittiske regjeringsstyrkene fra et kjøretøymontert våpen ved fronten, mot Houthi-opprørere i Marib i Jemen 28. mars i år. Det er ikke mulig å fastslå om det her helt konkret benyttes forsvarsmateriell fra Norge.

Til tross for at gyldige lisenser ble stilt i bero, innvilget likevel UD i juni 2016 nye lisenssøknader for både A- og B-materiell, blant annet våpenstativer og droner til flere sluttbrukere i Emiratene. Deriblant presidentgarden og kystvakten.

Dette skjedde på et tidspunkt da det forelå en ny rapport (januar 2016) fra FNs ekspertpanel for Jemen. Den konkluderte med at den saudiledede koalisjonen sto bak systematiske og massive brudd på humanitærretten og hadde begått «grove brudd på prinsipper om distinksjon, proporsjonalitet og humanitære hensyn» i Jemen.

Riksrevisjonen peker på at det store alvoret i FN-rapporten ikke gjenfinnes hverken i UDs notater eller saksbehandling.

Så i januar 2017 åpnet UD igjen for utførsel av ammunisjon og lisenser som var holdt tilbake siden juni 2016. UD mente nå at Emiratene hadde trappet ned og endret innretningen på sitt militære engasjement i Jemen. «Føre var»-tiltaket ble avsluttet.

Det skjedde til tross for at norsk E-tjeneste i desember i 2016 viste til at Emiratene fortsatt hadde et betydelig engasjement i krigsaktivitetene i Jemen.

UDs konklusjon i januar 2017 var at det ikke var «åpenbar fare» for at norsk materiell ville bli brukt til intern undertrykkelse eller til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett.

Sterke hensyn til norsk våpenindustri

I et notat viser UD også til at fortsatt tilbakeholdelse trolig vil skape store problemer for eksportøren og kunne underminere Emiratene som marked for norske forsvarsbedrifter. UD peker også på hensynet til forutsigbarhet og likebehandling for norsk forsvarsindustri fremover:

To uker etter at lisensene var innvilget la FNs ekspertpanel for Jemen frem enda en rapport med dokumentasjon på nye brudd på humanitærretten fra alle parter i konflikten, inkludert Emiratene. Ekspertpanelet omtalte bl.a. målrettede luftangrep utført av den Saudi-ledede koalisjonen rettet mot sykehus, sivil bosetting og infrastruktur hvor til sammen 292 sivile ble drept. For Emiratenes del viste rapporten til seks dokumenterte tilfeller av voldelige bortføringer av sivile utført av den Emiratene-støttede elitestyrken Hadrami.

Rapporten fra FNs ekspertpanel førte ikke til noen umiddelbare innstramninger som påvirket norsk våpeneksport, konkluderer Riksrevisjonen.

UD: Kun resolusjoner fra Sikkerhetsrådet er bindende

På direkte spørsmål fra Riksrevisjonen opplyser UD at det kun er «uttalelser og resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd» som er bindende for UD.

Innen folkeretten har vedtak eller resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd – der alle vetomaktene sitter – høyest status. Det er gullstandarden innen folkeretten og står høyere i rang enn f.eks. et ekspertpanel, selv om panelet er nedsatt av Sikkerhetsrådet.

UD anfører altså at det ikke finnes sikker dokumentasjon på at det er funnet rester av norsk forsvarsmateriell inne i Jemen.

Likevel fremgår det av UD-notater at man er reelt usikker på hvor norsk forsvarsmateriell kan ende opp:

«(Det er) usikkerhet knyttet til hvor ammunisjonen kan havne», skriver UD med henvisning til at innkjøperen er hovedforhandleren for forsvaret i Emiratene.

Et annet sted skriver UD at det er «meget sannsynlig» at Emiratenes styrker i Jemen bruker akkurat dette kaliberet (som er omtalt i lisenssøknader).

Likevel ble søknadene innvilget.

I løpet av 2017 ble det eksportert norsk forsvarsmateriell for ca. 66,5 millioner kroner til Emiratene.

Først 19. desember 2017 besluttet UD at lisensene som allerede var i bruk skulle trekkes tilbake og sa samtidig nei til nye eksportlisenser for A-materiell til Emiratene.

Over 112.000 mennesker er drept i krigen i Jemen. Over 3 millioner mennesker er drevet på flukt siden konflikten brøt ut. Krigen har utløst det FN beskriver som den verste humanitære krisen i vår tid. Her er tre barn på en leir for internt fordrevne i Marib, Jemen. Bildet er tatt 5. april i år.

UD sidestilte Emiratene med nære Nato-allierte

Av det hemmeligstemplede vedlegget fremgår det også at Rettsavdelingen i UD i desember 2015 mente at salg av A-materiell til Emiratene ikke ville være i strid med Stortingets 1959-vedtak.

Rettsavdelingen i UD skriver at det i lovforarbeidene (til 1959-vedtaket) ikke er «avgjørende uttalelser om dette»:

«Praksis har vært at intervenerende stater ikke anses som omfattet av 1959-vedtaket.»

Rettsavdelingen peker på at det er mange eksempler på dette og viser til at «sentrale Nato-partnere som USA, UK og Frankrike har intervenert i andre land en rekke ganger, men det har ikke vært aktuelt å stanse et salg av våpen og ammunisjon til disse landene».

Her er utdrag fra Riksrevisjonens vedlegg:

Riksrevisjonen reagerer på at UD sidestiller Emiratene med nære Nato-allierte som er vel etablerte demokratier.

UDs henvisning til «praksis» er altså basert på at Norge ikke stanser våpeneksport til nære allierte som har intervenert. Riksrevisjonen påpeker at det ikke finnes spor av at UD på noen måte problematiserer dette: Om den intervenerende staten er en nærstående alliert eller ei. Og om det er akseptabelt at Emiratene sidestilles med nære Nato-allierte.

UD begrunner dette med at det har vært praksis for at stater som intervenerer etter samtykke fra et lands «lovlige myndigheter» ikke omfattes av 1959-vedtaket. Den Saudi-ledede koalisjonen intervenerer i samråd med den jemenittiske regjeringen.

UD har nektet å svare Riksrevisjonen på om denne praksisen (om at stater som intervenerer etter samtykke fra et lands lovlige myndigheter ikke omfattes av 1959-vedtaket) har vært diskutert eller vært gjenstand for konsultasjoner i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.

Riksrevisjonen har imidlertid selv undersøkt dette og konkluderer med at spørsmålet ikke har stått på dagsordenen i «den utvidede» en eneste gang i løpet av årene 2013 til 2018:

Riksrevisjonen: UD vurderer ikke menneskerettigheter nøye nok

Riksrevisjonen er sterkt kritisk til hvordan UD har håndtert sitt ansvar for å sikre at norske våpen ikke blir reeksportert eller brukt til intern undertrykking. Vurderingene UD gjør her er “gjennomgående kortfattet og begrenset”.

Både Amnesty International og Human Rights Watch har i en årrekke meldt om alvorlige brudd på menneskerettighetene i Emiratene.

Riksrevisjonen peker også på at UD ikke nevner at Emiratene scorer svært lavt i Freedom House-indeksen som viser grad av sivile og politiske rettigheter og demokrati i alle verdens land. I 2018 fikk Emiratene en sammenlagt score på 17 av 100 poeng og ble rangert som nr. 186 av 212 land. Emiratene blir klassifisert som «Not Free».

Riksrevisjonen peker også at Emiratene ikke er medlem i Waasenaar-samarbeidet (standarder for våpeneksport) og heller ikke har ratifisert Arms Trade Treaty-avtalen (FN-konvensjon som regulerer handel med våpen) – en bærebjelke i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk.

Alt dette innebærer, ifølge Riksrevisjonen, at det er “vesentlig risikomomenter” for at norsk materiell kan bli eksportert videre til andre land som Stortinget ikke tillater som mottagere av norsk forsvarsmateriell.

Riksrevisjonen understreker at Emiratene de siste 10–20 årene har etablert en enorm militær kapasitet i forhold til landets størrelse (befolkning på 10 millioner, kun 1,5 millioner er emiratiske statsborgere).

I perioden 2015–2019 var Emiratene rangert som verdens åttende største våpenimportør, ifølge tall fra SIPRI.

Riksrevisjonen stiller seg også undrende til at UD ikke tar med i sine vurderinger at Emiratene er kjent som en av verdens største såkalte “frihavner”. Ifølge både PST og Tollvesenets etterretningssenter er landet en kjent “frihavn” der en vesentlig del av vareimporten så vidt er innom Emiratene, før lasten går videre til ukjent adresse.

Riksrevisjonen trekker også frem at UD ikke omtaler at Emiratene er hyppig omtalt i forbindelse med “tallrike brudd på våpenembargoen i Libya”. Dette er dokumentert i årlige rapporter i årene 2012–2015 fra et FN-ekspertpanel til Sikkerhetsrådet.

Påvist at Emiratene flere ganger brøt sluttbrukererklæring

Det går heller ikke frem av UDs notater at flere av bruddene på våpenembargoen i Libya knytter seg til to selskaper fra Emiratene.

Disse to selskapene har vært helt sentrale kjøpere av norskprodusert forsvarsmateriell over flere år.

FNs ekspertpanel har avdekket at det ene selskapet i 2012/2013 kjøpte 1000 angrepsrifler og to millioner 12,7 mm ammunisjon fra Albania som ble sendt direkte til opprørsgrupper i Libya, stikk i strid med sluttbrukererklæringen som Emiratene hadde signert med Albania.

Emiratene hadde garantert at disse våpnene ikke skulle reeksporteres uten at Albania hadde godkjent det.

En sluttbrukererklæring er en garanti om at mottagerlandet er endelig bruker av materiellet. Våpnene skal ikke eksporteres videre uten uttrykkelig tillatelse fra opprinnelseslandet.

Emiratene har nektet å svare på spørsmål fra FNs ekspertpanel om dette.

Riksrevisjonen skriver også at det i 2019 er kommet ny dokumentasjon om at Emiratene har «viderelevert militært materiell til grupper som opererer i Jemen». Dette er også omtalt i Stortingsmelding 26 (2018-2019).

UD skriver likevel i brev til Riksrevisjonen så sent som i november 2020 at det «ikke foreligger noen informasjon» om forsvarsmateriell fra Norge er «avledet» til Jemen eller andre sanksjonerte land i regionen.

Riksrevisjonen skriver avslutningsvis følgende:

«Gjennomgangen viser at det kan være vanskelig å tolke hvilke forhold som skulle til for at Norge ville stanse eksport til Emiratene: Om det uansett skulle skje når landet brøt humanitærretten eller om det bare skulle skje når det var høy risiko for at landet brøt humanitærretten med bruk av norsk materiell.»

Utenriksministeren ønsker altså ikke å kommentere «gradert informasjon», men skriver følgende i en e-post til Aftenposten, via UDS kommunikasjonsenhet:

«Utførsel av forsvarsmateriell til FAE ble midlertidig stanset i 2016. I 2017 ble gyldige lisenser for A-materiell til landet suspendert. Samtidig ble praksisen for lisensiering av B-materiell strammet inn. Dette ble gjort som et føre-var-tiltak. Det er således ikke mulig å eksportere A-materiell til FAE i dag, og terskelen for å avslå søknader om B-materiell er meget lav. Dette viser at UDs praksis er streng.»

I e-posten påpeker UD også følgende:

«Riksrevisjonens rapport ikke gir informasjon om at norsk forsvarsmateriell har kommet på avveie eller blitt avledet til uønsket sluttbruk.»

UD ettergraderte dokumenter

Riksrevisjonen reagerer i rapporten på at UD bruker sikkerhetslovens paragraf 5-3, men også eksportkontrollovens bestemmelse om bedriftsinterne forhold, som begrunnelse for å nekte avgradering.

UD har ikke gitt noen utførlig begrunnelse for avslaget utover å si at en offentliggjøring kan skade nasjonale sikkerhetsinteresser «i form av forringelse av samarbeidsrelasjoner med andre land».

Riksrevisjonen forstår ikke at en slik begrunnelse kan brukes overfor et autoritært sjeikdømme i Midtøsten, og skriver i brev til UD:

«Sikkerhetsloven gjelder ikke for Norges diplomatiske relasjoner generelt.»

Riksrevisjonen peker også på at vedlegget i stor grad er basert på interne UD-notater som ikke var gradert hverken som «hemmelig» eller «stengt hemmelig» etter sikkerhetsloven.

Halvparten av notatene som vedlegget bygger på var gradert «fortrolig» etter den langt mildere beskyttelsesinstruksen.

Riksrevisjonen mener UD dermed i realiteten har foretatt en ettergradering av notatene for å kunne avgradere hele vedlegget etter sikkerhetsloven.

«Dette er en lite tilfredsstillende fremgangsmåte», skriver Riksrevisjonen i et brev til UD.

UD bekrefter at de har gjort dette, men sier dette er «basert på en ny vurdering av informasjonen etter sikkerhetsloven». Og at «dette er i samsvar med departementets plikter som utsteder av informasjonen, jf. virksomhetsforskriften § 30».

Utenriksministeren påpeker at innholdet i det graderte materialet er kjent både for Stortinget og Riksrevisjonen.

Les mer om

  1. Striden om norsk våpeneksport
  2. Utenriksdepartementet (UD)
  3. De forente arabiske emirater
  4. Saudi-Arabia
  5. Forsvarsindustrien
  6. Våpenlover