Høyre kutter i Nav-stønad og penger til kommunene i håp om lavere rente

Høyre vil bruke mindre oljepenger. For å få til det, foreslår partiet 3,5 milliarder kroner i kutt i budsjettene til kommuner og fylkeskommuner.

Høyres finanspolitiske talsperson, Tina Bru, er opptatt av ikke å øke presset i norsk økonomi.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud

Mens regjeringspartiene og SV fortsatt strever med å bli enige om det reviderte nasjonalbudsjettet, letter finanspolitisk talsperson Tine Bru på sløret om hva Høyre vil foreslå.

– Den viktigste prioriteringen til Høyre i dette budsjettet er å ta ned oljepengebruken, sier hun.

Solberg-regjeringen ble kritisert for svært høy oljepengebruk.

– Har Høyre egentlig noen troverdighet når det gjelder å skryte av lav oljepengebruk?

– Det mener jeg absolutt at vi har. Vi har alltid vært opptatt av en økonomisk politikk som er tilpasset norsk økonomi. Akkurat nå er norsk økonomi i en helt annen situasjon enn den har vært på ganske mange år. Vi har lagt noen år bak oss der det var riktig og nødvendig å bruke mer oljepenger. Men nå er vi i en situasjon hvor vi må holde igjen, sier hun.

Bruker ca. 4 milliarder mindre

Stor bruk av offentlige penger bidrar til prisvekst i økonomien. Norges Bank bruker økte renter for å motvirke dette.

Høyre foreslår å redusere oljepengebruken med litt over 4 milliarder kroner for resten av året. Bru mener dette kan være bidrag til å dempe presset i økonomien og dermed holde rentene nede.

– Nå er folk bekymret for egen økonomi, og da skal i hvert fall ikke vi bidra til å legge økt press på familieøkonomien ved å bidra til høyere renter enn det ellers kan bli, sier hun.

– Vil et kutt på 4 milliarder gi utslag på renten?

– Vi vet jo at renten skal gå opp, og det er veldig vanskelig å spå. Nå så vi en sak i dag om at vi kan få dobbelt så stor rentehevning i juni som man tidligere har trodd. Det vi alle fall kan være sikre på, er at jo mer vi øker offentlig pengebruk, desto mer press vil vi legge på økonomien, sier hun.

Kutter i kommunebudsjettene

For å kunne bruke mindre oljepenger foretar Høyre flere store kutt:

  • 2,5 milliarder kroner til kommunene.
  • 1 milliard kroner til fylkeskommunene
  • 700 millioner kroner som regjeringen har satt av til Nav-brukere. Regjeringen vil bedre ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) og fjerne karensåret som forrige regjering innførte.

Mener kommunene har nok penger

Bru poengterer at kommuner og fylkeskommuner har opplevd en veldig god inntektsutvikling. Hun minner om at også finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ga uttrykk for det i budsjettet.

Kommunene har fått mye mer i skatteinntekter i år enn planlagt. Det skyldes at personlige skattytere i fjor tok ut mye mer utbytte enn normalt. Det gjorde de fordi utbytteskatten ble skjerpet fra og med i år. Og personer med store utbytteinntekter betaler ofte skatt på utbytte i forbindelse med skatteoppgjøret året etter. Derfor kommer disse inntektene nå.

Regjeringen anslår at kommunene har fått 14–16 milliarder mer enn ventet og drar inn 11,5 av dem til staten. Høyre drar inn enda mer:

– Høyre vil ta 14, sier Bru.

Det mener hun er forsvarlig. Hun tror ikke dette vil gå ut over tjenestene kommunene gir til innbyggerne.

– Det er ingen grunn til å tro at det umiddelbart må det, sier Bru og viser til de økte inntektene.

Milliardkuttet til fylkeskommunene vil Høyre ta fra fylker som eier kraftverk. De har mulighet til å hente ekstra inntekter på grunn av høye strømpriser.

Vil fortsatt ha karensår

Det ble bråk da Solberg-regjeringen strammet inn ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) og innførte et karensår.

AAP gis personer som på grunn av sykdom eller skade, trenger behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen hjelp for å komme i jobb. Normalt er maksimal stønadsperiode nå tre år. Og ifølge regelverket forrige regjering innførte, må det gå 52 uker etter en slik periode før man på nytt kan søke AAP.

Mange har uttalt at de må søke om sosialhjelp i dette karensåret, og regjeringen vil fjerne det.

Tina Bru forteller at Høyre er imot dette. Partiet vil fortsatt ha et karensår. Dermed trekker inn pengene det koster å fjerne det: ca. 700 millioner kroner.

– Akkurat nå er vi i en situasjon der arbeidsmarkedet er stramt, og vi har en veldig lav arbeidsledighet. Da har vi har en kjempemulighet til å få folk som vil ut i arbeid, ut i arbeid. Og da er det er viktig å ha et system som oppfordrer til det, ikke motsatt.

– Tror du at mange av dem som må ta et karensår, kan få noen av de ledige jobbene som er der ute nå?

– Jeg tror det er mulig, sier hun.

Ønsker økt bruk av lønnstilskudd

For å flere i arbeid, ønsker Høyre å sette av 100 millioner kroner mer til lønnstilskudd. I praksis betyr det at Høyre mener Nav bør sponse lønnen til arbeidstagere som ikke kan stå på for fullt.

Partiet viser til at lønnstilskudd har vært fremhevet som et viktig virkemiddel for å få folk i jobb av bl.a. et offentlig oppnevnt sysselsettingsutvalg.

– Dette må sees i sammenheng med andre tiltak som å gjøre det enklere for voksne å skaffe seg fagbrev, etter- og videreutdanning og mer desentralisert utdanning.

Det sier Høyres arbeids- og sosialpolitiske talsperson Henrik Asheim.

Med 600.000 utenfor arbeidslivet samtidig som bedriftene skriker etter arbeidskraft, mener han dette er et ideelt tidspunkt for å øke innsatsen.

– Vi må smi mens jernet er varmt, sier han.

Aftenposten retter: I den første versjonen av denne saken sto det at Regjeringen anslår at kommunene har fått 12–14 milliarder. Det riktige er 14–16. Saken ble oppdatert 03.06 klokken 22.33.