Politikk

Juseksperter: Langvarig praksis kan bli en fordel for Nav i en rettssak om fedrekvoten

Nav og Trygderetten har ment at fedre som har søkt om fedrekvoten for sent, skal miste foreldrepenger. At dette har vært en langvarig praksis, kan være en fordel for Nav i en rettssak.

Nav og Trygderetten har siden 2007 praktisert lovverket slik at fedre mister foreldrepenger hvis de søker «for sent». Langvarig praksis kan bli et argument i en rettssak. Det sier professorene Ingunn Ikdahl og Christoffer Conrad Eriksen. De jobber ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Som Aftenposten har omtalt, kan fedrekvotefellen havne i retten. Juseksperter trekker frem momenter som både kan tale til Navs fordel og til fedres fordel.

Gunnar O. Hæreid fikk støtte av Sivilombudet da han klaget på Navs avgjørelse om å frata ham 67 dager med betalt pappaperm. Han vil få fri rettshjelp om han går til sak mot Nav.

Nav og Sivilombudet er uenige om hva som er riktig lovforståelse her.

Siden det har vært et krav i loven om at permisjonen skal tas ut sammenhengende, har fedre måttet søke om å utsette fedrekvoten. Nav mener de har måttet frata fedre foreldrepenger hvis de har søkt om å utsette fedrekvoten «for sent». Nav har satt fristen til mors siste dag med lønnet permisjon.

– Nav har operert med vilkår om å søke innen en bestemt frist. Det er en innskrenkning i retten til foreldrepenger. Den mener vi det ikke er grunnlag for i loven, sa sivilombud Hanne Harlem til Aftenposten tidlig i juli.

Ikke opplagt hvem som vinner

Hverken Ingunn Ikdahl, eller Christoffer Conrad Eriksen, begge professorer ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener det er opplagt hvem som vinner frem i retten.

– Det rettslige grunnlaget for å kreve søknad innen en viss frist, er ikke krystallklart. Sivilombudets vurdering er nok best i samsvar med hvordan man i økende grad regner mor og far som begge å ha selvstendige, individuelle rettigheter til foreldrepenger, sier Ikdahl.

– Samtidig finnes noen holdepunkter for Navs praksis. Og denne praksisen har vært fast og klar lenge. Domstolene legger noen ganger vekt på slik fast praksis i tvilsspørsmål. Og de kan også komme til å gjøre det her, sier hun.

– Interessant å se hvilken argumentasjon som får gjennomslag

Både Sivilombudet og Nav tok opp dette med langvarig praksis i sine vurderinger. Høyesterett har tidligere vist til at man i strid om lovfortolkning har tatt hensyn til «langvarig, omfattende og konsekvent» trygderettspraksis.

Sivilombud Hanne Harlem har sagt at det er relevant, men hun mener det ikke veier tilstrekkelig tungt.

– Dersom staten ikke bøyer av i denne saken, blir det interessant å se hvilken argumentasjon som får gjennomslag, sier Eriksen.

Også han viser til at Høyesterett i tidligere saker har brukt trygderettens praksis for å tolke rettighetsbestemmelser innskrenkende.

– Likevel, uten grunnlag i lov eller forskrift, er det ikke på noen måte fritt frem for forvaltningen å stille krav til søknadsprosesser som kan hindre borgerne i å nyte godt av sine lovfestede rettigheter, sier han.

Han legger til at dersom det viser seg at Navs krav til søknadsprosessen bygger på en feilaktig rettsoppfatning, bør trygderettens praksis uansett få liten vekt.

Burde vært ordnet opp i forlengst

Ikdahl synes ellers at det burde vært ryddet opp i denne saken tidligere. Hun viser til at problemet med at fedre havner i denne fedrekvotefellen, har vært kjent lenge.

– Da forrige regjering i 2013 trakk tilbake et lovforslag som ville ha løst problemet, burde de sørget for at lovteksten ble klarere, sier hun.

Hun sikter til at Stoltenberg-regjeringen la frem et forslag om å fjerne kravet om sammenhengende permisjon rett før valget i 2013. Men det forslaget ble trukket av Solberg-regjeringen.

Først ved en lovendring i juni i år, ble loven endret.

Ikdahl påpeker at Nav for ti år siden gjorde endringer i informasjonen som ble sendt foreldre. Hensikten med det var å sikre at kravet om søknad innen en viss tid skulle være kjent.

– Vilkår som begrenser den enkeltes rett til ytelser bør imidlertid ha klart grunnlag i lov, så endringene i informasjonsbrevene burde blitt supplert med endring av lovteksten for å gjøre vilkåret tydelig, mener hun.

Domstolene kan avklare

– Når loven er uklar, er det primært domstolene som har som oppgave å avklare hva som er riktig forståelse av reglene, sier Ikdahl og fortsetter:

– Jeg mener at domstolene i for liten grad får anledning til å trekke grensene i uklare spørsmål på trygderettsfeltet, så dersom dette spørsmålet skulle komme for domstolene kan det også sees som et godt tegn for rettssikkerheten til trygdemottagere.

Politikere i flere partier i Stortings kontroll- og konstitusjonskomité har reagert på at Nav ikke bøyer seg for Sivilombudet.

Eriksen viser også til at det er klar forventning fra Stortingets side at forvaltningen retter seg etter ombudets uttalelser.

– Det gjelder også hvor forvaltningen ikke er enig med ombudet,» påpeker han.

Norsk politikk

Nyhetsbrev En gang i uka gir vår politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim deg sitt perspektiv på det viktigste som har skjedd i maktens korridorer.

Les mer om

  1. Fedrekvoten
  2. Pappaperm
  3. Foreldrepermisjon
  4. Domstolene