Trygdeskandalen kan ha 4100 ofre. Det kan ta år før feilaktig dømte får oppreisning.

Nav anslår at 4100 personer er ofre i trygdeskandalen. Kompliserte juridiske spørsmål gjør at det kan gå år før alle som er feilaktig dømt og har sonet i fengsel, får oppreisning.

For fem år siden ble Susanne Lindberg Bock (70) feilaktig dømt for å ha svindlet til seg 890.395 kroner. Hun sonet åtte måneder i fengsel.

– Hvordan i alle dager kunne dette skje, sier Susanne Lindberg Bock til Aftenposten på telefon fra sitt hjem i Århus.

Den danske kvinnen jobbet i 15 år som hjelpepleier i Norge, men ble etter hvert uføretrygdet og flyttet hjem til Danmark. Retten mente at hun unnlot å opplyse om at hun oppholdt seg i utlandet og dermed ikke fylte vilkårene for å motta arbeidsavklaringspenger.

I tillegg ble hun dømt til å betale tilbake 900.000 kroner, og Nav beslagla pensjonen hennes.

Hun har fortsatt ikke hørt noe fra Nav eller sett noe til pengene. Bocks advokat Øystein Storrvik forteller at de venter på avklaring i Høyesterett før de kan gå videre med saken. Den vil tidligst foreligge i juni i neste år.

– For min klient er det en tilleggsbelastning som hun sliter med å forstå, sier Storrvik.

Bock er skuffet over å måtte vente så lenge på gjenåpning av saken.

– Jeg håper jeg får pengene mine tilbake i min levetid, sier hun.

1100 personer er rammet av urettmessig tilbakebetalingskrav. 3000 personer kan være rammet av urettmessig stans eller avslag på ytelse. Arbeidet er ikke ferdig, og tallet kan bli høyere, opplyser Nav.

Aps saksordfører: – Må få oppreisning og bli kompensert

Hverken Nav, riksadvokaten eller stortingspolitikere kan så langt gi Aftenposten svar på spørsmål om hvem som skal vurdere størrelsen på oppreisningen til ofrene.

Flere peker på at ofrene antagelig selv må fremme oppreisningskrav overfor staten, og det kan først avgjøres når sakene er endelig avgjort ved domstolene.

Eva Kristin Hansen (Ap), saksordfører under Stortingets behandling av trygdeskandalen, er fortvilet over at det tar så lang tid å rydde opp i det som er kalt «en rettsskandale uten sidestykke».

– Det er ikke holdbart. Folk som er urettmessig behandlet, må få oppreisning og bli kompensert. Det er det ikke tvil om. Dette er den mest krevende saken jeg har vært borti i min tid på Stortinget, sier hun.

Tirsdag presenterer Finn Arnesen, professor i europarett og leder av granskingsutvalget, rapporten om hvordan trygdeskandalen kunne skje.

Signalene tyder på at utvalget vil påvise at både departementet, Nav, domstolene, Trygderetten, påtalemyndigheten og advokatstanden har sviktet.

Saken handler om at nye EØS-regler fra 2012 ikke ble implementert i Norge. Nav feiltolket trygdeforordningen (som gir rett til midlertidig å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land) og anmeldte trygdemottagere som hadde vært på reise i EU-land.

Ingen oppdaget den alvorlige tabben før Trygderetten i 2017 begynte å avsi kjennelser i strid med Nav, men basert på riktig lovforståelse. Likevel ble Nav-brukere feilaktig anmeldt, dømt og til og med sendt til soning i fengsel helt til september 2019. Først i oktober offentliggjorde myndighetene skandalen.

– Vi skylder de berørte og deres familier å komme til bunns i saken, slik at noe lignende ikke skjer igjen, sa daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie.

Uavklart rettstilstand

• Les også: Rettsusikkerhet er et store problemet

Trygdeskandalen berører alle statsmaktene, og opprydningen foregår nå i en rekke juridiske organer og institusjoner i inn- og utland. Rettstilstanden før 2012, da trygdeforordningen trådte i kraft, er fortsatt uavklart.

Høyesterett har bedt Efta-domstolen om en «rådgivende tolking» av EUs trygderegler både før og etter 2012. Først når den foreligger kan norske myndigheter endelig avklare sakene.

«Høyesteretts beslutning får store konsekvenser for påtalemyndighetens videre arbeid med sakene. Alle relevante saker må som utgangspunkt stilles i bero på det stadiet de nå befinner seg inntil det foreligger en avklarende avgjørelse i Høyesterett», skrev riksadvokaten til landets politimestre i juni.

Det betyr at ofrene må vente måneder og år på at lovens tunge hjul skal yte rettferdighet og sørge for eventuell økonomisk kompensasjon for tort og svie.

I Nav jobbes det for fullt med å gjennomgå og rette opp alle feilaktige vedtak etter 1. juni 2012.

– Må få kompensasjon for det de har vært gjennom

• Les også: Holder Erna Solberg ansvarlig for skandalen

– Vi antar at totalt 4100 personer er rammet av trygdeskandalen, sier Magne Fladby, leder for Navs innsatsteam.

Status pr. i dag er:

• 1643 personer er så langt avklart å være rammet av feiltolkningen.
• 849 personer har fått omgjort urettmessige vedtak om tilbakekreving.
• 989 personer har fått omgjort urettmessig vedtak om stans, avslag eller avkortning av ytelse.

(Noen av vedtakene er delvis omgjort, og noen personer overlapper i flere kategorier.)

Nav har så langt utbetalt 56 millioner kroner. I tillegg er det slettet gjeld på 55 millioner kroner. Prisen i form av feil vedtak, før de menneskelige kostnadene beregnes, er dermed på 111 millioner kroner.

SVs medlem i Stortingets kontrollkomité, Freddy André Øvstegård, sier at man må tenke på ofrene.

– SV forventer at ofrene skal få en oppreisning og rettferdighet for det de har vært gjennom. Det innebærer mer enn det som de urettmessig ikke har fått eller har måttet betale tilbake til staten. De må også få en kompensasjon for belastningen de har vært gjennom, sier han.

Over 80 saker kan bli gjenåpnet

Setteriksadvokat Henry John Mæland sier at det er vurdert gjenåpning av i overkant av 80 saker med rettskraftig dom. Sakene gjelder enten mottak av stønad etter 1. juni 2012 eller mottak av stønad både før og etter 1. juni 2012.

• 18 dommer angående arbeidsavklaringspenger er besluttet gjenåpnet.
• Påtalemyndigheten har begjært ytterligere 5 dommer gjenåpnet, men disse sakene er ikke ferdig behandlet av Kommisjonen.
• 32 dommer er stilt i bero og vil bli endelig vurdert for gjenåpning når det foreligger rettsavklaring ved Høyesteretts behandling av gjenåpnet sak.
• Påtalemyndigheten har vurdert 27 saker uaktuelle for gjenåpning

I alt ble 48 personer dømt til ubetinget fengsel som følge av feil rettsforståelse.