Politikk

MDGs Hulda Holtvedt tar et EU-oppgjør med venstresiden, miljøbevegelsen – og eget parti

MDGs Hulda Holtvedt står godt plantet på venstresiden, men refser både venstresiden og miljøbevegelsen for deres nei til EU. Hun mener EU er den fremste pådriveren for klimakutt, og at Norge må være villig til å avgi suverenitet til EU – av hensyn til klimaet. Foto: Morten Uglum

Å kutte klimagassutslipp overskygger alt. Hulda Holtvedt tilhører venstresiden i MDG og i norsk politikk, men slåss likevel for norsk EU-medlemskap.

  • Robert Gjerde
    Journalist

Den norske EU-debatten er tilnærmet død. På venstresiden er EU-medlemskap et ikke-tema.

Det synes Hulda Holtvedt (21) er helt sprøtt. Hun kjenner ikke godt til de steile frontene fra EU-avstemningene i 1972 og 1994. Hun er mest opptatt av å redde kloden.

– Klimakrisen er grenseoverskridende og løses kun ved forpliktende internasjonalt samarbeid. Miljøbevegelsen og venstresiden burde omfavne EU, sier Holtvedt, nasjonal talsperson i Grønn Ungdom (GU) og tredje vararepresentant for MDG på Stortinget.

Hun sier EU i dag er den fremste pådriveren i klimaforhandlingene – og drar Norge etter seg.

– Hvis vi mener alvor med å nå togradersmålet, må venstresiden og miljøbevegelsen legge vekk gamle forestillinger og slagord. Vi må være villige til å avgi suverenitet for å få forpliktende klimapolitikk. For Norge betyr det å gå inn i EU.

– Dessuten: De store utfordringene vi vil møte i dette århundret på migrasjon og skattlegging av globale selskaper, krever mer, ikke mindre forpliktende internasjonalt samarbeid. EU er den beste arenaen for det.

Hulda Holtvedt mener EUs rolle som «demokratisk og liberalt fyrtårn» blir viktig fremover i en «verden som blir mer innesluttet og autoritær». Derfor bør Norge gå inn, mener hun. Foto: Morten Uglum

Ap fjernet EU-ja i 2017

26 år etter at Norge sist sa nei til EU, er det kun Høyre som har programfestet ja til EU. I Venstre er som vanlig programkomiteen delt. Denne gangen går et knapt flertall (6–4) inn for at partiet skal si ja på neste landsmøte.

Ap sa ja i 1972 og 1994, men fjernet ja-standpunktet fra programmet i 2017. I fagbevegelsen er det økende motstand, anført av Fellesforbundet – LOs største forbund i privat sektor – som i fjor diskuterte utmeldelse av EØS.

I befolkningen har det vært nei-flertall i flere år.

I 1994 sto norsk miljøbevegelse samlet på neisiden, begrunnet i frykt for at EU-medlemskap ville stå i veien for offensiv miljøpolitikk.

Bildet er ikke mye endret i dag, selv om flere i miljøbevegelsen nå har et mer positivt syn på EUs miljø- og klimapolitikk.

MDG kan bli neste ja-parti

Holtvedts kritikk rammer også MDG, som har et ikke-standpunkt om EU. Heller ikke Grønn Ungdom har hun med seg.

På ungdomspartiets landsmøte i 2018 tapte Holtvedts ja-standpunkt hårfint for en resolusjon som likevel er positiv til EU som prosjekt, og som sier ja til EØS. Dermed er Grønn Ungdom nå på linje med moderpartiet.

Holtvedt tror MDG kan bli det neste partiet, eventuelt etter Venstre, som sier ja.

– Det er mange i MDG som ikke er enig med meg, men også stadig flere som er enig. Vårt standpunkt i Acer-saken viser at vi er et EU-positivt parti. MDG har ingen frykt for EU, slik andre partier har.

– Eide dreper EU-debatten

– Hvis MDG skulle si ja til EU, vil det kunne bli tre ja-partier: Høyre, Venstre og MDG. Kan det få betydning for hvilke partier MDG kan samarbeide med i regjeringsspørsmålet?

– Ikke hvis det er opp til meg. Jeg er blant dem i MDG som vil samarbeide til venstre. Men da med en moderne venstreside som sier ja til EU. Det blir f.eks. vanskelig å sitte i eller støtte en regjering som sier opp EØS-avtalen. Det mener et samlet MDG allerede i dag.

Hulda Holtvedt (MDG) mener EØS-avtalen har ført til at Norge har en mer ambisiøs miljøpolitikk enn landet ellers ville hatt. Foto: Morten Uglum

– Debatten i Norge handler om ja eller nei til EØS. Det er forskrudd. EØS-avtalen er en selvfølge. Vi må heller diskutere om vi skal ha en sterkere tilknytning.

– Tror du Norge blir medlem av EU i din levetid?

– Ja, det tror jeg. Det vil tvinge seg frem. Og jeg reagerer på at ja-folk som Espen Barth Eide i Ap og Hanne Skartveit i VG gang på gang sier at EU-saken er død, og at Norge ikke blir medlem i deres levetid. Slik bidrar de til å drepe debatten.

Hun vil ha en EU-debatt som ikke ledes av «høyrefolk i dress», men av folk som er «opptatt av klima og flyktninger».

– Det rommet kan venstresiden som ønsker et radikalt EU for rettferdighet og frihet, ta. Vi har helt andre visjoner for EU enn tradisjonelle ja-partier. Ja til EU er den nye idealismen!

– Kjemperart at venstresiden er mot Acer

Hun sier det bare er i Norge at venstresiden er imot EU.

– I EU slår venstresiden ring om EU, bl.a. fordi EU sikrer grunnleggende levekår og rettigheter for millioner.

Hulda Holtvedt mener venstresiden fører en «innadvendt EU-debatt» som bare handler hva Norge kan tape på å bli med i EU. Foto: Morten Uglum

Igjen trekker hun frem Acer, EUs tredje energimarkedspakke, som bl.a. harmoniserer reglene i energimarkedet.

– Utveksling av energi mellom land er helt avgjørende. Det er bare slik vi kan løse klimakrisen. For meg er det kjemperart at venstresiden er mot dette og samtidig sier de er opptatt av solidarisk klimapolitikk.

Les også

Over en million har sett MDG-klimapsykologens foredrag på nett. Han får mye av skylden for bråket i partiet.

Holtvedt sier det er lett å finne argumenter mot EU.

– Ja, det er mye høyrepolitikk i dag med privatisering og forbruksvekst. Men hvilket EU vi har, avgjøres av hvilke politikere som velges inn. De grønne i Europaparlamentet vokser og jobber systematisk for mer demokrati, bedre arealforvaltning og smart klimapolitikk. Vi må derfor inn i forhandlingsrommene, ikke stå utenfor og demonstrere.

«SV» i Danmark gløder for EU

Flere av SVs søsterpartier i Europa er positive til EU, bl.a. som arena for klimapolitikk. Danske SFs leder, Pia Olsen Dyhr, er f.eks. en varm EU-forsvarer. I SFs program heter det at «EU skal vise vei for hele verden og sikre en ambisiøs klimaplan».

Audun Lysbakken mener søsterpartienes analyse av EU er ganske lik SVs. Han sier SF er unntaket.

Danske SFs leder Pia Olsen Dyhr gløder for EU. Hun mener Danmark bør integreres enda sterkere i EU og fjerne flere av EU-forbeholdene som Danmark tidligere har vedtatt. Her er Olsen og hennes mann på vei inn til valglokalet under folketingsvalget i 2019. Foto: RITZAU SCANPIX / X02352

Han er uenig med Holtvedt.

– Du får ikke mer rettferdig fordeling eller bedre klimapolitikk av å flytte makt bort fra folk. EU lider av et stort demokratisk underskudd. Resultatet er at unionen svært ofte blir et redskap for kapitalkreftene til å få gjennomslag for mer markedsliberalisme.

I januar bekreftet Natur og Ungdom sitt EU-nei. Leder Therese Woie mener EUs verdier om frihandel og vekst ikke gir klimakutt.

– Et EU-ja ville være en uakseptabel ofring av lokal matproduksjon i jordbruket og miljøvennlig fiske.

– Når vi har så enorme verdier å bevare i Norge, er det ikke rart at mange i miljøbevegelsen her er mer skeptisk til EU enn miljøbevegelser i andre land, sier Woie.

Holtvedt etterlyser også en EU-debatt på venstresiden som handler om mer enn Norge.

– EU sikrer utdanning, jobb og demokratiske rettigheter for millioner av mennesker som lever i land som er dårligere stilt enn vårt. Da jeg møtte grønne politikere i Sverige under valgkampen der sa de at de ikke er med i EU først og fremst for Sveriges skyld. De er med for alle de andre landene som trenger EU mer enn Sverige gjør.

Les mer om

  1. EU
  2. MDG
  3. Miljø
  4. Klimaendringer
  5. Klimapolitikk