Politikk

LO- toppene samlet: Nevnte ikke lønnskrav med ett ord

LOs lønnsgeneral nevnte ikke kravet om «økt kjøpekraft» med ett ord under møtet i LOs representantskap i formiddag.

– Vi venter i spenning på rapporten fra Teknisk Beregningsutvalg, sier Fellesforbundets leder Jørn Eggum. Foto: Vidar Ruud

  • Thomas Spence

LOs representantskap diskuterte tirsdag formiddag årets lønnsoppgjør.

– Vi må gjennom disse forhandlingene sørge for at arbeidstagere i Norge får økt kjøpekraft, sa LOs lønnsgeneral, Fellesforbundets leder Jørn Eggum, da han overleverte kravene til Norsk Industri 10. mars.

Forventningene til et godt oppgjør var altså store blant arbeidstagerne i vinter.

Men to dager etter at kravene var levert, stengte regjeringen ned landet, og 400.000 personer ble brått kastet ut i ledighet eller permittering. Årets lønnsoppgjør ble utsatt.

Partene i frontfagene i konkurranseutsatt sektor gjenopptar forhandlingene 3. august.

Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor, er først ut og legger i stor grad rammen for alle andre grupper som forhandler senere.

Hva tåler norsk økonomi etter krisen?

Økt kjøpekraft eller disponibel reallønn er nettoinntekten man har igjen etter fratrekk av skatter og justeringen for prisstigning.

Spørsmålet nå er hva norsk økonomi, bedrifter og arbeidstagere tåler av lønnsøkning.

I mars sa Eggum at «overskuddene våre medlemmer var med på å skape i fjor, må komme som tillegg i år».

Hverken Eggums motpart i Norsk Industri, adm.dir. Stein Lier-Hansen, eller NHO-sjef Ole Erik Almlid vil si noe som helst om hva de mener norsk økonomi tåler av lønnsøkninger i år.

Norsk Industri har tidligere tatt til orde for å utsette hele oppgjøret til neste år. Det avvises av LO.

– Selv i usikre tider når vi vet så lite om fremtiden, er det viktig vi har et lønnsoppgjør. Dette er et hovedoppgjør, og behovet for endringer er stort i både Fellesforbundet og andre forbund, sa Eggum i formiddag.

Han pekte på behovet for såkalte tekstendringer i tariffavtalene:

– Vi er nødt til å få slutt på ulik forskuttering av sykepenger. Det praktiseres ulikt mellom ulike ansatte. Og vi krever at kortere velferdspermisjoner skal gjelde konferansetimer i barnehage, sa han.

  • Les også: Regjeringen spådde doblet vekst i kjøpekraft

– Venter i spenning

Når det gjaldt oppgjørets hovedinnhold, kroner og øre i lønningsposen, sa Eggum kort at forbundet venter « i spenning» på oppdatert rapport fra Teknisk Beregningsutvalg (TBU).

Eggum har tidligere høstet storm med uttalelser om at ansatte i offentlig sektor må moderere seg og ikke kreve større tillegg enn eksportbedriftene kan gi sine ansatte. I representantskapet manet han forsiktig til balanse mellom offentlig og privat sektor.

– Vi har stor respekt for at mange i offentlig sektor opplever at de fortjener noe ekstra i år. Det forstår vi. Fellesforbundet skal gjøre så godt vi kan. Så håper vi at vi har gjort de riktige tingene sammen, sa Eggum.

Tidligere på dagen sa Eggum til NTB at «Kravene står seg. Vi ser ingen grunn til å endre disse».

– Aldri vært flere uten jobb

I sin innledning nevnte heller ikke LO-leder Hans-Christian Gabrielsen konkrete krav. Han tegnet et dystert bilde av situasjonen i arbeidsmarkedet.

– Aldri tidligere har flere nordmenn vært ledige eller permitterte. Mange tusen går en usikker sommer i møte og vet ikke når de kommer til jobb, eller om arbeidsplassen er der, åpnet Gabrielsen.

Han orienterte om arbeidet med krisepakkene og varslet at virkningene av koronakrisen kan komme til å merkes lenge.

– 340.000 nordmenn er nå permitterte eller arbeidsledige. Det er ingen av oss gitt å si hvordan arbeidsmarkedet kommer til å se ut om ett år eller to, sa Gabrielsen og sammenlignet arbeidsløsheten med sementens iboende utfordring:

– Om den får lov å stivne og feste seg, er den nesten umulig å bli kvitt, sa han og krevde at kommunene får 20 milliarder i refusjon av ekstra kostnader og inntektstap.

I debatten etter sa Fagforbundets leder Mette Nord at LO har et «ansvar for folks inntekt står i forhold til prisstigningen». Men ingen andre av de over 100 deltagerne nevnte krav til oppgjøret.

Norges Banks forventningsundersøkelse for annet kvartal viser at både bedriftene og ansatte venter en betydelig svakere lønnsvekst enn ved årsskiftet.

I revidert nasjonalbudsjett er anslaget for lønnsvekst satt til 1,5 prosent i år, mot 3,6 prosent i statsbudsjettet som ble vedtatt i høst.

Les mer om

  1. LO
  2. Lønnsoppgjør
  3. Jørn Eggum

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    NHO legger opp til nulloppgjør for alle. Men sykepleiere ønsker eget koronatillegg.

  2. ØKONOMI

    Fellesforbundet avviser NHOs «null, null, null»

  3. ØKONOMI

    Det blir ikke streik - 1,7 prosent lønnsvekst

  4. ØKONOMI

    Fellesforbundet brøt lønnsforhandlinger like etter restart

  5. POLITIKK

    Industrien frykter tapte jobber uten utlendinger på plass

  6. ØKONOMI

    Ingen løsning i frontfaget – partene forhandler fortsatt