Politikk

Derfor er det vanskelig å lage en valgomat

De siste fire årene har flere partier nærmet seg hverandre. Det gjør det enda vanskeligere å lage en treffsikker valgomat.

Hvem skal man velge? Valgomaten kan kanskje hjelpe deg. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

En valgomat skal hjelpe deg med å sortere partier fra hverandre. Vi har mange partier i Norge og mange av dem ligger svært nær hverandre politisk. Det blir derfor stadig vanskeligere å lage valgomater.

Tar du Aftenpostens valgomat foran stortingsvalget 2017, kan du få ett av ni partier som resultat: Rødt, SV, Ap, MDG, Sp, KrF, Venstre, Høyre og Frp. Tar du testen i håp om å få vite at du bør stemme Pensjonistpartiet eller Liberalistene, vil du bli skuffet. Aftenpostens test konsentrerer seg om de største partiene.

Politisk journalist Solveig Ruud har laget Aftenpostens valgomat. Foto: Rolf Øhman

Flere partier har nærmet seg hverandre

Utgangspunktet for valgomaten er partienes programmer og den politikken de fører nasjonalt. Flere partier har nærmet seg hverandre i en rekke spørsmål siden forrige valg. Høyre har f.eks. endret syn på både fedrekvote og karakterer i barneskolen. Derfor er det en del problemstillinger fra forrige stortingsvalg som ikke lenger er like relevante. Valgomatene må altså lages på nytt foran hvert valg.

De siste fire årene har f.eks. SV og til dels Venstre nærmet seg Miljøpartiet De Grønne (MDG) i synet på utfasing av olje- og gassnæringen. SV har også nærmet seg Rødt i en del saker. Og flere partier har inntatt samme standpunkt som Sp i synet på om kommuner bør tvinges til å slå seg sammen.

Vi har mange partier i Norge, og avstanden mellom dem er liten i flere saker. Foto: Schrøder, Tor Erik / NTB scanpix

Noen som passer for deg? Her kan du ta Aftenpostens partitester.

Geografiske forskjeller i hvert parti

Et annet moment som bidrar til at det er utfordrende å lage en valgomat, er at velgere internt i et parti kan innta litt ulike standpunkter til en sak ut ifra hvor de bor. Ulvestriden er et godt eksempel på det.

Hvordan formulerer man da et «ulve-spørsmål» i en valgomat når man skal forsøke å skille velgerne? Det finnes det ikke noen fasit med to streker under. Men i den nye valgomaten til Aftenposten har vi landet på et synspunkt som bare to partier i utgangspunktet er enig i.

Hvem er mot tidlig innsats?

I arbeidet med å utarbeide en valgomat leter man etter standpunkter som skiller partier. Derfor finner du ingen påstand om at «tidlig innsats er viktig i skolen» eller «arbeid til alle bør være sak nummer én». De fleste vil mener at de er enig i slike formuleringer, og da egner de seg ikke i en valgomat.

Mange vil sikkert savne en rekke temaer, men slik blir det når utgangspunktet er problemstillinger som skiller partier. Valgomaten er ikke ment som noen meningsmåling som skal teste dine standpunkter i alle saker.

Temaene i valgomaten skal helst være aktuelle og bør være forholdsvis lette å ta stilling til. De som trenger mer informasjon om et tema, kan klikke på «mer info». Kanskje oppfatter du noen problemstillinger som sære: Men de er viktige for velgere i noen av partiene.

Årets valgomat inneholder ikke de samme påstandene som den forrige.

  • Vi sjekket hvem den typiske velgeren til de ulike partiene er. Kjenner du deg igjen?

Fakta sjekkes med partiene

Etter at ulike påstander er plukket ut og forsøkt kodet med «enig» eller «uenig» og hvor viktig den er for de ulike partiene, tar vi en sjekk med sentrale politikere og/eller sentrale rådgivere i alle partiene. Det fører til noen korrigeringer.

Markeringen av hvor viktig en sak er for de ulike partiene, er til dels basert på skjønn.

Vektingen av viktighet i valgomaten byr imidlertid også på noen problemer: Det er vanskelig å vite hvordan folk tenker når de tar en valgomat. Et Rødt-forslag kan fortone seg som «helt på siden» – men likevel viktig å unngå – for noen i Frp. Er det da viktig for sistnevnte – eller ikke?

Alle påstandene i valgomaten fylles ut med hvert partis standpunkt og hvor viktig saken er for de ulike partiene.

Valgomatene tester ikke aversjoner

En valgomat er til slutt et puslespill av påstander og kompliserte utregninger. Men partivalg kan være et resultat av følelser, både for enkeltsaker og for enkeltpersoner. Og for å gjøre det enda mer komplisert: Partivalg tas også på grunn av aversjoner og antipatier.

Noen misliker bønder, andre LO og atter andre igjen liker ikke «kristne moralister» eller «fine Høyre-folk». Slike holdninger påvirker partivalg – men kan ikke måles i vår valgomat.

Du får god forklaring til slutt

I en test med bortimot 30 spørsmål er det vanskelig å få kartlagt et tilstrekkelig antall særegenheter ved ni partier. En lillavelger – litt enig med Ap og litt med Høyre – kan derfor ende opp som f.eks. KrF-velger selv om vedkommende er uenig i et par av KrFs profilsaker.

Men heldigvis treffer valgomaten for mange. Vi håper den er til nytte for deg. Og forstår du ikke hvorfor du endte med det partiet du gjorde, kan du nå klikke deg nedover og se hva du mener og hva de ulike partiene mener om hver påstand.

Lykke til – og godt valg!

Er du interessert i valgkampen? Da er kanskje disse sakene noe for deg.

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Stortingsvalg 2017