Siv Jensen kan ta en Kristin Halvorsen

NYHETSANALYSE: Dersom stortingsflertallet nå går inn for å ta imot flere kvoteflyktninger enn Siv Jensen kan akseptere, kan hun gjøre som Kristin Halvorsen gjorde i 2008 - trekke i Regjeringens «nødbrems». Da som nå, handlet det om innvandring til landet.

– Debattene i Regjeringen nådde et punkt som gikk på prinsippene løs, og da var det bedre å ta dissens.

Ordene kom fra SV-leder Kristin Halvorsen 3. september 2008. Da hadde ordet krise virret i luften en stund. Ordet «dissens» løste problemet.

Syv år er lenge i politikken. Derfor har kanskje de fleste glemt hvordan den politiske situasjonen var i Norge i starten av september 2008, få dager før Lehman Brothers gikk konkurs og finanskrisen skyllet inn over Norge og resten av verden.

Opphetet situasjon med motsatt innfallsvinkel

Før alle de økonomiske kurvene begynte å peke nedover, var det to piler som pekte oppover i Norge – og gjorde det svært vanskelig for de tre rødgrønne partiene.

• Frp steg mot himmels, var landets største parti og vippet over både 30-tallet og 32-tallet i flere meningsmålinger.
• Også innvandringen av asylsøkere til Norge pekte oppover. I 2007 kom det 6500 asylsøkere til Norge, høsten 2008 spådde man at antallet ville bli 15.000 det året.
• Det var imidlertid en annen pil som pekte motsatt vei: Aps oppslutning.

Ap ville stramme inn

I denne situasjon mente daværende Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg at det var nødvendig å få ned antall asylsøkere. Han ville stramme inn — og hadde stortingsflertallet på sin side, men ikke en samlet regjering.

Høyre og Frp – som satt i opposisjon – ivret for å stoppe asylstrømmen, og Frp unnlot ikke å si svært tydelig fra om det.

Men SV satt i den regjeringen Ap ledet. Og SV var like mye mot å stramme inn som Frp var for å gjøre det.

Med andre ord var dette en sak med sprengkraft i Regjeringen.

Klin umulig å gå med på dette

– Det er selvsagt klin umulig for SV å gå med på dette, sa SVs innvandringspolitiske talsmann Rolf Reikvam om Aps forslag til innstramminger. De gikk på SV-sjelen løs. Han var sjokkert og brukte ord som «inhumant» om innstrammingsforslagene og mente det var «forferdelig ufint» av Stoltenberg å fremme flere av forslagene.

– Den kristen-humanistiske tankegang er på retur når vi innlater oss på en slik politikk. Norge fremstår som en nasjon av velfødde mennesker som ikke evner å se nøden i verden, en nød skapt av krig og konflikt der vestlige land er involvert, sa han og siktet til Irak og Afghanistan.

Men Ap, som følte pusten fra Frp i nakken, ville ha gjennom en mer restriktiv politikk.

På prinsippene løs – og dissens

Tredje september 2008 hasteinnkalte Regjeringen til pressekonferanse. Daværende arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen og statsminister Jens Stoltenberg presenterte en liste på 13 tiltak som alle hadde til hensikt å dempe asylstrømmen til Norge.

SV tok dissens og stemte mot åtte av dem. Sp, der det også var motvilje mot noen av forslagene, støttet Ap.

– En alvorlig situasjon, sa Kristin Halvorsen om den rødgrønne splittelsen.

10.000 kvoteflyktninger til besvær

Flere i Frp uttaler seg nå slik SV den gang gjorde – at det går på prinsippene løs. Men mens SV kjempet mot innstramminger, kjemper Frp nå mot å ta imot langt flere kvoteflyktninger enn partiet kan forsvare. Frp mener det allerede strakte seg langt da det i budsjettavtalen i fjor høst gikk med på krav fra Venstre og KrF om å ta imot 500 flere kvoteflyktninger enn Regjeringen foreslo.

Foreløpig har hverken Høyre og Frp gått med på 10.000 kvoteflyktninger til Norge, men etter KrFs landsmøte denne helgen vil situasjonen være slik at Ap, SV, Sp, Venstre og KrF er for å ta imot så mange. Antallet dreier seg om hvor mange man tilsammen kan ta imot i år og neste år.

Når det reviderte budsjettet er lagt frem i neste uke, begynner forhandlingene for fullt. Det er bl.a. et budsjettspørsmål.

Paralleller og forskjeller

SVs situasjon i 2008 har klare paralleller til Frps situasjon i 2015. Begge er fløypartier og asyl- og flyktningepolitikken er svært viktig for dem.

Men situasjonen er ikke helt lik. I 2008 hadde vi en flertallsregjering, og det var intern strid i regjeringen. Nå er det uenigheten mellom samarbeidspartiene KrF og Venstre og regjeringspartiet Frp som er hovedutfordringen. Men nå som dengang er det splittelse i den styrende blokken - og mulighet for annet flertall.

Nå vet KrF og Venstre at de kan bli enige med resten av opposisjonspartiene. Nærmer det seg et asylkompromiss som Høyre kan akseptere, men ikke Frp, har Siv Jensen en mulighet til å trekke i nødbremsen - å ta dissens.

Benyttet flere ganger da de rødgrønne styrte

På Stortinget er det nå noen som undres på om Frp kan komme til å ta dissens hvis antall kvoteflyktninger flertallet vil ta imot "går på prinsippene løs". Men ingen vet om Frp vil benytte seg av en slik mulighet.

I den rødgrønne regjeringen ble det altså gjort, ikke bare i den nevnte saken. Tre ganger tok SV og Sp felles dissens. Alle tre gangene ville Ap akseptere EU-direktiver de var imot: vikardirektivet, tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet.

I tillegg tok to Sp-statsråder dissens mot å gi lesbiske adgang til assistert befruktning da ekteskapsloven ble endret. Tar man dissens, trekker man i nødbremsen og forlater toget. Etter et kort stopp hopper man på igjen og blir med på ferden videre.