Bellona tapte i Brussel: Leterefusjonsordningen utgjør ikke statsstøtte
Den norske leterefusjonsordningen for oljeindustrien utgjør ikke statsstøtte, har EØS-tilsynet ESA avgjort. Bellona sier de er skuffet.
EFTAs overvåkingsorgan for EØS-avtalen har nå avsluttet sin innledende undersøkelse av Miljøstiftelsen Bellonas klage mot ordningen.
– ESAs konklusjon er at den årlige tilbakebetalingen av skatteverdien på kostnader som oppstår i letefasen av petroleumsutvinning, såkalt leterefusjon, ikke utgjør statsstøtte, skriver tilsynet i en pressemelding onsdag.
– Vi er skuffet og til dels uenig. Men vi har gjort et viktig arbeid for å øke forståelsen for hvordan ordningen virker. Hele statsstøtteregelverket skal revideres i 2021. Konsultasjonsprosessen starter nå. Vi vil selvsagt peke på denne avgjørelsen og bruke til å øke presisjonsnivået om hvordan det skal endres. På den måten har det vært nyttig, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Han legger til at miljøstiftelsen nå skal gå igjennom kjennelsen fra ESA med stiftelsens jurister før de kommenterer denne nærmere.
Næringen fornøyd
Kommunikasjonsdirektør Tommy Hansen i bransjeorganisasjonen Norsk Olje og Gass er derimot mer fornøyd med ESAs konklusjon.
– Dette er som ventet. Det er viktig for letevirksomheten, fordi dette likebehandler de som er i og de som ikke er i skatteposisjon. Vi er glad for dette. Det som er bra for våre medlemmer er bra for Norge, sier Hansen.
- Kommentator Andreas Slettholm: Nye oljetanker i opprørt vann
Leterefusjonsordningen ble innført i 2005. Målet var å få opp aktiviteten på sokkelen. Frem til 2016 hadde staten utbetalt mer enn 100 milliarder kroner i refusjon.
I henhold til norske lover kan selskaper med skattbar inntekt trekke fra kostnadene ved leting, et nødvendig skritt på vei mot petroleumsutvinning.
Leterefusjons ordningen
Oljeselskaper som ikke har skattbar inntekt, kan fremføre slike utgifter med rentekompensasjon til senere år, eller be om en årlig tilbakebetaling tilsvarende skatteverdien av disse kostnadene.
Det var Bellona som klaget leterefusjonsordningen inn for ESA. Miljøstiftelsen mener ordningen utgjør ulovlig statsstøtte ved at den gir selektive fordeler til enkelte foretak.
– Dette bidrar til at staten tar en enorm risiko ved å stimulere til økt leting etter olje og gass i en tid da dette vil bli mindre og mindre lønnsomt å produsere, sa Bellonas Frederic Hauge i en kommentar til klagen høsten 2017.
Men ESA konkluderer med at tiltaket ikke er selektivt ettersom det er tilgjengelig for alle selskaper på lik linje. Et tiltak regnes ikke som statsstøtte etter EØS-reglene, hvis det ikke er selektivt, heter det fra ESA onsdag.
Politisk het potet
Leterefusjonsordningen er en politisk het potet.
Venstre, Miljøpartiet de Grønne, SV og Rødt er imot leterefusjonsordningen. KrF har en mer nøytral formulering om å gå igjennom petroleumsskatten blant annet med et blikk på klima.
I regjeringsplattformen står det ikke noe om å endre petroleumsskatten.
Ordningen kommer til å bli tema når Ap i begynnelsen av april samles til landsmøte i Oslo. AUF har allerede varslet at det vil ta opp denne ordningen og utbyggingen av Lofoten, Vesterålen Senja som også blir et stridstema.
Aps energipolitiske talsperson Espen Barth Eide høstet storm da han i et intervju med Klassekampen antydet at man også burde diskutere leterefusjonsordningen. Dette førte til skarp kritikk fra blant annet Frp og Høyre som mente dette skapte usikkerhet for hele bransjen.
