Abid Raja ber styret vurdere om DNB-Bjerke må gå av

• Det er blitt typisk norsk at det å ta ansvar er å bli sittende, sier Venstres Abid Raja. Flere partier er sterkt kritiske etter DNB-redegjørelsen.

-Med det som har kommet frem, mener jeg næringsminister Monica Mæland må eksplisitt be styret om å vurdere Bjerkes stilling. Er de ikke i stand til det må hun sette styret i stand til det, sier stortingsrepresentant Abid Raja (V) til Aftenposten.

Mandag ettermiddag holdt DNBs konsernsjef Rune Bjerke og styreleder Anne Carine Tanum pressekonferanse om Aftenpostens Panama papers-avsløringer.

Hovedkonklusjonene var:

• DNB-styret har full tillit til Rune Bjerke som konsernsjef.
• Bjerke mener selv forholdene som har forekommet er kritikkverdige, mener understreker at det ikke har skjedd noe ulovlig.
• I arbeidet med redegjørelsen har DNB funnet to eller tre brudd på interne retningslinjer. Alle disse skjedde i 2006-2008.
• En medarbeider i DNB Luxemburg fikk sparken i 2008 på grunn av tvilsom praksis.
  Stortingspolitikere fra flere partier er sterkt kritiske etter redegjørelsen om DNBs befatning med skatteparadiser.

Få med deg hele vår dekning av pressekonferansen her:

Les også:

— Har ikke tatt alvoret inn over seg

— Bjerke har ikke tatt alvoret inn over seg, og han nærmest sier at fordi han ikke visste noe om det direkte så er han også ansvarsfri. Han sier da egentlig at så lenge man som toppsjef ikke vet noe om det direkteer man også ansvarsfri, mener Venstre-representanten som sitter i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Raja sier Bjerke har hatt en rekke anledninger til å gå inn i materien i perioden 2007–2014 uten å ta grep. Han reagerer også på at styret ikke tar tydeligere grep men kun presenterer en «vi ber han vurdere»-tiltaksliste.

- Det er blitt typisk norsk at det å ta ansvar er å bli sittende, og at ingen skal få noen konsekvenser – det må det bli slutt på, sier Raja.

• Les deg opp på DNB-avsløringene her:

KrF: Styret fremstår tafatt

KrFs parlamentariske nestleder i KrF Line Henriette Holten Hjemdal mener styret i DNB frem står tafatt.

— Jeg synes det er for liten erkjennelse, både i toppledelsen og i styret, av hvor alvorlig saken er, sier,Hun begrunner dette med at den siste ukens avsløringer gjennom Aftenposten viser at «tilliten til DNB er kraftig svekket.»

— Redegjørelsen og pressekonferansen viser at det har vært en tilrettelegging av bruk av skatteparadis. Det er et grovt etisk svik. Det er alvorlig dersom det har gått under radaren for konsernledelsen, sier hun.

- Burde noen ha trukket noen andre konklusjoner enn de som kom?

- Jeg synes styret fremstår som tafatt når det begrenser seg til å be konsernsjefen vurdere fire forhold, sier hun.

Kritisk til tiltakslisten

Styret ber konsernsjefen vurdere organiseringen av virksomheten i Luxembourg, og da spesielt «private banking»-virksomheten.

Styret har også gitt ham i oppdrag å vurdere tjenester som kan «reise omdømmemessige problemstillinger» og å vurdere ledelse av – og kontroll med – utenlandske datterselskaper.

I tillegg foreslår styret at det sammen med konsernets revisor skal vurdere kompetansen og ressursene til internrevisjonen.

— For at DNB skal gjenvinne tillit hjelper det ikke med vurderinger, som kan føre til ulike utfall, sier hun og påpeker at det skulle kommet en tydeligere bestilling om at «dette er så alvorlig, at her legger vi om», sier hun.

Les også:

SV: – Ufullstendig redegjørelse

SVs finanspolitiske talsmann Snorre Valen, mener DNBs redegjørelse og forklaringen til Rune Bjerke rundt detaljene, var ufullstendig:

— Det var lite nytt. Det er flere ting vi trenger å få svar på. Hvilke andre skatteparadiser har DNB hatt tilbud i? Det er rart de ikke opplyser om det, mener Valen.- Både Cayman Islands og Seychellene er det NRK og Aftenposten som har løftet frem. Og så må man jo spørre seg om dette: Dersom det ikke er skjedd noe ulovlig her, sendte DNB allikevel ut brev om skatteamnesti for sine kunder. Hvorfor gjorde de i så fall det?

— Og så er det jo også hva DNB har tenkt å gjøre. De skal gå igjennom rutinene. Men hvis skatteparadis er tema, fra 2007 og utover og ingen i DNB lurer på hva de selv tilbyr, er det ganske spesielt, sier Valen.

- Finanstilsynet var fornøyd med det vi gjorde, sa konsernsjef Bjerke. Er det grunn til å gå igjennom Finanstilsynet?

— Ja, jeg mener det. Vi må gå igjennom det mandatet på generelt grunnlagt. Ha et mer aktivt intervenerende finanstilsyn. Når det er snakk om en gråsone som her, burde tilsynet mer aktivt ha trukket opp grensene. Jeg har ikke inntrykk av at det er skjedd her.

Les også denne kommentaren fra Aftenpostens sjefredaktør om DNB-avsløringen:

Ap: Burde hatt informasjonen før

Aps finanspolitiske talsperson Marianne Marthinsen tror Panama Papers og DNB-saken vil få konsekvenser for Stortingets arbeid med ny skattereform.

— Er dette en troverdig redegjørelse?- Det er i hvert fall en redegjørelse holdt i stort alvor, hvor Rune Bjerke innrømmer brudd på flere interne retningslinjer. Det mest kritikkverdige er at han ikke har fått det virkelighetsbilde han tegnet i dag på et tidligere tidspunkt, sier Marianne Marthinsen, finanspolitisk talskvinne i Ap.

Hun sier det ikke er holdepunkter for noe annet enn at Rune Bjerke ikke kjente til det som skjedde, men legger til følgende:

- Å unngå å stille spørsmål man burde ha stilt, for så senere å si at man ikke visste, er ikke godt nok, sier hun.

Ifølge Bjerkes redegjørelse er to involverte på Luxembourg-kontoret allerede ute at virksomheten. En er sagt opp, og en annen har sluttet.

På spørsmål om saken burde få konsekvenser for noen i DNB i dag, svarer Marthinsen slik:

— Jeg er helt sikker på at saken får konsekvenser for interne rutiner i DNB. Den må også få konsekvenser for eierskapsdialogen mellom næringsministeren og Næringsdepartementet, sier hun.

Etterlyser lovendringer som gir mer åpenhet

Hun presiserer også at hele Panama-saken må få konsekvenser på Stortinget, der finanskomiteen nå jobber med skattereformen.

— Vi må ta tøffere grep rent lovmessig. Spørsmålet er om selskaper skal få utvidet opplysningsplikt, sier hun og nevner at det kan bli aktuelt å be selskaper opplyse om hensikten med et skattearrangement.

— Har man en forretningsmessig begrunnelse for å operere som man gjør, er det greit, sier hun og legger til at man også bør drøfte advokaters taushetsplikt i skatteplanlegging og tilretteleggerne – altså bankenes – opplysningsplikt overfor myndighetene.

— DNB har jo ikke gjort noe ulovlig, men lagt til rette for at kundene kan gjøre noe ulovlig. Spørsmålet om aggressiv skatteplanlegging kan bare løses med finansielle åpenhet. Det er først når man får oversikt over pengestrømmene og transaksjonene at det faktisk er mulig å ettergå dem, sier hun.

Les også:

Mæland vil ikke kommentere

Næringsminister Monica Mæland (H) vil ta seg tid til å sette seg inn i DNBs redegjørelse før hun kommenterer den.

Finanspolitisk talsmann i Høyre, Svein Flåtten, mener det er grunn til å gå både Finanstilsynet og Næringsdepartementets tilsyn med DNB på slutten av 2000-tallet nærmere etter i sømmene.

— Var dette en fullgod forklaring fra DNB?

— Jeg håper den er uttømmende, fordi det som nå ville være uholdbart, er om det skulle dukke opp noe mer.

- Godtar du konsernsjef Rune Bjerkes forklaring eller har du flere spørsmål ved den?

— Det høres ut som om det er slik det har vært, men om flere i DNB burde ha hørt alarmklokkene, er vanskelig å si. Forklaringen går på at dette var Luxemburg-avdelingens ansvar, og at man ikke kjente til det videre oppover. Det får vi da bare lytte til. Det vil alltid være vanskelig å måle måten de agerte på den gang i forhold til situasjonen i dag.

— Så var det en ganske alvorlig sak, der. Brudd på internrevisjonsinstruksen. Den som reviderte drev også frem dette. Jeg er veldig glad for at konsernsjefen er veldig klar på at dette hverken kan forsvares eller unnskyldes. Han har gitt en redegjørelse og så får næringsministeren lese den. Det er hun som har bedt om den. Men viktig at den er uttømmende.

- Rune Bjerke opplyste at Finanstilsynet var «fornøyd med det vi gjorde». Er det grunn til å gå Finanstilsynets handlemåte den gang nærmere etter i sømmene?

— Det avføder nye spørsmål. Når dette kom opp i 2007 og finansministeren sa det hun sa om dette. Hva foretok den største eieren seg? Næringsdepartementet? Dette vet vi ingenting om.

- Ville det være naturlig at Næringsdepartementet ser på sin egen forhistorie?

— For allmennheten vil det være interessant å vite om departementet hadde et skarpere øye til det som er komme frem, eller overlot det til andre.

- Styrelederen sier at hun fortsatt har tillit til Bjerke. Har du?

— Jeg legger meg ikke opp i det. Dette er det styret som vurderer.