Politikk

KrF kan bli i opposisjon helt frem til 2021-valget

Knut Arild Hareide advarer Erna Solberg. Hun kan ikke regne med at KrF legger kursen i borgerlig retning før valget i 2021.

Stemningen var god da KrF holdt sin oppsummerende pressekonferanse før sommeren torsdag, men denne ledertrioen er dypt splittet om hvilken side KrF skal velge i politikken og – ikke minst – når. F.v. andre nestleder Kjell Ingolf Ropstad, partileder Knut Arild Hareide og første nestleder Olaug Bollestad. Foto: Hernæs Brandsø, Sara / NTB scanpix

  • Robert Gjerde
    Journalist

I vinter var det et trykk i KrF for at partiet måtte velge side i politikken – og at det hastet. Det var rett etter at KrFs gamle parkamerat Venstre hadde trådt inn i regjeringen i januar og KrF ennå pleide sårene etter tidenes dårligste oppslutning i et stortingsvalg.

Nå sier Hareide til Aftenposten at KrF står foran flere alternative utganger og at et scenario kan være at samarbeidsspørsmålet ikke landes før i 2021.

I april, på KrFs landsstyremøte, lanserte Hareide og partiledelsen den store partisamtalen for å tydeliggjøre KrFs politikk. Frem til september i år skal KrF-ere landet rundt drøfte hva som skal være KrFs politiske prosjekt, basert på et varmere samfunn og kristne røtter.

På landsstyremøtet tok flere fylkesledere til orde for at også valg av side i politikken må komme i år, som en direkte følge av tydeliggjøringen av politikken.

Andre nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, er også utålmodig og sa i et intervju med NTB torsdag at det bør besluttes i løpet av året hvem KrF skal samarbeide med.

Hareide sier nå at en beslutning i samarbeidsspørsmålet kan komme så sent som 2021.

Erna Solberg må kanskje vente til 2021 til hun får vite om Knut Arild Hareide og KrF velger høyresiden – eller venstresiden. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

– Vi har ikke sagt at vi skal velge side nå

Knut Arild Hareide sier til Aftenposten at det kan komme en avklaring i år, men at det godt kan være en avklaring på at dagens situasjon fortsetter.

– Det er også en form for avklaring at vi ikke avklarer dette nå, men fortsetter i denne situasjonen videre.

Han sier at det internt i partiet er en opplevelse at KrF i løpet av året må foreta noen valg.

– Vi har ikke sagt at vi skal velge side nå, men at vi skal foreta noen avklaringer. Og da er det flere ulike alternativ, for eksempel at vi blir i den situasjonen vi er i nå, eventuelt at vi gjør det på en litt annen måte. Men det er bare ett alternativ. Jeg vil ikke utelukke noen alternativer.

– Det er ikke noe hastverk med å velge side?

– Jeg vil ikke svare ja eller nei på det, men situasjonen du skisserte (med at vi ikke avgjør samarbeidsspørsmålet før i 2021) er også en av opsjonene partiet har. Men det ligger ikke i dette at jeg prefererer det ene aller andre.

Det eneste som er klart er at vi ikke kan være i samme posisjon før valget i 2021 som vi var i 2017, sier han.

Da var KrF det eneste sentrumspartiet som hverken hadde valgt regjering eller opposisjon.

KrFs egen evaluering av valgkampen i fjor slo også fast at det dårlige valget skyldtes at partiet manglet et politisk prosjekt og at samarbeidsvedtaket ble ødeleggende.

KrF gikk nemlig til valg på at regjeringssamarbeid med Frp var uaktuelt. Samtidig ville partiet ha Solberg som statsminister, men uten at partiet ville utelukke at Solberg-regjeringen kunne felles og bli erstattet av en Ap-ledet regjering.

Velgere heller mer mot høyresiden i sentrale spørsmål

KrF er dypt splittet i samarbeidsspørsmålet.

Mens de fleste i KrF fortsatt antar at det sitter langt inne for flere i ledelsen – deriblant Hareide, men også første nestleder Olaug Bollestad og generalsekretær Hilde Frafjord Johnson – å gå i regjering med Frp, er andre nestleder Kjell Ingolf Ropstad langt mer positivt innstilt til dette.

Samtidig viser interne målinger at grunnfjellet til KrF består av velgere som heller mer mot høyresiden i flere sentrale spørsmål.

Noe av bakteppet for Hareides nye signaler er erfaringene KrF har gjort seg gjennom vinteren og våren. Torsdag kunne Hareide legge frem en skryteliste på 40 KrF-gjennomslag på Stortinget - fra rollen som opposisjonsparti.

KrF fikk gjennomslag for bl.a. evaluering av seksårsreformen i skolen, en barnehagenorm, en lærernorm og styrking av tilskudd til kirken og trossamfunn.

Partiet fikk også mye oppmerksomhet som vippeparti i sakene om mistillit til stortingspresident Olemic Thommessen og Sylvi Listhaugs statsrådsavgang.

Det kan ende med at KrF ikke velger side i politikken før på landsmøtet våren 2021.

Avviser venstredreining

Hareide avviser at KrF det siste året har beveget seg mot venstre, slik bl.a. Trine Eilertsen i Aftenposten har skrevet.

– Det opplever jeg er feil. Vi går i KrF-retning. To dager etter at Eilertsen mente det viste en undersøkelse i VG at vi stemmer sammen med Regjeringen flere ganger nå enn i forrige periode, sier Hareide.

I NRKs Politisk kvarter torsdag snodde Hareide seg unna spørsmål om han fortsetter som leder dersom KrF går i regjering med Frp.

– Kan du lede KrF i regjering med Frp, Hareide?

– Det er ikke sikkert jeg vil være enig i ett og alt som KrF beslutter, men jeg kjenner meg frisk og rask og har lyst til å fortsette som leder.

– Så du fortsetter som leder selv om KrF og Frp skal regjere sammen?

– Vi tar de valgene vi tar i fellesskap. Og jeg skal ikke stille spørsmål ved min egen lederposisjon. Det får eventuelt andre gjøre.

Les mer om

  1. Knut Arild Hareide
  2. Politikk
  3. Kristelig Folkeparti (KrF)