Politikk

Offentlig utvalg: Varsling er lønnsomt. Kan spare samfunnet for inntil 12 milliarder kroner.

Varslerutvalget foreslår flere tiltak for å styrke vernet for dem som sier ifra om kritikkverdige forhold på jobb eller ellers i samfunnet.

– Det er store samfunnsgevinster ved varsling, sier leder av Varslerutvalget, Anne Cathrine Frøstrup. Foto: Bøe, Torstein / NTB scanpix

  • Thomas Spence

Opprettelse av en egen lov og et eget ombud for å styrke varslernes interesser er to av tiltakene fra utvalget.

– Vi har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av verdien av varsling. Det er store samfunnsgevinster ved varsling, sier utvalgets leder Anne Cathrine Frøstrup.

Utvalget leverte sin rapport til Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) 15. mars.

– Dessverre ser vi at mange vegrer seg for å varsle om kritikkverdige forhold, ikke minst fordi de er redde for represalier, eller de vet kanskje ikke hvordan de skal gå frem, kommenterer statsråden i en e-post.

Varslere kan rammes av hevn

Ifølge Frøstrup går det bra med de fleste varslere.

– Men det kan også gå ille, riktig ille med varsleren selv om varsler har rett i påstanden om kritikkverdige forhold. Vi trenger derfor et ombud, noen varsler kan gå til, få veiledning og råd og diskutere situasjonen med, sier Frøstrup.

Hun viser til at selv om det trer i kraft «et vern mot gjengjeldelse ved varsling», opplever mange likevel gjengjeldelse.

  • Les også: Varsling gjelder bare «kritikkverdige» forhold

Ombud vil være «varslerens venn»

– Et ombud vil være «varslerens venn», en med særskilt kompetanse som også kan være varslernes vaktbikkje i samfunnet, sier hun.

Oslo Economics har beregnet at samfunnet sparer mellom 500 millioner kroner og 12 milliarder kroner årlig på grunn av at varslere melder fra om ulovlige eller kritikkverdige forhold.

Hvert år blir anslagsvis mellom 18.000 og 60.000 kritikkverdige forhold rettet opp etter varsling.

– Tenk hvor mange internrevisorer, tilsynsmedarbeidere og kanskje politifolk som må ansettes dersom disse forholdene skal avdekkes på andre måter. Tiltakene utvalget har foreslått beløper seg til mellom 100 og 300 millioner kroner årlig. Mye penger, men etter Varslingsutvalgets syn, vel investert, sier Frøstrup.

Utvalget foreslår også at adgangen til oppreisning og erstatning til varslerne bør utvides, og at nivået på erstatningene bør heves. De ønsker ikke å innføre en belønningsordning for varslere.

– Ombudet vil være konfliktdempende

Et enstemmig utvalg foreslår at det opprettes et nasjonalt varslingsombud.

– Hovedoppgaven bør være å gi veiledning og støtte til varslere, den eller de det varsles om, arbeidsgivere, tillitsvalgte og verneombud. Slik veiledning kan være konfliktdempende og bidra til tidlig avklaring av om det er en varslingssak eller ikke, heter det i rapporten.

Flertallet mener at det i tillegg er behov for en egen lov om varsling som skal inneholde regler om et varslingsombud og en varslingsnemnd.

«Nullvisjon»

Utvalget understreker at arbeidsgiver må ta ansvar for ytringskulturen i virksomheten, og foreslår derfor at hensynet til et godt ytringsklima bør tas inn i arbeidsmiljølovens formålsbestemmelse.

– God håndtering av en varslingssak bør ha som mål at både varsleren og den omvarslede fortsetter i virksomheten i etterkant, heter det.

Utvalget konkluderer med at varsling generelt er en verdi, ikke et problem. Og at den overordnede «nullvisjonen» må være at det ikke skal forekomme kritikkverdige forhold.

– Metoo har vist at varslingsvern er viktig

Statsråd Anniken Hauglie sier at et «bedre varslervern er viktig».

– Vi får hele tiden påminnelser om behovet for gode varslingsrutiner og varslingsvern, noe som ble veldig tydelig gjennom metoo-kampanjen.

– Nå vil jeg studere Varslingsutvalgets forslag nærmere for å se hvordan de vurderer forholdet mellom det arbeidet Arbeidstilsynet allerede gjør, og eventuelt et nytt Varslingsombud, sier Hauglie.

Les mer om

  1. Varsling