LOs største forbund forventer at regjeringen blar opp milliardene som mangler i budsjettet

Regjeringens anslag for prisvekst neste år ser ut til å bomme kraftig. Det bekymrer Fagforbundet, som forventer budsjettgrep.

Sykehus og kommuner har allerede ropt et varsko. De frykter følgene av at anslaget for pris- og lønnsvekst i statsbudsjettet for neste år er langt lavere enn det SSB og Norges Bank tror blir realiteten.

SSB har på spørsmål fra Aftenposten anslått at det kan mangle så mye som 25 milliarder kroner til offentlig sektor på budsjettet.

De tallene bekymrer også fagbevegelsen.

– Vi forventer at det som kan være en underfinansiering i budsjettet, blir justert i revidert budsjett til våren, sier Mette Nord.

Hun er leder i Fagforbundet. De organiserer over 400.000 medlemmer, de aller fleste jobber i offentlig sektor.

Nord understreker at det fortsatt er for tidlig å si hva den faktiske prisveksten blir neste år, og dermed også hvor mye penger som «mangler» i budsjettet.

Hun mener at kommunenes økonomi er blitt bedre under den nye regjeringen, men:

– Så kan du få utslag som nå, at pris- og lønnsvekst spiser opp det hele og vel så det. Da kan det bli et gap og underfinansiering. Det er store penger, det vil merkes hvis det ikke blir kompensert. Derfor forventer vi at regjeringen ordner det i revidert budsjett, sier hun.

– Det er snakk om veldig mye penger som eventuelt må flyttes i revideringen av et budsjett?

– Det er det. Så kan det også være at skatteinngangen blir bedre enn det ligger an til nå. Men når forutsetningene svikter, så kan det få dramatiske konsekvenser. Kommunene må jo budsjettere med de pengene de faktisk har.

Fagforbundet sier det er veldig viktig for dem at stram økonomi i kommunene ikke blir et argument i neste års lønnsforhandlinger.

– Det må ikke føre til en lavere lønnsutvikling. Det vil gå ut over rekrutteringen, sier hun.

Derfor mangler det penger

Bakgrunnen for problemet er denne:

Statsbudsjettets anslag for pris- og lønnsvekst for neste år er på 3,5 prosent. De beregningene ble gjort i sommer, men aldri justert da det utover høsten viste seg at tallene trolig ville endre seg drastisk.

– Til sammenligning anslår SSBs beregninger at prisveksten for de statlige utgiftene blir i overkant av 5 prosent i 2023, har Thomas von Brasch, forskningsleder ved Statistisk sentralbyrå sagt til Aftenposten.

Regjeringens anslag for årets prisvekst ser også ut til å slå feil. Dette vil også få «følgefeil» inn i neste års budsjett.

Nord har forståelse for at beregningene ble gjort på et tidspunkt da forutsetningen var annerledes. Men da må det også justeres ved neste korsvei hvis virkeligheten ble en annen, mener hun.

– Det viktige for oss er at kommunene fortsatt kan levere gode velferdstjenester til innbyggerne, sier Nord.

– Veldig stramt, sier kommunene

Nord sier at 80 prosent av utgiftene på kommunes budsjetter er knyttet til lønn.

Dermed er det heller ikke så mange andre områder å kutte hvis inntektene ikke strekker til.

Noen kommuner har nå store ekstrainntekter fra kraft, men mange er helt prisgitt overføringene fra staten.

– Økonomien i kommunesektoren samlet ligger an til å bli veldig stram i 2023, sier Torbjørn Eika, sjeføkonom i KS.

– Innstrammingen kan reelt sett komme til å bli 17–18 milliarder kroner, men usikkerheten er svært stor, sier han.

Nord forteller at det har vært et stort arbeidspress på hennes medlemmer gjennom pandemien.

– Det er flere oppgaver som legges til offentlig sektor. Det er bra, men det må også følge penger med.