Høyre vil gi skattelette til vanlige folk. Uenig i behovet for å dekke inn 100 milliarder kroner.

Mellom 1000–4000 kroner i skattelette til vanlige folk. Det mener Høyre er nødvendig for å hjelpe særlig folk med lavinntekter gjennom krisen.

Høyre vil gi skattelette til vanlige folk med lave inntekter. Fra venstre 2. nestleder Tina Bru, partileder Erna Solberg og 1. nestleder Henrik Asheim under landsmøtet i vår.
  • Thomas Spence

Høyre og resten av opposisjonen venter i spenning på presentasjonen av statsbudsjettet for 2023 torsdag. Regjeringen har signalisert et stramt budsjett, og at vi må bruke mindre oljepenger neste år.

Så langt er Høyre enig. Men finanspolitisk talsperson Tina Bru og nestleder Henrik Asheim krever «en klar fordelingsprofil som kutter skattene til vanlige folk og familier».

– De som har det vanskeligst, er dem som har dårlig økonomi og minst å rutte med fra før, sier Bru.

Høyre skisserer to måter å gi skattelette med fordelingsprofil:

  • Øke minstefradraget. Det vil treffe dem som har aller minst.
  • Øke personfradraget: Det vil treffe alle skattytere.

I eksemplene opererer Høyre med skattelette fra en tusenlapp til alle eller vel 4000 kroner til dem med svakest økonomi. En kombinasjon kan også bli aktuelt.

– Vi er et skatteletteparti

Hvor mye skattelette Høyre har råd til, kommer an på «hvor mye handlingsrom vi klarer å skaffe i budsjettet.»

– Målet er å gi tilbake kjøpekraft til folk. Særlig dem som har minst, sier Bru.

Ifølge Asheim er det summen av utgifter til mat, renter og strøm folk flest diskuterer rundt kjøkkenbordet

– Redusert inntektsskatt er et veldig godt tiltak fordi ulike mennesker har ulike utgifter. Noen bor i leilighet Oslo og har ikke bil. Så bensin er ikke et problem for dem, men renten er det.

– Andre bor på landet og har kanskje ikke så store lån, men bensin er en stor utfordring. Vi vil gi familiene litt mer handlingsrom. Vi har alltid vært et skatteletteparti. Pengene gjør seg bedre ute, sier Asheim.

Høyre-toppene avviser at det er snakk om en snuoperasjon fra Solberg-regjeringen hvor rikfolk nøt godt av lavere formuesskatt.

– De store skattelettelsene fra Solberg-regjeringen gikk til vanlige folk. Vi senket skattene med over 34 milliarder og svært mye gikk til vanlige familier. En vanlig familie i fjor fikk 14.000 kroner mindre i skatt enn de ville gjort med de rødgrønnes skatteopplegg i 2013.

– Nå har vi en regjering som på under ett år har foreslått å øke skattene med 42 milliarder. Så det er ganske stor forskjeller i norsk politikk. Er det riktig å øke skattene så mye i vanskeligere tider, spør Asheim.

Økte utgifter

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) forsvarer skatteøkninger med at staten har behov for 100 milliarder kroner i nye inntekter. Årsaken er økte kostnader til strømstøtte, eldre, forsvar og flyktninger. 33 milliarder kroner skal tas fra lakseoppdrett og kraftindustrien. Inntekter over 750.000 kroner vil også få økt skatt.

Høyre aksepterer ikke uten videre regjeringens behov for inntekter:

– Vi må se på hva de bruker penger på. Vi sluker ikke argumentet om at alle disse skatteøkningene er nødvendige for ikke å kutte i sykehusene eller velferden. Det er slik de fremstiller det, sier Høyre-toppene.

Skattelette vil redusere statens inntekter ytterligere?

– Vi må se om det virkelig er behov for 100 milliarder. Vi vet at det ligger 25 milliarder kroner i koronautgifter som det ikke er noen grunn til skal være der neste år. Da er det 75 milliarder i stedet for 100. Så vet vi at staten har tjent 70 milliarder kroner på de høye strømprisene. Da holder vi gassinntektene utenom, sier de.

Høyre-toppene advarer om at de ikke har tenkt å støtte skatteskjerpelser som skal betale for «ting vi ikke vil ha».

– Skåner offentlig sektor

De aksepterer ikke at Høyre må forklare hvordan de skal skaffe staten 100 milliarder kroner.

– Da tar man for gitt at man trenger disse pengene. Det er det umulig å ta stilling til i dag. Hvis regjeringen sier at de trenger skatteøkningene samtidig som de fjerner ABE-reformen (Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen i offentlig sektor), reverserer viktige reformer som har spart skattebetalerne for penger som jernbanereformen, så inndrar de kjøpekraft fra vanlige folk og privat sektor og skåner offentlig sektor for kutt.

– Det er ikke en prioritering. Da trenger de pengene for å finansiere egne politiske kjepphester og for å skåne offentlig sektor fra å være med på dugnaden. Vi kommer aldri til å gå med på offentlig sektor skal skånes, og at alle andre skal være med på dugnaden, sier de.

– Uansvarlig av Høyre

Aps finanstalsperson Eigil Knutsen sier at han «kan forsikre Henrik Asheim om at budsjettet har en god fordelingsprofil».

– Finansministeren har allerede varslet lavere skatt neste år for folk med vanlige og lave inntekter. Det aller viktigste vi gjør for folks økonomi nå, er å føre en ansvarlig økonomisk politikk som holder folk i arbeid og beskytter folk mot for høye renteøkninger, sier han.

Ifølge Knutsen er det «lite troverdig at det er noen andre enn de aller rikeste som tjener på Høyres skattepolitikk, slik Høyre alltid har prioritert». At Høyre også stiller spørsmål ved de store utgiftene vi står ovenfor, gjør Knutsen bekymret.

– Nå står vi foran en tøff høst der vi må prioritere det viktigste. Heller ikke Høyre kommer bort fra at vi må bruke penger på å styrke forsvaret eller ta imot ukrainske flyktninger. Jeg har ikke registrert at Høyre vil ha en dårligere strømstøtte for husholdningene heller.

– Så hvor vil Høyre hente pengene? Så langt hører vi mer om hva de vil bruke penger på, enn hvordan de skal finansiere det hele. Det er uansvarlig, mener Knutsen.