– Du skal være godt inne i skoledebatten for å se nyansene mellom Ap og Høyre

For en vanlig forelder kan det nok være vanskelig, mener professor og skoleforsker Sten Ludvigsen. Ap og Høyres fremste skolepolitiske talspersoner innrømmer at partiene står langt nærmere hverandre enn før.

Sten Ludvigsen er dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Mest kjent er han for å ha ledet Ludvigsen-utvalget, som har levert to sentrale offentlige utredninger om fremtidens skole.

Rapportene dannet grunnlaget for en stortingsmelding som ble behandlet i fjor. Da var det politisk enighet om 70–80 prosent av tiltakene, ifølge professorens anslag.

– Jeg mener det er rimelig å si at det er konsensus om hovedretningen i skolepolitikken. Så er det variasjoner i hva som vektlegges i debattene. At argumenter polariseres i en valgkamp er helt naturlig, sier Ludvigsen.

Han legger til at han mener det er bra det er enighet om hovedlinjene da Skole-Norge trenger stabilitet over tid.

• Politikerne snakker om tidlig innsats. Denne erfarne læreren mener det handler om én ting: – Det er enkel matematikk

Mener Høyre har moderert seg

Ludvigsen mener de to største partiene, Høyre og Ap, har nærmet seg hverandre.

– Du skal være godt inne i skoledebatten for å se nyansene mellom Ap og Høyre, påpeker han.

– Høyre har etter mitt syn moderert seg, for eksempel vil de ikke lenger ha karakterer fra femtetrinn. Så har Ap beveget seg og klargjort hva de vil vektlegge, med økt fokus på kunnskap og et bredt kompetansebegrep. Det er forskjeller mellom dem på tiltakssiden, men langt mindre på hovedlinjene, sier han også.

I valgkampen har både Ap og Høyre presentert store planer for tidlig innsats i skolen.

– Både Høyre og Ap mener man både skal ha flere og bedre lærere. Så vil noen nedfelle dette i en norm, mens andre ikke vil lov- og tallfeste det slik. Realiteten for skolen blir omtrent den samme, påpeker Ludvigsen.

Giske: – De har gjort svært lite

Trond Giske (Ap) har de fire siste årene ledet Stortingets utdannings- og forskningskomité. Han var utdanningsminister i 2000–2001, og han har mer enn antydet at han er aktuell for oppgaven igjen.

– Torbjørn Røe Isaksen har den fordelen når vi overtar at han vil oppleve at vi gjør om på lite fordi han har gjort lite, sier Giske.

Sparket til den nåværende utdanningsministeren fra Høyre er tydelig.

– Er du enig i at Ap og Høyre har nærmet seg hverandre i skolepolitikken?

– I boken min om skole tar jeg til ordet for et skolepolitisk forlik. I Finland har de én læreplanreform pr. generasjon. Der har du langsiktighet, stabilitet og du lar fagfolk styre det meste av innholdsdiskusjonen. Du politiserer ikke undervisningsmetoder, karaktersetting og pedagogikk, svarer Giske.

– Vi må ta et skritt tilbake og la skolen styre spørsmål om hvordan folk lærer og hvordan de følges opp best. Vår jobb er å sørge for at systemet, støtteapparatet og ressursene er på plass, legger han til.

– Da er du enig i at Ap og Høyre har nærmet seg hverandre?

– Det vil jeg være enig i. De store ideologiske kampene om pedagogikken og innholdet er mye mindre enn før.

– Vi kunne hatt en storstilt satsing på et felles grunnlag, men det har vært lite invitasjon til det, legger Giske til.

Enig i at forskjellen er mindre

Torbjørn Røe Isaksen (H) svarer slik på spørsmål om han er enig i at Ap og Høyre har nærmet seg hverandre:

– Jeg er enig i at Ap etter 2005 tok et langt steg i riktig retning i skolepolitikken, sir ministeren.

– Det mest slående i denne perioden er at Ap har utviklet lite skolepolitikk og vært veldig opptatt av spill og kortsiktig gevinst, sier han også.

– Har ikke dere også moderert dere noe?

– Det var viktig for meg å få fjernet karakterer fra femteklasse fra vårt program. Så tror jeg noen vil si at Høyre har breddet oss ut når vi sier at de praktisk-estetiske fagene trenger et løft.

– Giske sier du vil oppleve at de vil gjøre om på lite fordi du har gjort lite?

– Du kan være uenig i det vi har gjort med masterutdanning, på videreutdanning og kompetansekrav og på yrkesfag, men at det har skjedd lite er jo bare tull! Ingen andre enn Giske selv tror på det, og jeg tviler faktisk på om han gjør det.

Hvis Trond Giske (Ap) skulle overta for Torbjørn Røe Isaksen (H), hva vil han da endre? Aftenposten har sett nærmere på fire saker som har fått stor oppmerksomhet de siste fire årene.

1. Fraværsgrensen

I fjor ble det innført en ny, omstridt fraværsgrense i videregående skole. Den gjelder udokumentert fravær og går ut på at elevene ikke får karakter i faget hvis de er borte mer enn 10 prosent. Rektor kan imidlertid bruke skjønn opp til 15 prosent.

Trond Giske: – Ja, vi skal ha fraværsgrense og tydelige regler for tilstedeværelse på skolen. Men vi vil evaluere og diskutere praktiseringen av den, for eksempel kravet om at forkjølede ungdommer må til fastlegen for å få sykemelding.

• Hun har vært norsklærer i 10 år. Nå er ikke utdannelsen hennes god nok lenger.

2. «Avskilting» av allmennlærerne

Stortinget vedtok i juni 2015 å øke kravene til faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk. Lærere på barneskolen må ha 30 studiepoeng for å undervise i disse fagene, mens lærerne på ungdomsskolen må ha 60 studiepoeng.

At kravene også skal gjelde lærere utdannet før 1. januar 2014, har vekket sterke reaksjoner. Det er gitt dispensasjon fra kravet frem til 2025, men spørsmålet er om Ap vil sørge for at kravet kun skal gjelde nye lærere.

Trond Giske: – Vi fikk heldigvis stanset det opprinnelige forslaget fra Regjeringen, som var at «avskiltingen» skulle tre i kraft umiddelbart. Vi fikk gjort overgangsperioden til 2025 reell. Når vi kommer til 2025, og folk har 10 års ytterligere erfaring, gir det da mening å innføre en avskilting? Nei, da må vi ha et system som sier at mange års erfaring kan gi en likeverdig kompetanse som studiepoeng.

– Kunne man ikke bare droppet det helt?

– Vi ønsker jo trykk på etter- og videreutdanning og er avhengig av at kommunene bidrar til å sørge for at det skjer.

• Allmennlærerens dager er talte. I det nye femårige masterstudiet for grunnskolelærerne dyrkes faglæreren. – Akademisk jåleri, sier Skolenes landsforbund.

3. Ny femårig masterutdanning

Fra høsten 2017 må man ha femårig masterutdanning - også for å undervise i grunnskolen.

Trond Giske: – Ap vil beholde masterutdanningen, men gjøre enkelte endringer når det gjelder innholdet i det ekstra året, blant annet sørge for mer og bedre praksis, en mer intensiv utdanning og en større andel pedagogikk.

– Jeg mener vi bør ha veldig gode pedagoger som mentorer og veiledere. I dag går mange et veilederkurs og kvaliteten på praksisperioden er ganske varierende.

– Hvorfor trenger man masterutdanning for å bli lærer?

– En mastergrad gir nok høyere status. Vi tror faglig posisjon og anseelse er nøkkelen. I Finland har læreren en autonom rolle som pedagog som folk anerkjenner.

• Det er få dager igjen til valget. Er du usikker ennå? Se hva partiene mener i over ulike 100 saker

4. Krav om 4 i matematikk

Høsten 2016 ble karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen skjerpet fra 3 til 4 i matematikk. Det gis tilbud om forkurs til elever med 3 i matematikk, men to av tre strøk i sommer, kunne nettavisen Khrono melde i august.

Trond Giske: – Det er mer enn nok elever i videregående skole som oppfyller kravet om 3 i matematikk og som kunne bestått et slikt forkurs til at vi kunne fylle lærerutdanningen mange ganger, så det er ingen grunn til å senke kravet.

Giske mener det er feil å si at det er innført et 4-erkrav, men et 3-erkrav med forkurs.

– Det er innført et krav om at hvis du ikke har 4, så må du gå et forkurs. Det som er helt uforståelig er at 2/3-deler stryker på dette kurset. Vi må ha en gjennomgang av hvordan vi lager et bedre kurs.