Politikk

Frp-komité vil ta barnetrygden fra familier med inntekt over 925.000

Frps programkomité vil ta barnetrygden fra familier med inntekt over 925.000 kroner. Men dette, klima, kristendom og folkeavstemninger er blant temaene det strides om i Frp.

Partileder Siv Jensen har mange debatter i vente før det endelige partiprogrammet er klart.
  • Caroline Enge
  • Solveig Ruud
    Journalist
Utkastet til Frps nye partiprogram er klart, men mange av sakene er det fortsatt store uenigheter om. Her fra partiets landsmøte i april.

Fremskrittspartiet (Frp) er godt i gang med å utarbeide sitt program for neste periode.

Utkastet som ble offentliggjort torsdag inneholder både forslag som går mot samarbeidspartienes standpunkter, og en rekke saker der partiet ennå ikke har blitt enige med seg selv.

Mindre bastant om klimaendringer

At klimaendringene i hovedsak er menneskeskapte, slik FNs klimapanel slår fast, har lenge vært omstridt i Frp. Så sent som i 2015 sa partileder Siv Jensen i et TV-intervju med Aftenposten at hun ikke var overbevist.

Selv om Frps programkomité fortsatt velger å la være å ta direkte stilling til FNs klimapanel, gjentar flertallet formuleringer om at problemstillingen fra klimapanelet «kan være alvorlig.»

Flertallet i komiteen foreslår at Frp skal slå fast at det er «viktig å legge et føre-var-prinsipp til grunn for klimapolitikken». Den tidligere skepsisen til «ukritisk bruk av føre-var-prinsippet» er fjernet av flertallet i komiteen. Et mindretall ønsker å beholde formuleringen.

Men fortsatt er uenigheten innad i partiet tydelig. Mindretallet mener fortsatt at det er «spekulativt og opportunistisk å koble enhver flom, hete- eller kuldebølge, storm og andre værformer til påstanden om menneskeskapte klimaendringer».

  • Les også:
Les også

Venstre-topp: Dårlig klimabudsjett vil sette samarbeid med Høyre og Frp «i spill»

Kutter barnetrygd for de rikeste

Behovsprøving av barnetrygden er blant de nye forslagene i programutkastet.

Som Aftenposten tidligere har omtalt, fremmer komiteen forslag om endringer i kontantstøtten, samt i barnetrygden. Forslaget går ut på at Frp vil omgjøre begge ordningene til kommunale stønader.

– Det innebærer at man må være bosatt i en kommune for å motta ytelsene. Ytelsene skal være rettighetsbasert, og overføres øremerket fra staten til kommunene. Ingen av dem som har rett til ytelsen i den nye ordningen skal komme dårligere ut enn med dagens ordning, skriver flertallet i komiteen.

  • Les også:
Les også

Barnefamiliene får 90 milliarder i året. Nå settes pengene under lupen

Hensikten med forslaget er å forsøke å gjøre det vanskeligere å eksportere støtten til utlandet.

Et mindretall vil fjerne ordningene helt, og erstatte utbetalingene med skattefradrag.

Flertallet mener at barnetrygden skal behovsprøves og at foreldre med en samlet skattbar inntekt over 10 ganger grunnbeløpet (ca. 92.500 kroner) ikke skal ha rett til barnetrygd. Et mindretall er mot en slik behovsprøving.

  • Les også:
Les også

Ingen har «barbert» egen kontantstøtte-politikk mer enn KrF

Uenighet om kristendommens særstilling

Kontantstøtteforslaget vil neppe få applaus hos KrF, men forslaget om kristendom vil nok bli satt pris på hos samarbeidspartiet. Flertallet i Frps programkomité ønsker nemlig at «kristendommen og kristen kulturarv skal ha en sentral plass i både religions- livssyns- og etikkfaget (KRLE) og formålsparagrafen».

«Fremskrittspartiet mener at kristendommen skal ha en særstilling i KRLE-faget, og at det ikke skal være noen tvil om at skoleeier skal ha frihet til å trekke vår kristne kulturarv inn i skolehverdagen og at skolegudstjenester skal være lov, sies det. Samtidig legger de til at det selvsagt «også være mulig å søke fritak fra utøvende aktiviteter».

Et mindretall vil imidlertid styrke alle disse forslagene.

Flertallet i Frps programkomité tar også til orde for at at «ambassaden i Israel skal flyttes fra Tel Aviv, til landets hovedstad, Jerusalem», noe også konservative miljøer i KrF er for. Et mindretall i Frps komité er negative til forslaget.

Det fremmes også forslag om å evaluere tilskuddsordningen for trossamfunn, mens et mindretall vil fjerne denne. Det understrekes at det i tilfelle vil opprettes en egen ordning «for å ivareta og vedlikeholde kirkebygg med historisk verdi».

Et mindretall i komiteen kommer for øvrig også med et annet forslag som absolutt ikke vil falle i god jord i KrF: De ønsker å åpne for surrogati. Hittil er det kun Venstre som tar til orde for noe i samme retning, men det er kun altruistisk surrogati.

  • Les også:
Les også

Nordmenn delt på midten om surrogati

Flertallet: Stortinget skal bestemme kommunestrukturen

Hvorvidt kommunesammenslåing skal skje frivillig eller om Stortinget skal kunne overprøve en eller flere kommuner ønsker, har alltid vært et stridsspørsmål i Frp.

Mens programkomiteens flertall er enige med Høyres programkomité og slår fast at «kommunestrukturen skal bestemmes av Stortinget», mener et mindretall at sammenslåinger kun skal skje frivillig.

Fortsatt uvisst om kommunesammenslåing

Som følge av kommunereformen har det mot regjeringens anbefaling blitt avholdt en rekke folkeavstemninger om kommunesammenslåing.

Frp har alltid vært opptatt av innbyggernes mulighet til å avvikle lokale folkeavstemninger. Inntil nå har Frp slått fast at partiet «ønsker et system der folket gjennom folkeavstemninger med simpelt flertall får direkte beslutningsrett».

Programutkastet avdekker intern uenighet om disse skal være bindende, og hvilke betingelser som eventuelt skal stilles.

Flertallet i programkomiteen går inn for å nyansere bildet og ønsker at partiet skal påpeke at avstemninger «kan være både rådgivende og bindende. Ved bindende folkeavstemning må vi legge til grunn at en viss andel av de stemmeberettigede har avgitt stemme.»

  • Les også:
Les også

Sanner gir grønt lys for å neglisjere resultatet etter folkeavstemninger

Vil kutte i sykelønnen

Et annet forslag i programutkastet er at sykelønnen som i dag tilsvarer full lønn, skal kuttes ned til 85 prosent.

– Et mindretall i komiteen ønsker 85 prosent utbetalt sykelønn, og jeg håper dette blir vedtatt på landsmøtet fordi Fremskrittspartiet da har muligheten til å bli det tydeligste partiet for å bevare velferdssamfunnet på sikt, sier FpU-leder Bjørn-Kristian Svendsrud til Dagsavisen.

Lover ikke kutt i bensinavgiften

Frp foreslår i utkast til nytt program å redusere flere bilavgifter, men sier ikke direkte at avgiftene på bensin og diesel til bilbruk må settes ned.

Mens Frp i dagens program slår fast at partiet vil «redusere særavgiftsnivået på bil og bilbruk» sies det nå at Frp vil «redusere det høye avgiftsnivået på bil og bilbruk».

Videre sier Frp at det ønsker å redusere engangsavgiften på bil «ved at vektkomponenten avvikles» og at partiet vil redusere «registreringsavgiften til selvkost for å dekke faktiske kostnader ved omregistrering av kjøretøy.» Frp tar kun direkte til orde for å redusere veibruksavgiften på drivstoff til båt, snøskuter «og fremkomstmiddel som ikke benytter vei.»

  • Les også:
Les også

Frp-grasrota: Vi bør ikke gå med på å øke avgiftene

Nei-parti for første gang

Nestleder i programkomiteen Harald Tom Nesvik sier til Aftenposten at målet er et mer tydelig ideologisk partiprogram.

– Den største nyheten er kanskje at Frp nå er et klart nei-parti i EU-spørsmålet, vi går nå ut og annonserer at vi vil anbefale et nei, sier Nesvik.

Partiet går dermed igjen i klinsj med regjeringspartner Høyre, som arbeider for norsk medlemskap i unionen.

  • Les også:
Les også

Fra EU-ja til EU-nei for Siv Jensen

Harald Tom Nesvik sier at komiteen har jobbet grundig med utkastet som nå sendes ut på høring til lokallagene.

– Mange debatter skal tas på veldig mange ulike områder. Vi starter allerede til helgen med tre store samlinger. Det er vanskelig å slå fast hvor den største debatten kommer, sier Nesvik.

Partiet har frem til landsmøtet i 2017 på å komme til enighet om sitt politiske program.

Les også

  1. MDG tetter stort, grønt hull i partiprogrammet

  2. Bellona mener Fremskrittspartiet somler med klimateknologi

  3. Høyre frir til KrF uten «kristendom» i programmet

Les mer om

  1. Fremskrittspartiet (Frp)
  2. Politikk
  3. Klimapolitikk
  4. Kommunesammenslåing
  5. Folkeavstemning
  6. Kontantstøtte
  7. Regjeringen