- Storberget klarerte hijab-meldingen

Etter det Aftenposten.no erfarer hadde informasjonssjefen i Justisdepartementet, Gunnar Johansen, snakket med justisminister Knut Storberget før han gikk ut med den feilaktige meldingen om at hijab skulle tillates i politiet.

Justisminister Knut Storberget trakk på en pressekonferanse 20. februar tilbake hijab-forslaget.
  • Robert Gjerde Halvor Hegtun Gunnar Magnus Solveig Ruud

Les også:

Justisdepartementets pressemelding 4. februar om ja til Hijab var direkte i strid med hva Regjeringen var blitt enig om bare noen dager tidligere. Pressemeldingen ble lagt ut rett etter at informasjonssjef Gunnar Johansen i Justisdepartementet i e-post til Stavanger Aftenblad med nesten likelydende innhold som pressemeldingen.

Etter det Aftenposten.no erfarer var det dermed ikke statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik som hadde gått bak Storbergets rygg og lagt ut den feilaktige pressemeldingen uten hans viten, slik det tidligere er meldt.

Det er en gåte for flere i Regjeringen og den innerste krets hvordan det var mulig å sende ut en feilaktig pressemelding. Ingen vil spekulere i hvordan det kunne skje, utover at man mener at det åpenbart er Storbergets ansvar at departementet gikk ut med opplysninger som ikke var i overensstemmelse med Regjeringens konklusjon.

Uansett om det skyldes at Storberget ga Johansen feilaktig informasjon, eller om Storberget ikke uttrykte seg klart nok – slik at det var mulig å misforstå – så mener flere sentrale kilder i og nær Regjeringen at det uansett Storbergets ansvar.

Gunnar Johansen vil selv ikke kommentere saken, utover følgende:

– Jeg kan bekrefte at jeg sendte en e-post til Stavanger Aftenblad med likelydende tekst som det som kort tid etter ble lagt ut på Justisdepartementets nettsider.

Les også

Tidslinje: Hijab-saken

Statsråder sa nei

Ifølge sentrale politikere i Ap, SV og Sp var det dermed Storberget selv som utløste kaoset og forvirringen, Storberget ønsket å tillate religiøse hodeplagg i politiet, men møtte 29. januar så mye motstand i regjeringskollegiet at et klart ja ble omgjort til et uklart tja. Både arbeids— og inkluderingsminister minister Dag Terje Andersen og helseminister Bjarne Håkon Hanssen var svært negative til Storbergets forslag.

Likevel sendte Justisdepartementet noen dager senere ut en melding om at det var fattet en beslutning om at religiøse hodeplagg var blitt godkjent som en del av politiuniformen.

– Den pressemeldingen var feil fra første sekund, sier fungerende justisminister Trond Giske (Ap). Men han kan ikke gi noe svar på hvorfor den ikke straks ble tilbakekalt.

–Hvorfor reagerte ikke du, som hadde vært med på regjeringsbehandlingen?

– Jeg hadde mine ting å holde på med, svarer Giske.

–Det dere vedtok i Regjeringen, var vel en prinsippbeslutning om endring av politiets uniformsreglement, slik at religiøse symboler kunne tillates?

– Ja, det er riktig, svarer Giske, som understreker at Regjeringen ikke konkluderte med hensyn til hvordan dette rent praktisk skulle gjøres. Politidirektoratet skulle komme med forslag, og så skulle det gås en runde med berørte departementer. Giske sier også:

– Det er ikke noe å legge skjul på at det også i regjeringen var ulike syn på hijab. Det var ikke mulig å trekke noen konklusjon.

Departementets feil.

E-posten som ble sendt til Stavanger Aftenblad 4. februar lød slik:

«Spørsmålet om bruk av religiøst hodeplagg er et prinsipielt spørsmål. Etter å ha mottatt Politidirektoratets vurdering, er det besluttet at Politiets uniformsreglement skal endres slik at det gis anledning til bruk av religiøst hodeplagg sammen med politiuniformen. Endringen vil bli gjennomført i nær kontakt med Politidirektoratet og berørte departementer,» het det i e-posten fra kommunikasjonssjef Gunnar Johansen.

Like etter ble en nesten likelydende tekst sendt ut som pressemelding fra Justisdepartementet. Men ikke et ord ble nevnt om at justisministerens forslag, nedfelt i et regjeringsnotat, ikke var blitt vedtatt i Regjeringen. Om «religiøse hensyn» skulle imøtekommes med hårnett eller hijab, var det ikke tatt stilling til.

– Hijabsaken ble uheldig håndtert. Når man i ettertid ser utfallet, hadde saken kanskje vært tjent med at den aldri hadde vært fremmet, sier Giske.

Noe herk.

Hijabdebatten har utviklet seg til «noe herk», erklærte finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen i går. På vei ut fra et av Oslos hoteller, der hun debatterte «likelønn og verdiskapning» med Frp-formann Siv Jensen, fikk hun ikke et eneste spørsmål om likelønn og verdiskapning, men til gjengjeld en lang rekke spørsmål om bruk av hijab i landets politikorps. Vil ikke mene noe. Et oppslag i VG om at Jens Stoltenberg og Regjeringen hadde sagt ja til hijab var «direkte feil», slo Halvorsen fast.

– Det er ikke riktig at Regjeringen sluttet seg til et forslag om å tillate hijab eller noe i den retningen der, sa Halvorsen.

– Hva var det Regjeringen sluttet seg til?

– Det var å starte en prosess som tar større hensyn til det religiøse. Men det var absolutt ikke en tilslutning til hijab.

– Hva mente du selv?

– Akkurat nå er jeg mest opptatt av at jeg ikke skal mene noe som helst om hijab, sa SV-lederen og gikk.