Politikk

Dette bildet fikk tidligere ordfører Jens Johan Hjort til å bråvåkne om samers rettigheter

Tidligere Tromsø-ordfører Jens J. Hjort (H) startet ordførergjerningen med å svikte samene. Så snudde han helt om, og brukte resten av sin ordførerperiode til å kjempe for samisk språk og kultur.

Her måler en forsker omkretsen av hodeskallen til samiske Sara Paulsen Fjellheim i 1922, som del av en undersøkelse for å teste ut en teori om at samer var tilbakestående. Til venstre for Sara Paulsen Fjellheim står hennes døtre Lisa Paulsen og Paula Fjellheim (helt t.v.).

  • Robert Gjerde

Det skriver Jens J. Hjort i en åpenhjertig blogg i avisen Nordlys.

Det hele startet i lokalvalgkampen i 2011 da «Tromsøs samiske befolkning uforskyldt ble trukket inn i valgkampen. Lokket ble brutalt revet av en krukke med eksplosivt og illeluktende innhold», skriver Hjort, som i dag er leder av Den norske advokatforening.

Jens Johan Hjort Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Debatten som fulgte fikk Hjort, som ble ordfører etter valget i 2011, til å erkjenne at han hadde et stort kunnskapshull.

Han visste knapt noe som helst om «den ubehagelige sannheten om fornorskningen; historien om en kynisk statlig assimileringspolitikk som har frarøvet mange samer og kvener sitt språk, og sin stolthet over en helt unik kulturarv.»

  • Leste du denne? Hjort med åpent brev til statsministeren om flyktninger

Sterkt bilde

Og det var et møte med blant andre Ester Fjellheim, pensjonert lege og tidligere sametingspolitiker, og spesielt et bilde hun viste ham, som fikk ham til å våkne opp. Det viste hennes bestemor, Sara Paulsen Fjellheim, mens en lege målte omkretsen av hennes hodeskalle.

«Det var på dette møtet jeg fikk mitt første «crash course» i norske myndigheters brutale assimilasjonspolitikk i forrige århundre», skriver Hjort.

«Et bilde sier mer en tusen ord heter det. Bildet Ester Fjellheim viste meg av sin aahka (mormor) sa mye mer – og det tok samtidig fra meg munn og mæle. På bildet satt Esters stolte bestemor i sin vakre kofte, mens en representant for norske myndigheter målte omkretsen av hodeskallen hennes. Som et ledd i en studie av hvorvidt teorien om samers mindreverdighet var korrekt.»

Ester Fjellheim berømmer Hjort.

– Han har et stort hjerte. Han erkjente at han ikke hadde nok kunnskap om dette, og gikk inn i det. Men fortsatt er det svært mange nordmenn som ikke orker eller som ikke vil bli identifisert med undertrykkelsen av en hel nasjon, sier Fjellheim.

Annullerte vedtak

Bakteppet er at Høyre, anført av Hjort, sammen med Venstre og Frp vant kommunevalget i Tromsø i 2011. Rett før «regimeskiftet» vedtok Tromsø kommunestyre under ledelse av Arbeiderpartiet å søke kommunen inn i samisk språkforvaltningsområde.

I det første kommunestyremøte etterpå, med borgerlig flertall og med Hjort som ordfører, ble det avgjort at søknaden skulle trekkes.

«Det var den første politiske saken jeg satte meg grundig inn i. Mitt parti Høyre og jeg gikk imot. Det var mitt ansvar. Jeg kunne skrevet mye om bakgrunnen for denne beslutning, men jeg lar det ligge. Jeg nøyer meg med å konstatere at det gikk galt. Gruelig galt,» skriver Hjort.

Han forteller at debatten til slutt handlet «om man var for eller mot samer».

– Dummere blir det ikke. Jeg forsto det var ille, men innså ikke før senere hvor ille det var. Først og fremst for samiske barn og unge.

Han skriver at «gjenoppretting av Tromsøs gode navn og rykte ble fra dag én med ordførerkjedet rundt halsen min viktigste oppgave. Av hensyn til byen. Men først og fremst av hensyn våre samiske innbyggere».

Han forteller om møter med samiske studenter som, under valgkampen i 2011, opplevde regelrett trakassering fra medstudenters side. Og om barn som ble utsatt for slag fra andre barn, bare fordi de var er samiske.

Forsker: Samer diskrimineres fire ganger mer enn andre

Førsteamanuensis Ketil Lenert Hansen på RBKNord (Regionalt kompetansesenter for barn og unge i nord), Universitetet i Tromsø, sier at det Hjort påpeker, at samer den i dag opplever å bli trakassert og plaget fordi de er samer, er en realitet.

Ketil Lenert Hansen

– I neste måned publiserer vi resultatene av en stor helse- og levekårsundersøkelse i 25 nordnorske kommuner som dokumenterer at den samiske befolkning opplever å bli utsatt for diskriminering i møte med skole, arbeidsliv og lokalsamfunn fire ganger oftere enn majoritetsbefolkningen

Han mener det skjer fordi gamle holdninger og fordommer mot den samiske befolkningen fortsett lever.

– Den samiske befolkningen var gjennom en assimileringsprosess fra ca. 1850 og helt frem til slutten av 1980-tallet da Sametinget ble opprettet. Selv om assimileringsprosessen er over, så lever fortsatt mytene og fordommene mot samer, sier Hansen.

Hjort har engasjert seg i en rekke samiske prosjekter, og bar også flere ganger samisk drakt mens han var ordfører. Og i 2013 inngikk Tromsø, som første bykommune i Norge, en samarbeidsavtale med Sametinget.

– Det var en merkedag i min ordførerperiode. Jeg skal villig innrømme at jeg ble mektig stolt da Kong Harald berømmet Tromsø-avtalen under åpningen av Sametinget i 2014, og av at statsråd Jan Tore Sanner kom på besøk på ordførerkontoret mitt i 2014 for å høre om – og skryte av – den.

Motstand fra sine egne

Men det skjedde ikke uten motstand, heller ikke fra egne politikere:

«Jeg ble vant til å bli kalt sviker. Av medlemmer av egen koalisjon, og av utenforstående. De mente jeg som sameelsker hadde brutt mine valgløfter og sveket velgerne. At historiene fra de samiske gjøkungene var fabrikkert, ene og alene for å høste ufortjent sympati.»

Til Aftenposten sier han at det var først og fremst Frp-politikere som reagerte, men at det også var Høyre-politikere som reagerte negativt.

Mest eldre

Han skriver at de mest typiske «motstanderne» var eldre nordmenn:

«Grovt sett kan motstanderne deles i to. Begge kategorier er gjennomgående eldre mennesker. En typisk representant for den ene kategorien er en norsk, nordmann fra Norge som er mot samer. Sånn generelt. Og som blir kolerisk bare ved tanken på et samisk skilt i Tromsø. Han trenger vi knapt bruke mer tid på.»

«Verre er det med de eldre av samisk avstamming som fornekter sitt opphav. Man kan ikke bebreide dem. De er blitt utsatt for en knallhard, villet assimileringspolitikk fra norske myndigheters side. De er ikke bare fratatt sitt språk. Norske myndigheter har attpåtil frarøvet dem stoltheten over sin enestående kultur.»

«Hjertespråket»

I 2014 ble han spurt av kommunaldepartementet om han ville sitte i et utvalg som skulle utrede tiltak for å bevare samiske språk. Han svarte prompte ja.

I forrige uke forelå NOU-en med tittel «Hjertespråket», med en rekke tiltak for at sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk skal overleve som språk.

«Om det vil koste å realisere tiltakene? Svaret er ja. Det vil koste en god del. Men det vil relativt sett koste adskillig minde enn det kostet norske myndigheter å forsøke å ta livet av språkene i fornorskningsperioden.»

«Få NOU-er er et resultat av et statlig forsøk på overlagt drap. Et forsøk som tok hjertespråket fra vår samiske befolkning. Nå er det på tide å gi det tilbake. Koste hva det koste vil,» skriver Hjort.

Hjorth er likevel optimistisk med tanke på fremtiden. Han mener de unge, nordmenn og samer, i dag har en helt annen forståelse for samens situasjon.

– Jeg er optimist, sier han til Aftenposten.

– Når jeg møtte unge samer og unge kvener opplevde jeg også en stolthet over eget opphav og kultur som gjør meg glad. Jeg tror om noen få tiår, kanskje 20 år, så vil det knapt være noen igjen som ikke anerkjenner verdien av å ivareta vår samiske kulturarv.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Jens Johan Hjort
  2. Språk
  3. Diskriminering

Relevante artikler

  1. KOMMENTAR

    Er Joikakaker et kulturminne?

  2. KULTUR

    Verdens første spillefilm på sørsamisk hylles i Venezia

  3. A-MAGASINET

    Han tar kampen mot Staten til FN. For 25-åringen står det om livet.

  4. A-MAGASINET

    Da Sunniva Gylvers mann fant henne på akuttmottaket, var hun «maltraktert»

  5. A-MAGASINET

    Syv mennesker fikk kreft. Dette er senskadene de må leve med.

  6. POLITIKK

    «Ingen som har no hevnporno av hu Anja å dele her??»