Politikk

Sp vil ha tjenester nær folk, over alt, uavhengig av pris

Senterpartiet vil ha færre byråkrater, færre ulver og færre statlige pålegg. Men de vil ha mer av mye som koster penger.

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

«Offentlige tjenester skal tilbys nær folk. Alle de viktigste tjenestene skal være tilgjengelig der folk bor», sies det i Sps forslag til nytt prinsipp- og handlingsprogram.

Dette gjennomsyrer programforslaget, som bærer preg av at det er skrevet av folk som enten bor eller har bodd utenfor landets største tettsteder.

Programkomiteen er opptatt av dem som «bor langt unna et postkontor», men som likevel skal sikres lik tilgang på posttjenester via landpostbudet. Den er opptatt av «offentlig leveringsplikt for bredbånd i områder hvor det ikke er grunnlag for kommersiell utbygging», «finansiering av Bygdekinoen», «stabil legedekning uansett hvor man bor i landet» og støtte til butikker på små steder. Ikke engang bemanningen i jordskifterettene går under radaren på programkomiteen.

Sp drøfter ikke kostnadene

Sp mener at alle skal ha «reell frihet til å bosette seg der de ønsker». Og uansett om man bor i en liten eller stor kommune, skal staten legge til rette for at alle kommuner har «likeverdige økonomiske forutsetninger for å løse sine oppgaver.» For å få til det, ønsker Sp mer utjevning av inntekter kommuner imellom: De rike skal gi til de fattige.

Sps program drøfter ikke kostnadene ved et mer desentralisert samfunn. Ifølge forslaget er det sentraliseringen som koster, fordi det bl.a. fører til økt byråkrati.

  • Sp går frem på meningsmålingene.
  • Her kan du lese ti grunner til at Sp kan komme til å gjøre et godt valg.

Vil avbyråkratisere landet

Sp tar tydeligere enn før til orde for å avbyråkratisere landet. Partiet vil forenkle lover, forskrifter og skjemaer og redusere rapportering, kontroll, tilsyn. Staten ikke heller ikke skal «blande seg unødig inn i det lokale selvstyret» i plan- og byggesaksprosesser.

Politifolk som «flytter på papir» skal erstattes av mer operativ virksomhet, og Politidirektoratet skal legges ned.

Selv om Sp vil innføre stillingsstopp i statsforvaltningen og «stanse veksten i statsbyråkratiet», gis det ingen signaler om at man ønsker færre statlige eller offentlige støtteordninger. Snarere tvert imot.

Færre byråkrater men flere støtteordninger?

Programmet er fullt av forslag om bedre og nye støtteordninger – til alt fra skogplanting, beiter og kulturbygg.

Det som gjør Sps program kostbart å gjennomføre, er at partiet i tillegg til alle små og store tilskuddsordninger også støtter ambisiøse mål som å øke bevilgningene til Forsvaret til to prosent av bruttonasjonalprodukt «innen 2024», at Norge skal bevilge «minst én prosent» av bruttonasjonalinntekten til utviklingshjelp og at én prosent av statsbudsjettet skal gå til kulturformål.

Høyre, som ikke binder seg opp til konkrete prosenter til hverken bistand eller kultur, tør ikke være like konkret om forsvar. Den målsettingen alene medfører anslagsvis 13 milliarder kroner i økte utgifter.

Skogen skal redde klimaet

Senterpartiet vil være en pådriver for internasjonale klimaavtaler og mener Norge skal ta sin del av klimaansvaret. Men distriktspartiet Sp mener «skogen er en viktig del av løsningen» og bør inn i klimaregnskapet.

Partiet ønsker ikke å varig verne Lofoten, Vesterålen og Senja mot olje- og gassvirksomhet, men sier nei til slik virksomhet i området de neste fire årene.

Sp tar ikke til orde for noen rask nedtrapping av oljenæringen av klimahensyn. Men partiet ønsker at bioenergi gradvis skal erstatte fossil energi. Et nytt statlig grønt investeringsselskap med startkapital på ti milliarder kroner skal investere i selskaper som fører an for å omgjøre skog til bioenergi.

Matberedskap like viktig som klimautfordring

Det grønne skatteskiftet skriver ikke Sp så mye om. Partiet mener skatte- og avgiftssystemet er et «viktig virkemiddel for å kutte klimautslipp», men understreker at et grønt skatteskifte «må være forutsigbart og koblet til andre tiltak som sikrer sosial og geografisk fordeling.»

Det er et signal om at Sp ikke vil gjøre det dyrere å bruke bil der det er få andre valgmuligheter.

Sp støtter målet om å gjøre landbruket klimanøytralt innen 2030, understreker partiet at «matberedskapen er en sentral samfunnsutfordring på linje med klimautfordringene.»

Ja til pelsdyr i bur, men ikke ulv i skogen

Sps miljøprofil bærer preg av at Sp er et distriktsparti. Partiet sier ja til pelsdyr i bur, men ønsker færre pelskledde rovdyr i skogen enn de fleste andre partier.

Partiet er mer opptatt av jordvern (av matjord) enn av barskogvern. Det siste bør ifølge Sp kun skje på privat grunn når skogeierne ønsker det, mens partiet ønsker lovendringer for å kunne gi matjord varig vern.

Liker du slike analyser? Her finner flere:

  • Nå skal til og med skattelettelsene være «moderate». Høyres forslag til nytt program er såpass rundt i kantene at det blir stadig vanskeligere å se tydelig forskjell på Ap og Høyre.
  • SV setter på bremsen i oljeutvinningen og skjerper kampen mot «profitt» og de «rikes sugerør» i nytt program.
  • Podkasten Aftenpodden har med Senterpartiets Geir Pollestad denne uken, i en Sp-spesial om blant annet landsmøtet og kampen mot «elitene». Abonner her, eller lytt i spilleren under:

Les mer om

  1. Stortingsvalg 2017
  2. Stortingsvalg 2017
  3. Senterpartiets landsmøte
  4. Politikk