Politikk

Løftet om gratis barnehage blir stadig billigere å innfri

Venstre, SV og halve Høyres programkomité foreslår gratis barnehage. Det kan de gjøre fordi ekstraregningen ved å gjøre tilbudet gratis stadig skrumper inn.

Merkostnadene ved gratis barnehage synker stadig. Foreldrene betaler allerede en liten andel av de totale kostnadene.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Forslaget om å innføre gratis barnehage er satt på dagsordenen av stadig flere partier. Og som valgløfte blir det stadig billigere å innfri.

Forklaringen er at foreldrene stadig betaler en mindre andel av regningen enn Stortinget i sin tid mente at de skulle gjøre.

Debatt på Høyres landsmøte

Halve programkomiteen i Høyre ønsker gratis barnehage. Forslaget skal opp på partiets landsmøte til helgen. Også SV og Venstre skal drøfte forslaget på sine landsmøter i løpet av mars.

Og mandag kommer det offentlige utvalget som har gått gjennom alle overføringene til barnefamiliene for å se om pengene brukes på best mulig måte.

Gratis barnehage er også noe av det utvalget har drøftet.

Koster kommunene 40 milliarder kroner i året

En oversikt utvalget har laget, viser at det i 2015 ble overført tilsammen ca. 90 milliarder kroner til barnefamilier. Men fem ordninger står for størstedelen av utgiftene:

  • 80 av milliardene går til barnetrygd, kontantstøtte, foreldrepenger, offentlig driftstilskudd til barnehager og fradrag for pass og stell av barn.
  • Og halvparten av denne summen igjen, 40 milliarder kroner, går til drift av barnehager.

Barnehageutgiftene fordoblet på ti år

Da de rødgrønne partiene overtok regjeringsmakten i 2005, ble det satt fortgang i gjennomføringen av et tverrpolitisk barnehageforlik fra 2003. Det innebar økt utbygging, likebehandling av private og offentlige barnehager, lovfestet rett til plass for ettåringer og makspris på oppholdsbetalingen.

Dette førte til at det offentliges kostnader til barnehagesektoren føk i været. Utgiftene i nominelle kroner har mer enn doblet seg fra 2005 til 2015.

Samtidig har foreldrenes andel av den totale prisen for en barnehage plass stadig sunket.

Meningen at foreldrene skulle betale mer

Da SVs Øystein Djupedal og Frps daværende finanspolitiker Siv Jensen i 2002 tok initiativet til det som senere skulle ende opp i et bredt barnehageforlik, var utgangspunktet at den offentliges støtten (den gang statsstøtte) skulle utgjøre «80 prosent av barnehagens inntekter.» Resten av regningen skulle foreldrene betale i form av en makspris.

Men politikerne forregnet seg. Utgiftene i sektoren vokste, mens maksprisen lenge sto stille. Og stadig flere har fått gratis kjernetid.

Foreldrene betaler bare 14–15 prosent

– Foreldrene betaler ca. 14 prosent av driftsutgiftene til en kommunal plass og ca. 15 prosent av driftsutgiftene til en privat, opplyser forsker Trond Erik Lunder i Telemarksforskning til Aftenposten.

Han opplyser at foreldrenes andel av regningen stadig har sunket, og at foreldrene ikke har betalt så mye som 20 prosent av regningen for en kommunal plass siden 2006. Den gang betalte de 23 prosent av hva en privat plass kostet.

Siden det offentlige betaler for en stadig større andel av de totalte utgiftene, blir merkostnaden ved å ta hele regningen også mindre. Tall Lunder i Telemarksforskning sitter på, tyder på at det i 2014 ville ha kostet ca. 7 milliarder kroner hvis også maten skulle vært gratis. Skal foreldrene fortsatt betalt for den, ville gratis barnehage kostet i overkant av seks milliarder kroner i 2014.

Høyre vil betale regningen med barnetrygden

De i Høyre som ønsker gratis barnehage, vil bruke barnetrygden til å finansiere forslaget. De mener de kan få råd til både gratis SFO og gratis barnehage ved å avvikle barnetrygden. Men om de får Høyres landsmøte med på det, er foreløpig uklart.

Les mer om

  1. Barnehage
  2. Barnetrygd
  3. Kontantstøtte