Politikk

Trine Skei Grande mener hun ble sviktet av Erna Solberg i bompengesaken. Det bidro til at Venstre holdt på å forlate regjeringen.

Tre statssekretærer spilte en aktiv rolle på et skjebnesvangert møte. Uten deres innsats kunne Venstre ha røket ut av regjeringen på grunn av bompengestrid. Det skriver Trine Skei Grande i ny bok.

Trine Skei Grande skildrer et lite hjertelig forhold mellom Frp og Venstre i boken «Oppreist». Her er hun (t.h. sammen med Frp-leder Siv Jensen. Foto: Vidar Ruud

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

«Vi trodde vi hadde en deal med statsministeren. Så lot hun Frp få siste ord likevel

Det – og en mistanke hos Venstre-lederen om at noen i hennes egen stortingsgruppe ville påføre henne «et gigantisk nederlag», førte til at fjorårets bompengestrid var mer dramatisk enn mange til nå har vært klar over.

Det avdekkes i Trine Skei Grandes biografi Oppreist. Boken kommer på fredag. Aftenposten har fått tilgang til ett av kapitlene. Det har tittelen «Bompengehælvete» og handler om den interne bompengestriden i regjeringen.

Frp krevde stadig omkamper

Bompengepartiet pustet Frp i nakken få måneder før fjorårets kommunevalg.

Og i starten av juni i fjor kom Frps landsstyre med seks bompengekrav til de tre andre regjeringspartiene, Høyre, Frp og KrF. Siv Jensens parti ga inntrykk av at det kunne bli regjeringskrise om de andre partiene ikke gikk med på Frps krav.

Men Venstre var ifølge Grande «ferdigpruta» etter regjeringsforhandlingene på Granavolden. Der hadde Frp fått flere bompengeseire.

«Jeg mistenkte Frp for å prøve å bruke saker som dette til å vippe oss ut av regjering», skriver Grande om Frps nye bompengekrav.

Les også

Grande holdt Raja utenfor ledersamtaler

«Kunne ikke stole på dem»

Grande skriver at det lenge var umulig å få Siv Jensen til forhandlingsbordet.

«På scenen krevde Siv forhandlinger og raste mot Venstre, som nektet. Bak kulissene forsøkte vi iherdig å få henne til å møte oss, men hun ville rett og slett ikke», skriver hun.

Grande påpeker at det skjedde mye i finansminister Siv Jensens privatliv på den tiden. Svogeren hennes døde. Grande mener det derfor hadde vært forståelig om Frp-lederen hadde delegert oppgaven til Frps samferdselsminister, Jon Georg Dale. Men det gjorde hun ikke.

«Nå var det umulig å få et faglig notat ut av noen av dem. Alt vi fikk, var åpenbart
laget av Frps partifolk, og vi kunne ikke stole på dem for fem flate øre», skriver Venstre-lederen.

Frykt for at Frp skulle «sutre seg til en seier.»

Bompengestriden lå og ulmet i hele juni, juli og nesten hele august. Mot slutten kunne regjeringen ifølge Grande «kollapse når som helst».

Den tidligere Venstre-lederen forteller at folk «var redde for at Frp nok en gang skulle få sutre seg til en seier som gikk på bekostning av oss

Hun bruker hun ordet «svarteperspill» om Frps opptreden. Hun mener partiet er ekspert på å «male seg inn i et hjørne og gi noen andre skylda for at malingen ikke har tørket ennå.»

Hun beskriver at stemningen på et gitt tidspunkt var så dårlig at det ikke var mulig å sitte alle fire partilederne i samme rom mens vi diskuterte bompengesaken. Erna måtte gå mellom Kjell Ingolf og meg i det ene rommet, og Siv og samferdselsminister Jon Georg Dale i det andre. Forhandlingsviljen var lik null.»

Mener hun fikk æresord av Erna Solberg

Like før saken toppet seg med Erna Solbergs «ultimatum» til både Frp, Venstre og KrF, beskriver Grande en situasjon der hun ble sviktet av statsministeren. Ifølge Grande var Solberg og Grande blitt enige om en skisse til løsning.

Dersom Venstre sa ja til den, skulle Frp få valget mellom å aksepterer resultatet eller forlate regjeringen.

Et hemmelig gruppemøte i Venstre endte med aksept for forslaget. Og partiet jobbet hele natten med å forberede en mediestrategi og forankre resultatet hos sine egne.

«Jeg sa til Erna at dette opplegget bærer hos oss, og understreket at det var stortingsgruppens tillit til statsministerens æresord og lederevner som hadde vært utslagsgivende. Den tilliten måtte hun forvalte klokt. Nå måtte ikke dette rotes til, for da var det umulig å si hva som kunne skje.»

Grande: Selvstendig poeng at Venstre skulle tape

Frp endte med å si nei.

«Det var ikke mulig for Frp å godta noe som Venstre hadde stilt seg bak først. Det måtte være vi, ikke de, som ble presset på plass. Ikke bare måtte Frp vinne, det var også et selvstendig poeng at Venstre skulle tape», skriver den tidligere Venstre-statsråden.

Dermed ble det ikke noe av løsningen. Statsministeren valgte i stedet å lytte til et råd fra Kristin Clemet. Hun hadde i et blogginnlegg tatt til orde for at Solberg burde legge frem et ultimatum for både Frp og Venstre. Den av partiene som ikke godtok en litt endret skisse, måtte forlate regjeringen.

Grande beskriver det som en «parlamentarisk nyvinning av de helt sjeldne, et offentlig fremsatt ultimatum til regjeringspartnerne, og det laveste punktet i Ernas relasjon til Venstre ...».

Jan-Christian Kolstø (t.h) var Grandes statssekretær, i både Kulturdepartementet og senere i Kunnskapsdepartementet. Han var en av tre som ifølge Grande bidro til å redde Venstres regjeringsdeltagelse. Foto: Siv Dolmen

Statssekretærene reddet regjeringen

Det ble et svært vanskelig møte i Venstre da partiets gruppe på Stortinget skulle ta stilling til ultimatumet.

«Jeg hadde lagt hodet på blokka i gruppa dagen før og sagt at Erna hadde gitt meg et løfte – at det kom til å bli som vi håpet på. Nå risikerte jeg å miste all autoriteten jeg hadde hatt i den gruppa (...) jeg mistenkte også at noen i gruppa ville bruke anledningen til å påføre meg et gigantisk nederlag og stemme oss ut av regjeringen mot min vilje.»

Den tidligere Venstre-lederen forteller at hun derfor gikk til møtet med en tilsynelatende åpen holdning. Hun forteller at gruppen «på det tidspunktet i fullt alvor var innstilt på å forlate regjeringen. Mens kommentatorene analyserte og Frp feiret i full offentlighet, satt vi innelåst i dyp diskusjon ...»

Hun sier hun selv ikke «kunne ikke si noe av det jeg faktisk mente» og at tre statssekretærer: Audun Rødningsby, Jan-Christian Kolstø og Geir Olsen tok styringen på en litt uvanlig måte på møtet.

«De lyktes i å ta den posisjonen jeg ikke kunne ta fordi jeg fryktet at noen skulle bruke anledningen til å stemme meg ned. De overbeviste gruppa, litt etter litt, om at vi kom til å se ut som idioter om vi brøt på dette», skriver hun.

To timer etter at Ernas ultimatum var klart, kom beskjeden fra Venstre om at de også aksepterte dette.

Røper ikke hvem

Grande røper ikke i dette kapittelet hvem det var som ville påføre henne et nederlag.

Men hun kommer med små spark både til Abid Raja og Carl-Erik Grimstad. Grimstad har vært en av dem som har heiet frem Raja til lederposisjoner i partiet.

Hun forteller hvordan Raja etter Frps bompengekrav plutselig dukket opp i Dagbladet med et budskap om at «vi må slutte å flå bilistene.» Nyheten ble snappet opp av en glisende Siv Jensen mens hun satt i møte med Grande.

«Det var et budskap som kanskje hadde klangbunn i deler av befolkningen, men
neppe i Venstres velgermasse, og uansett det absolutt siste jeg trengte i det møtet jeg satt i», skriver hun.

I slutten av kapittelet skildrer hun også hvordan Grimstad i et VG-intervju et par dager etter Solbergs siste ultimatum «like gjerne delte alle detaljene fra møtet ingen hadde visst om, og endatil snakket åpenhjertig om konflikten mellom Abid og meg».

Les mer om

  1. Trine Skei Grande
  2. Bok
  3. Venstre (V)
  4. Siv Jensen
  5. Erna Solberg
  6. Bompenger
  7. Abid Raja