Hvem vinner og hvem taper på Bent Høies omlegging av egenandeler?

Det stormer rundt egenandelene. Men hvem taper og vinner på den?

For noen er det penger å spare når to egenandelstak blir til ett. Andre får økte utgifter.
  • Solveig Ruud

– Regjeringen gjør det dyrere å være syk.

Det var Ap-leder Jonas Gahr Støres dom over regjeringens forslag til ny egenandelsmodell.

Uenigheten om forslaget kommer til å prege budsjettforhandlingene denne høsten. Frp satt i regjeringen og var med på ønsket om å slå sammen frikortordningene. Men partiets finanspolitiske talsperson har reagert sterkt på resultatet.

– Vi ser at det sendes en ekstraregning til syke mennesker. Det er dønn usosialt. Det rammer mest dem som har minst, sa Sylvi Listhaug fra Stortingets talerstol da budsjettforslaget var kjent.

Selv mener regjeringen at forslaget medfører en forenkling og skjermer storforbrukerne. Dessuten mener den at en ordning vil gjøre det enklere for Helfo, som administrerer ordningen.

Les også

Åtte år med Erna Solberg som statsminister. Hvordan har det påvirket nordmenns økonomi?

To ordninger i dag

Ordningen med egenandelstak fungerer slik:

  • Har du utgifter hos lege, psykolog m.m. som overstiger 2460 kroner, når du tak 1 og får frikort. Da slipper du å betale mer for å bli undersøkt av fastlegen, på legevakten eller for en kreftsjekk i poliklinikk. (Du risikerer bare små utgifter til utstyr). Frikortet gjelder ut kalenderåret. Neste år begynner man med blanke ark igjen.
  • Det finnes imidlertid ett tak til: tak 2. Det omfatter egenandeler til annen form for helsehjelp: fysioterapi, behandlingsreiser til utlandet og bl.a. rehabilitering. For å få frikort her, må man nå opp til et tak som i dag er 2176 kroner.

Får regjeringen gjennomslag for sitt syn, blir disse to ordningene slått sammen til én fra neste år.

Nytt tak øker mer enn lønnsveksten

Dersom regjeringen i dag skulle slått sammen disse ordningene uten at staten skulle fått høyere utgifter, ville den nye frikortgrensen ha blitt 2900 kroner. Men det er vanlig at taket på de to egenandelsordningene justeres opp i takt med forventet lønnsøkning.

Når regjeringen har forslått 3183 kroner som nytt tak for den nye ordningen, er taket satt litt høyere enn forventet lønnsvekst.

Derfor fører regjeringens forslag til at folketrygden sparer drøyt 330 millioner kroner neste år. Den summen skal betales i økte egenandeler.

For å hjelpe utsatte grupper, overføres det en liten ekstra pott med penger til kommunene som kan brukes til økt sosialhjelp.

Taperne: De som bare har hadde utgifter under ett av takene

De nye taket er høyere enn hver av de to det erstatter. De som taper på omleggingen, er de som har nådd ett av de to takene og hatt få eller ingen engandeler i den andre ordningen.

  • I underkant av én million nordmenn når tak 1 i løpet av et år. De får økte utgifter før de når det nye taket som er høyere enn det gamle. I gjennomsnitt får de 615 kroner i økte utgifter. Ingen vil få høyere utgifter enn 723 kroner.
  • Det er også noen som kun har nådd tak 2. Ca. 49.000 brukere vil i gjennomsnitt få 460 kroner i økte utgifter.

Vinnerne: De som har nådd begge takene i dag

Vinnerne er de som har nådd begge de to takene, eller har mange egenandeler i begge.

Noen er ofte hos lege, og må også ofte oppsøke fysioterapeut. Får å få frikort begge steder har de inntil nå måttet betale 4636 kroner før de får frikort. Det er en høyere sum enn det nye taket.

Mange som nådde tak 2, men ikke tak 1, vil også tjene på ordningen. Det skyldes at de ved siden av det ene frikortet hadde en del utgifter til legebesøk m.m. uten at de oversteg tak 1.

Regjeringen anslår at nesten 190.000 brukere vil spare 1453 kroner hver med det forslaget som nå ligger på bordet.

Les også

Høie vil slå sammen to frikortordninger. Nå advarer en rekke organisasjoner mot økte helseutgifter.

Mange har protestert på forslaget

Drøyt 2,2 millioner nordmenn når ingen av dagens egenandelstak og får ikke frikort. Disse går sjelden går til lege eller fysioterapeut m.fl. Dette er de friskeste blant oss.

Forslaget til ny modell for frikort ble sendt på høring i vår. Høringsrunden viste at mange av brukerorganisasjonene støttet prinsippet om ett tak. Men så å si samtlige advarte regjeringen mot å sette det nye taket så høyt som den nå gjør.