Tusenvis av pasienter opplever at planlagt behandling blir utsatt

Helsepolitiker Torgeir Micaelsen (Ap) anklager helseminister Bent Høie (H) for å ikke ha kontroll på sykehusenes ventelister. Høie svarer at Micaelsen blander kortene.

Like før sommeren fikk Torgeir Micaelsen tall fra Helsedepartementet som viser at 61.000 pasienter i Helse Sør-Øst ikke har fått behandling innen sykehusenes planlagt behandlingstid.

• Vil la gamle og syke få vite hvor lenge det er til de får institusjonsplass: Bent Høie etablerer venteliste for sykehjem

Dette er pasienter som er henvist til sykehuset, og som har vært vurdert av spesialisthelsetjenesten.

Eksempler på pasienter som har fått brutt fristen ved Helse Sør-Øst årets første fire måneder:

• Ortopedi: 6089
• Hjertesykdommer: 3477
• Barnesykdommer: 2472

Gjennomsnittlig ventetid er ifølge Helsedirektoratet:

• Ortopedi: 65 dager
• Hjertesykdommer: 56 dager
• Barnesykdommer: 50 dager

Dagens Medisin har nylig avdekket at sykehusene opererer med en åpen og en lukket venteliste. Helseminister Bent Høie har etter dette bedt om at det blir lagt frem tall.

Torgeir Micaelsen stilte før sommeren et skriftlig spørsmål om hvor mange pasienter i kø som har fått brutt fristen for behandling, kontroll eller utredning satt av sykehusene selv.

• Kronikk: For mange venter

– Stemmer ikke med virkeligheten

– Tallmaterialet viser at regjeringen ikke har kontroll med ventelistene. Regjeringen viser frem en statistikk som kan se pen ut, men som ikke stemmer med virkeligheten. Det har ikke vært kjent at så mange som over 60.000 ikke har fått sin utredning, kontroll eller behandling innenfor de anbefalte, medisinske tidene – bare i Helse Sør-Øst, sier Micaelsen

Ifølge Micaelsen kalles disse fristene i Helse Sør-Øst for «tentativ tid».

– Og tallene viser at disse fristene brytes over en lav sko. Dette må helseministeren og regjeringen nå ta på alvor, sier AP-politikeren.

Mener systemet sminker sannheten

Han stiller også spørsmål om informasjon om ventetid på fritt behandlingsvalg samsvarer med den reelle ventetiden.

Micaelsen anklager systemet for å «sminke sannheten» fordi det ser ut som pasientene venter kortere enn det som skjer i praksis. Han mener det ikke er i pasientens interesse at ventetiden til første konsultasjon er kort, dersom de blir satt i en ny, intern kø hvor sykehuset ikke er i stand til å følge opp medisinske frister det selv har satt.

Kreft og barn

– Det er dette tallene viser. Sykehusene er ikke i stor nok grad i stand til å følge opp pasienter som har behov for kontakt med sykehuset innenfor fristene sykehuset selv har satt opp. Og vi snakker altså om titusenvis av pasienter.

Micaelsen mener dette kan være alt fra kreftpasienter som skal på kontroll, til MS-pasienter som skal på oppfølging eller pasienter med hjerteflimmer som jevnlig må sees til av sykehuset.

Bent Høie: Målingen bidrar til forutsigbarhet

Helseministeren avfeier kritikken fra Micaelsen, og mener han blander kortene.

– For det første går ventetiden til sykehus og antall pasienter som venter ned. Det står 56.000 pasienter færre i kø nå enn da Arbeiderpartiet satt i regjering. Men vi er ikke bare opptatt av å redusere ventetiden til sykehusene, men også innenfor sykehusene, sier Høie.

Han presiserer at tallene han la frem for Stortinget viser at Helse Sør-Øst måler om pasientene som allerede er innenfor et behandlingsforløp får hjelp i løpet av den tiden sykehusene har planlagt.

Høie mener denne målingen bidrar til et bedre og mer forutsigbart forløp for pasienten slik at ventetiden kan reduseres også innenfor sykehusene.

Færre får brutt fristen

-Tallene fra Helse Sør-Øst viser at antall pasienter som opplever at de får forsinket behandling eller kontroll i et pasientforløp også gikk betydelig ned fra 2014 til 2015.

Fra målingen begynte i april 2015 er antall pasienter som har passert tentativ tid redusert fra 85.000 til 61.000 i mai 2016.

Les også:

• Problemer ved det største kreftsykehuset: Radiumhospitalet bryter kreftfrist
• Pakkeforløpene fungerer: 8 av 10 behandles innen fristen

Vil ha nasjonale målinger av pasientforløpet

Høie viser til en landsomfattende undersøkelse med 300.000 pasienter utført av Helsedirektoratet som viser en nedgang på 7 dager fra 2013 til 2015.

– Jeg er opptatt av at vi får mer kunnskap om pasientenes behandling, at de ikke opplever unødvendig venting og forsinkelser og at sykehusene er gode til å gjennomføre pasientforløpet. Derfor vil vi utarbeide en nasjonal indikator slik at dette blir målt likt i alle sykehus og vi kan sammenligne sykehusenes evne til å gjennomføre og planlegge gode pasientforløp. Et eksempel på dette er innføring av pakkeforløpet for kreft som sikrer at pasienten får hjelp i planlagt tid, sier Høie.