Politikk

Søviknes: Oljepolitikken ligger fast, selv med Venstre i regjering

Det viktigste olje- og gass-sektoren kan lese ut av regjeringsplattformen er at det er stø kurs, selv med Venstre i Regjeringen, mener olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

Olje- og energiminister Terje Søviknes. Foto: Rolf Øhman

  • Alf Ole Ask

– En ting endrer seg aldri i Olje- og energidepartementet, behovet for snus, sier han og slår boksen i bordplaten på møterommets ovale bord og legger inn en porsjonspakke. Olje- og energiminister Terje Søviknes avslår med et smil å slippe fotografen inn for bilde på kontoret.

– Det for rotete der, unnskylder han seg.

– Hvilke endringer i norsk olje- og gasspolitikk skjer i kjølvannet av Jeløy-erklæringen?

Jeløy-erklæringen er til forveksling lik det som lå i samarbeidsavtalen mellom regjeringen, KrF og Venstre fra 2013, understreker han.

– Så Venstre fikk egentlig ingen ting på dette området?

– Du må spørre Venstre om det.

– Men du er fornøyd med det som står der?

– Ja, jeg er fornøyd med plattformen, fordi den gir en langsiktighet som en bransje med lang ledetid er nødt til å ha. Vi viderefører styrken i norsk petroleumspolitikk, nemlig at vi har et bredt flertall på Stortinget bak den, enten det er den ene eller andre regjeringen som sitter. Du må lese plattformen i sin helhet. Det viktigste du kan lese ut av den for olje- og gassektoren, er at det er stø kurs, selv etter at Venstre kom inn i Regjeringen, slår statsråden fast.

  • Les også: Slik reagerte oljenæringen og miljøfolket på Jeløy-erklæringen

Ser ingen grunn til å endre oljeskatten

Bellona har klaget den såkalte leterefusjonsordningen inn for Eftas overvåkingsorgan. Ordningen gjør at selskaper som ikke går med overskudd får dekket 78 prosent av sine leteutgifter.

Organisasjonen mener det er ulovlig statsstøtte. Venstre er imot ordningen, og vil fjerne ordninger som det mener stimulerer til økte og potensielt ulønnsomme investeringer på norsk sokkel.

– Når du understreker dette med langsiktige og stabile rammevilkår, er det ingen deler av oljebeskatningen du mener en skal vurdere?

Nei, ikke for tiden. Når jeg har møte med selskapene på norsk sokkel, er det ingen som gir uttrykk for ønske om endringer som vil øke verdiskaping fra norsk sokkel, sier han og legger til:

– Skatteregimet vårt fungerer jo bra. Det er ikke noe i de siste årene som tilsier at vi skal endre på det. Det er ikke noe i regjeringsplattformen som tilsier å endre oljeskatteloven. Som sagt: Den største styrken til sokkelen har vært den stabile politikken, uansett regjeringer, ikke brå endringer ved regjeringsskifter.

Frp-leder Siv Jensen, statsminister Erna Solberg og Venstre-leder Trine Skei Grande presenterte erklæringen som åpnet for Venstre i regjeringen. Foto: Lise Åserud/ NTB scanpix

– Tar alltid miljøhensyn

Regjeringen har satt ned et klimarisikoutvalg som skal vurdere klimarelaterte risikofaktorer og hvordan de påvirker norsk økonomi. Søviknes understreker at mandatet slår klart fast at det ikke skal foreslå endringer i oljeskatten eller norsk petroleumspolitikk.

– Det er en viktig innramming, sier han.

Det står i regjeringserklæringen at man skal legge vekt på miljøfaglige råd i og nær spesielt sårbare områder i forbindelse med 24. konsesjonsrunde som behandles nå. Hvorfor er dette bare spesifisert for denne runden, og ikke alle tildelinger?

– Det ikke tvil om at Venstre i forbindelse med utlysning av 24. konsesjonsrunde og i debattene vi hadde i valgkampen i fjor, var tydelige på at de mente vi var for offensive, og hadde for mange blokker tilgjengelig i Barentshavet, sier statsråden – trekker pusten dypt og fortsetter:

– Det som står der nå, er at vi skal legge vekt på miljøfaglige råd, som vi alltid gjør. I tillegg se om det er særegne tiltak som kan settes i verk i eller nær sårbare og verdifulle områder. I Barentshavet vil det si de nærmeste områdene rundt Bjørnøya. Tradisjonelle virkemidler, er for eksempel å sette sesongbegrensninger på leteboring i oljeførende lag, eller seismikkskyting. Det er noe vi alltid vurderer, men nå skal vi ta et ekstra blikk på det når det gjelder 24. konsesjonsrunde.

Skulle gjerne hatt med flere store

I 24. konsesjonsrunde er det bare halvparten så mange selskaper som har meldt sin interesse som det var i 23. runde. Statsråden hadde gjerne sett flere enn de 11 som har meldt seg, men understreker samtidig hvor viktig et stort og sterkt Statoil har vært for norsk sokkel etter oljeprisfallet.

– Betyr det at du ikke synes det er noe problem at de store selskapene, BP og Exxon, forlater sokkelen?

– Jeg skulle gjerne hatt de der, fordi de representerer kompetanse, erfaring og teknologibase. Vi skulle gjerne hatt med oss flere også i Barentshavet, men det er ingen ting i signalene fra de selskapene om at det er noe vi kunne gjort som endret deres strategi. Vi må også ha respekt for at de prioriterer hvor de vil satse, sier han.

Styrer unna Barentshavet

– Har den synkende interessen noe å gjøre med de få funnene som er gjort i Barentshavet også?

– Det er klart at det er nok mange som er litt usikre. Det hadde nok ikke skadet om det ble gjort noen funn i letekampanjen i fjor sommer, sier han.

– Tror du miljøoppmerksomheten rundt norsk sokkel har bidratt til å skremme de store internasjonale selskapene vekk?

– Nei, det tror jeg ikke. Men de siste tildelingsrundene har vært veldig Barentshav-orienterte, og det er noen som har tatt et bevisst valg om ikke å gå inn der, sier Søviknes.

– Det kan nok være noen som av internasjonale omdømmehensyn vegrer seg. I den internasjonale debatten er det vanskelig å forklare at situasjonen i Barentshavet er annerledes enn i andre arktiske områder i resten av verden. De vil av den grunn rett og slett ikke vil stå i den debatten, sier han.

Fast og stø kurs

Rammebetingelsene ligger fast. Noen områder skal ikke åpnes for oljevirksomhet de neste fire årene: Lofoten, Vesterålen, Senja, iskanten, Skagerak og Mørefeltene.

Bortsett fra det er det ingen ting i regjeringserklæringen som legger begrensninger på oljevirksomheten, ifølge Søviknes. Sist uke utlyste han rekordmange blokker i årets tildelingsrunde for såkalte «modne områder».

– Er det et stort antall letelisenser som er det store lokkemiddelet ditt for å få store oljeselskaper interessert?

– Det er det. Og derfor er jeg også tydelig på at vi skal være offensive på det området. Økt leting er det som kan resultere i nye funn, som kan bidra til at vi holder kompetansen ved like. Vi må lete nå for gi leverandørindustrien nye prosjekt å jobbe med når den store Johan Castberg-utbyggingen er ferdig i 2022, sier han.

Les mer om

  1. Klima
  2. Venstre (V)
  3. Barentshavet
  4. Johan Castberg
  5. Norsk sokkel

Relevante artikler

  1. POLITIKK
    Publisert:

    Venstre går mot sitt eget partiprogram – vil ikke stanse nye oljelisenser

  2. POLITIKK
    Publisert:

    Unge Venstre-leder skuffet over egne statsråder: – Her burde man stått hardere på kravene

  3. POLITIKK
    Publisert:

    SV: Han har ikke lært noe av Riksrevisjonens sviende kritikk

  4. NORGE
    Publisert:

    Ny konsesjonsrunde: 11 selskaper får tilbud om utvinning

  5. NORGE
    Publisert:

    Venstre-ledelsen snakker ned kontroversielt Statoil-vedtak

  6. POLITIKK
    Publisert:

    Miljøbevegelsen mener KrF bør kreve å få jobben hans