Politikk

Var det her Solberg tapte?

Klima og miljø ble ikke en av Regjeringens åtte viktigste prosjekter. Var det her Erna Solberg måtte bøye seg for et klimaskeptisk Frp?

  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Hun har ikke sagt noe om det. Men det er nærliggende å tenke slik. På Høyres landsmøte i mai sa Solberg at klimatrusselen er «vår tids største utfordring». I Solberg-regjeringens plattform er klima og miljø redusert til ett av mange underpunkter. Og slik vi kjenner Erna Solberg, virker det svært ulogisk at ikke «vår tids største utfordring» er en av åtte viktigste prosjekter for hennes første regjering – to uker etter at FNs klimapanel la frem sin mest skremmende rapport til nå.

Umulig for Jensen

Men det ville nok være umulig for Fremskrittspartiet å sette kamp mot klimaendringer som en topp-prioritert jobb for den nye regjeringen. Selv om partiet på sitt landsmøte i vår vedtok formuleringer som kan tolkes som en aksept av at menneskelig aktivitet har en viss innvirkning på klodens klima, er det fortsatt mange Frp-politikere og ikke minst velgere som mener det partiet mente før; Klimaendringer er naturlige, våre utslipp har ingen eller minimal betydning.

Sannsynligvis mener mange i Frp at de har måtte svelge en hel kamelflokk bare ved å akseptere at klimapolitikken skal baseres på føre-var-prinsippet?

Tviler ikke på viljen

Jeg har aldri intervjuet Erna Solberg grundig om klima. Derfor har jeg ikke førstehånds kjennskap til hvor sterkt hun tror på vitenskapen eller hvor langt hun mener Norge bør gå på egenhånd for å vise vei i internasjonalt klimaarbeid. Jeg vet ikke om hun er redd for det som skjer.

Men selv om klima aldri har vært av hennes fremste fanesaker har jeg absolutt ingen grunn til å tvile på at hun ønsker gjøre en minst like god jobb som den avtroppende regjeringen – selv om klima altså ikke ble et av de åtte hovedprosjektene.

Ingen store rødgrønne kutt

Selv en mer offensiv utbygging av ny fornybar energi har ikke ført til betydelige utslippskutt under de rødgrønne Foto: CARLOS BARRIA

De rødgrønne hadde klima som en av hovedsakene – ifølge Soria Moria-erklæringene var det en av bærebjelkene i samarbeidet. En av hovedprosjektene. Det førte til noen store satsinger – testsenteret for CO2-fangst, regnskogsvern og internasjonal pådriverrolle for en global avtale.Men Norges utslipp av klimagasser er betydelig høyere nå enn de var i 1990 – basisåret for alle internasjonale avtaler. Utslippene gikk bittelitt ned i fjor i forhold til året før, men det skyldes hovedsakelig gasskraftverk som har stått stille fordi det ikke har vært økonomisk lønnsomt å drifte dem.

Flere tiltak kommer

Det jeg vet er at Høyre forsøkte å få inn flere tiltak i stortingets klimaforlik både i 2007 og 2012 enn det Arbeiderpartiet ville godta. Dette ble gjentatt i valgkampen og konkretisert i samarbeidsavtalen med Venstre og KrF. I regjeringsplattformen utdypes det med en rekke nye tiltak som kan få ned norske utslipp av klimagasser mer enn de rødgrønne har klart. Så langt har altså Solberg holdt ord. Hun har forpliktet seg.

I plattformen har hun og Siv Jensen også forpliktet seg til at et anlegg for fullskala rensing av CO2 skal være på plass i 2020. Selv om de ikke har tallfestet pengebruken har de lovet å videreføre Norges banebrytende regnskogsatsing. Og de vil instruere oljefondet til å bruke milliarder på å investere i fornybar energi. Det siste er helt nytt.

Frykter ikke reversering

afp000602604-3dgZWt4lHK.jpg Foto: Bergens Tidende

Det er altså ingen grunn til å frykte reversering av klimainnsatsen fordi vi har fått en ny regjering. På naturvernområdet blir det også omtrent som før selv om Solberg og Jensen vil svekke Fylkesmannens mulighet til å gripe inn mot kommunale vedtak som striden med nasjonal naturvernpolitikk. Men det blir fortsatt full fart i skogvernet og rovdyrpolitikken forblir den samme.Den rødgrønne klima— og naturvern-politikken forsøkte aldri å gjøre noe med det norske forbruket – som en hver økonom vet at ikke er bærekraftig. Vi vet at kloden umiddelbart ville kollapse om alle i verden holdt på som oss. Mange lett gjennomførbare forslag fra Lavutslippsutvalget ble liggende i skuffen. Noen av dem hentes opp nå, men ikke mange nok.

Likevel skuffet

Hvorfor er jeg likevel skuffet over det Erna Solberg og Siv Jensen la frem?

Jeg skal selvsagt ikke dømme en regjering som ikke en gang har tiltrådt, men utfra det som står i den politiske plattformen drister jeg meg likevel til å slå fast:

Heller ikke den kommende regjeringens politiske prosjekt vil lede oss raskt til et bærekraftig samfunn med minimale utslipp hvor vi lever mer i balanse med det verden tåler. De har ikke grepet sjansen til å starte en tvingende nødvendig omlegging hvor vi med god samvittighet kan si at vi gjør absolutt alt vi kan for å overlate kloden i bærekraftig stand til ungene våre – selv om de skriver akkurat det i plattformen.

Hvis et eget statlig selskap for veiutbygging er det som skal til for å få til en effektiv motorveiutbygging, hvorfor lager de ikke et tilsvarende selskap for intercity-utbygging?

Tenk om Erna Solberg i sin politiske tenkning og utvikling hadde kommet dit Kåre Willoch har kommet..

Tenk om Erna Solberg i sin politiske tenkning og utvikling hadde kommet dit Kåre Willoch har kommet, skriver Ole Mathismoen. Foto: Junge, Heiko

Les mer om

  1. Politikk