Politikk

Nå er det påvist: Fedre følger fedrekvoten nesten slavisk

Nav kan for første gang påvise det mange har trodd, men som andre har sådd tvil om: De fleste fedre følger slavisk fedrekvoten.

Vegard Johnsen tok permisjon lik fedrekvoten da han ble far for første gang. I pappaperm nummer to, skiller han seg ut i vennegjengen. Han skal være hjemme ca. et halvt år med David (seks mnd.). Foto: Jan Tomas Espedal

  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Da Vegard Johansen fikk sitt første barn, gjorde han det samme som de fleste fedre gjør: Han tok ut permisjon som var nøyaktig lik lengden på fedrekvoten.

– Jeg tok ti uker. Da passet det veldig godt til min jobbsituasjon, sier han og legger til at det også passet barnets mor som den gang ønsket maksimalt av det hun kunne få.

Endret kvote fører til raske adferdsendringer

Nav kan nå dokumentere at endringer i fedrekvoten nærmest automatisk fører til endret lengde på fars foreldrepermisjon. Syv av ti fedre tar ut de ukene med permisjon som enhver tid utgjør fedrekvoten.

– Det skjer omtrent momentant ved hver enkelt regelendring. Nå ser vi dette veldig, veldig tydelig, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Han karakteriserer fedrekvotens lengde som «normdannende» for fedres uttak av foreldrepenger.

Permisjonen består i dag av en like lang fedre- og mødrekvote og en felleskvote til fri fordeling. Tre uker før fødsel er i tillegg forbeholdt mor. Åsholt poengterer at lengden på fedrekvoten virker sterkere enn fleksibiliteten som er bygget inn i ordningen.

– Hvis politikerne ønsker at fedre skal være mer hjemme bør de uten tvil øke fedrekvoten, sier han.

  • Solberg mente økt pappakvote ble dyrt. Feil, mener hennes egen statsråd.

14 uker iverksettes fra juli neste år

Fedrekvoten ble redusert med fire uker etter at Høyre og Frp inntok regjeringskontorene i 2013. Men i høst har stortingsflertallet presset gjennom en økning og bedt Regjeringen legge frem en sak om dette.

Barne- og familiedepartementet opplyser at saken fremmes til våren og at fedrekvoten økes fra ti til fjorten uker for barn født etter 1. juli neste år.

Har sjekket data tilbake i tid

Åsholt opplyser at direktoratet kan fastslå sammenhengen mellom fedrekvote og lengde på fedres faktiske permisjon ved å analysere data fra eget foreldrepengeregister tilbake i tid – på en måte de tidligere ikke har gjort.

Konklusjonen i analysen er basert på adferden til 22.000 foreldrepar der mor har hatt minst én utbetaling av foreldrepenger og far har rett til fedrekvote.

  • Da fedrekvoten var 60 dager, tok de fleste fedre ut nøyaktig 60 dager. (Gjaldt barn født mellom 1. juli 2011 og 1. juli 2013).
  • Da fedrekvoten var 70 dager, tok de fleste fedre ut nøyaktig 70 dager. (Gjaldt barn født mellom 1. juli 2013 og 1. juli 2014).
  • Etter at fedrekvoten ble redusert til 50 dager, har de fleste fedre tatt ut 50 dager. (Gjelder barn født etter 1. juli 2014).

De fleste i vennegjengen tar ut gjeldende kvote

– Det er vel bare to av ti–fjorten fedre i vennekretsen som har tatt lengre permisjon enn fedrekvoten, sier Vegard Johansen.

Når Aftenposten treffer han trillende på barnevogn på Grünerløkka i Oslo, er han ute og triller nummer to, seks måneder gamle David. Denne gang har han og forloveden delt permisjonen likt, fordi «mors jobbsituasjon tilsa at jeg burde få en større del av permisjonen». Nå tilhører han altså et klart mindretall i vennegjengen.

Erling Haugseth fulgte fedrekvoten da barn nummer én ble født, men nå er mor i familien blitt gründer, og da tar han lengre permisjon. Foto: Espedal, Jan Tomas

Også tobarnsfar Erling Haugseth, med Eskild (11 md.) i barnevognen, opplyser at han fulgte fedrekvotens lengde da han fikk nummer én. Men da nummer to, Eskild kom, var morens arbeidssituasjon blitt endret, og det endret også fordelingen av permisjonen.

– Da valgte vi femti/femti-fordeling. Hun er blitt gründer, så det var eneste måte for oss å løse det på. Det er ikke lett å være borte fra jobb lenge da, sier Haugseth.

Mor tar den første delen, far den siste

Tidligere valgte flertallet av foreldre den lengste permisjonsvarianten og 80 prosents lønn. Men ifølge analysen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet har dette endret seg. Fra 2011 har flertallet valgt full lønn under permisjon (folketrygden dekker maksimalt 100 prosent av inntekter opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp, i år ca. 560.000 kroner) og noe kortere permisjon.

Andre funn i analysen er disse:

  • Flest fedre tar ut foreldrepenger i aldersgruppen 31–35 år. 93 prosent i denne aldersgruppen velger å ta ut foreldrepenger.
  • Fedre med høy inntekt tar i større grad ut foreldrepenger enn dem med lavere inntekt.
  • Fedre i de større byene benytter seg i noe større grad enn andre av retten til foreldrepenger, men det er ingen store forskjeller mellom fylkene.
  • Åtte av ti par til barn født 2. halvår i 2014 valgte å fordele permisjonen slik at mor tok første del og far siste.
  • Det er mer vanlig med et opphold mellom mors og fars permisjon i familier som velger kortest permisjon (100 prosent lønn) enn i de som velger 80 prosent.

Vegard Johansen merker at det er mer slitsomt å ta ansvar for et barn på et halvt år enn å ta permisjon når barnet nærmer seg ett år. Foto: Espedal, Jan Tomas

Tobarnsfar Johansen: Det er vel mor som bestemmer

Vegard Johansen innrømmer at han personlig synes det var lettere som far å ta fedrekvote på slutten av permisjonen.

– Det er ganske mye tyngre for en far å være oppe om nettene når han er så liten, sier han, som ikke kan amme seks måneder gamle David. Han antyder at det er best for alle parter når fedre gjør som flertallet; tar sin permisjon når barnet nærmer seg året.

På spørsmål om han tror det er mennenes eget valg som påvirker om de skal ta mer enn fedrekvoten, svarer han slik:

– Det er vel sånn at det er kvinnene som styrer i hjemmet. Det stemmer vel her og, sier han.

Les mer om

  1. Pappaperm
  2. Foreldrepermisjon
  3. Nav