Politikk

Unge Høyre vil ha ny EU-avstemning i neste stortingsperiode

Unge Høyre vil ha omkamp om EU og ber Høyre stille EU-krav til de andre regjeringspartiene.

Stortingsrepresentant for Høyre og leder av Europabevegelsen Heidi Nordby Lunde og fungerende Unge Høyre-leder Daniel Skjevik-Aasberg vil ha omkamp om EU. Foto: Signe Dons

  • Kjetil Magne Sørenes

I dag er det 25 år siden folkeavstemningen om Norges tilslutning til Den europeiske union (EU). Unge Høyres fungerende leder nytter dagen til å egge til omkamp.

Med et ferskt landsstyrevedtak fra ungdomsorganisasjonen i ryggen legger Daniel Skjevik-Aasberg frem følgende krav til Høyres programkomité: Partiet må i neste stortingsperiode, 2021-2025, jobbe aktivt for norsk EU-medlemskap, enten gjennom vedtak i Stortinget eller ved en folkeavstemning. Unge Høyre ønsker også at Høyre skal stille krav om dette til de andre borgerlige partiene for fortsatt regjeringssamarbeid etter stortingsvalget i 2021.

– Som et ultimatum da, eller?

– Utgangspunktet må være at det skal innfris for å fortsatt sitte i regjering med Høyre. Vi har flere krav. Men jeg mener at dette er en av de viktigste tingene vi må ha gjennomslag for, selv om vi har ikke tradisjon for å stille ultimatum, sier Skjevik-Aasberg til Aftenposten.

Les også

Ap dropper å slå fast at partiet er for EU

Forsiden tirsdag 29. november 1994. Foto: Aftenposten

25 år siden folkeavstemningen om EU

I dag har ja-partiet Høyre en langt mer forsiktig EU-standpunkt i sitt partiprogram: «Høyre ønsker å erstatte EØS-avtalen med full deltagelse i EU. Dersom det blir aktuelt, må det avholdes folkeavstemning om norsk EU-medlemskap».

For 25 år siden kjempet Høyre og Ap for å få Norge inn i EU. Da sa 52,2 prosent av velgerne nei til EU, mens 47,8 prosent sa ja.

Siden har EU-motstanden økt. I en meningsmåling fra Sentio som Klassekampen omtalte i juni i år, svarte 64 prosent at de ville ha stemt «nei» i en folkeavstemning i dag. Bare 26 prosent ville stemt for et norsk EU-medlemskap.

– Det skal allerede mye til for å vinne tre stortingsvalg på rad. Hvorfor vil du Høyre så vondt at du vil legge et upopulært EU-standpunkt til byrden?

–Jeg vil ikke Høyre vondt. Vi baserer ikke politikken vår på meningsmålinger, men på det vi mener er rett. Det er dessuten veldig mange som ikke har bestemt seg om EU. Historien viser at Nei-flertallet er ganske stort helt til vi får en reell debatt om EU. Det blir nok jevnt til slutt uansett, og pendelen kan like godt svinge andre veien.

– En EU-avstemning er det minste Høyre kan få

– EU er ikke bare upopulært blant velgerne. Det er også upopulært på borgerlig side. KrF har EØS-avtalen som sitt primærstandpunkt, Venstre strever med EU, og Frp er nå et nei-parti?

– Det som skjer i Venstre, som jo er et parti for europeisk samarbeid, er veldig spennende. Det er en realistisk å få gjennomslag for en folkeavstemning, i alle fall. Det er 25 år siden avstemmingen og min generasjon har ikke fått lov til å delta i å avgjøre det spørsmålet, svarer den fungerende Unge Høyre-lederen.

– Og hvis to fireprosentpartier som KrF og Venstre kan få gjennomslag for henholdsvis en lærernorm som koster to milliarder og å legge ned en hel næring (pelsdyrnæringen), så syns jeg en EU-avstemning er det minste Høyre kan få, legger han til.

Les også

En ny EU-debatt kommer før vi tror det | Martin Sandbu

Lederen av Europabevegelsen: Flere ting som aktualiserer en ny Europa-debatt i Norge

Unge Høyres argumenter for et norsk EU-medlemskap er mange. Skjevik-Aasberg viser til at EU er blitt en pådriver for klimatiltak, at Norge kan være en motvekt mot EU-land som nå beveger seg i en illiberal retning, at Norge allerede langt på vei er fullintegrert i EU og EUs indre marked gjennom EØS-avtalen, men uten å være representert i unionens maktutøvende organer.

– EØS-avtalen har unntak for landbruk og fiskeri. Hva skjer med disse sektorene om du får viljen din?

– EU har lang tradisjon for å ta hensyn til nasjonale interesser når de utformer sin politikk. Men norsk næringsliv konkurrerer med resten av Europa og verden, og jeg har ingen forutsetning for å si at norsk landbruk og fiskeri ikke kan gjøre det samme, svarer han og viser til at Norge har et omfattende fiskerisamarbeid med EU.

Leder av Europabevegelsen og stortingsrepresentant for Høyre Heidi Nordby Lunde støtter langt på vei Unge Høyres EU-iver, selv om hun uttrykker skepsis mot å «presse frem en ny folkeavstemning før det har skjedd noe i Norge som tilsier det».

– Men jeg er enig med Unge Høyre om at det er flere ting som aktualiserer en Europa-debatt i Norge, sier hun.

Hun tegner et bilde av EU som et kjærkomment robust og stabilt element i en ellers urolig verdensorden.

– Vår selvstendighet er avhengig av et trygt og sammensveiset Europa. Når vi ser at det splittes opp gjennom Brexit, mener jeg veldig sterkt at det ville være et fantastisk symbolsk signal om Norge gikk inn og bidro til å fylle det rommet som vi trenger for å ha et stabilt og robust Europa.

Anne Enger også klar for kamp

Nei-dronningen fra 1994, tidligere Sp-leder Anne Enger, også klar for omkamp, selv om hun på ingen måte ønsker det.

– Akkurat nå er det ikke noe særlig diskusjon i den retning, sier hun til NTB.

– Men jeg tenker nok at det er folk som ønsker det. Så jeg sier til neifolk at vi må være klare.

Les mer om

  1. Unge Høyre
  2. EU
  3. Folkeavstemning
  4. Solberg-regjeringen

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Venstres landsstyre stemte ja til norsk EU-medlemskap

  2. POLITIKK

    – Vi har allerede funnet mer olje enn vi kan bruke

  3. POLITIKK

    Trine Skei Grande er EU-motstander – men nå går det mot at Venstre blir et ja-parti

  4. POLITIKK

    Trygve Slagsvold Vedum anklager Venstre for «rent lureri» om EU

  5. SID

    Høyre må ta kampen for norsk EU-medlemskap

  6. POLITIKK

    MDGs Hulda Holtvedt tar et EU-oppgjør med venstresiden, miljøbevegelsen – og eget parti