Trygdeskandalen: Politikere og jurister forsto ikke EØS-retten

Politikere og jurister i Arbeids- og sosialdepartementet, Nav, Trygderetten og domstolene. Ingen av dem hadde nok kompetanse eller tok tilstrekkelig hensyn til EØS-reglene. Det er dommen fra utvalget som har gransket saken.

– Samtlige involverte organer har ansvar for feilen. Utvalget retter derfor kritikk mot dem alle, sier granskingsutvalgets leder Finn Arnesen og listet opp Nav, departementet, lovgiverne i Stortinget, Trygderetten, påtalemyndigheten og domstolene.

– Hovedansvaret ligger hos Nav og departementet, slår Arnesen fast, og bruker bildet at «innad i Nav sitter man på biter av puslespillet» uten at noen så helheten.

Varselklokkene om manglende hensyn til EØS-reglene burde ha kimet mange år før skandalen ble offentliggjort i oktober i fjor.

Trygdeskandalen har ført til 4100 personer feilaktig har fått krav om tilbakebetaling, ikke har fått ytelser eller endog er dømt til fengselsstraff for trygdesvindel.

– Målet har vært å finne ut hvordan en EØS-stridig praksis har blitt lagt til grunn, åpnet Arnesen.

Hovedårsak: «Fraværet av diskusjon, at problemstillingene ikke er løftet»

Klokken 12.00 la Arnesen frem utredningen om årsakene til det som er kalt den største rettsskandalen i Norge. Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) satt på første rad.

– En systemsvikt som har pågått i en årrekke. Det er ekstra alvorlig fordi konsekvensene for en del av de berørte har vært svært store.

– Jeg vil gi en uforbeholden unnskyldning til ofrene. Vi vil følge opp denne saken i lang tid fremover, sier Røe Isaksen.

Arnesen sier at «ikke i noen av de aktuelle organene har det vært tilstrekkelig oppmerksomhet om forholdet mellom EØS-reglene og den norske loven. Enkeltpersoners rettigheter har befunnet seg i blindsonen».

– Fraværet av diskusjon, at problemstillingene ikke er løftet, er hovedårsaken, sier Arnesen.

Og selv da feilen ble oppdaget ved at Trygderetten påpekte hvilke rettigheter som følger av trygdeforordningen, tok det lang tid før forvaltningen reagerte. I mellomtiden ble «feilen gjentatt igjen og igjen.»

Utvalget ble oppnevnt i november 2019 for å finne ut hvordan Nav siden 2012, kanskje også tidligere, kunne feiltolke EUs trygdeforordning som gir rett til å ta med seg sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger til andre EØS-land.

I stedet fulgte skiftende regjeringer og Nav den norske folketrygdlovens krav om at mottagere av disse stønadene må oppholde seg i Norge.

• Les også Sigrun Vågeng: Mitt ansvar å rydde opp

Splittet i synet på når feilen oppsto

Utvalget er splittet i ett av hovedspørsmålene om når feilen oppsto: Siden EØS-avtalen ble inngått i 1994 eller fra trygdeforordningen ble innlemmet i norsk rett i 2012.

Flertallet mener EØS-reglene om fri bevegelighet har hatt forrang foran norsk lov siden 1994 og at feilen derfor har pågått siden 1994. Mindretallet mener feilen oppsto med innføringen av trygdeforordningen i 2012.

Domstolene vil foreta den endelige avklaringen av dette spørsmålet. Ingen kan i dag svare på hvor mange som er rammet hvis Nav har tolket feil helt siden 1994.

Utvalget har ikke hatt som mandat å vurdere konsekvenser for ansvarlige, og Arnesen vil ikke uttale seg om spørsmålet.

Isaksen: Ikke avgjort om de begynner med saker før 2012 nå

Det er Høyesterett som har bedt EFTA-domstolen om en uttalelse. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen har foreløpig ikke noe svar på om departementet kommer til å kikke på saker før 2012 før EFTA-domstolen har sagt sitt.

– Den avgjørelsen er ikke tatt, sier han.

– Har Nav i det hele tatt kapasitet til å grave i saker fra tiden før 2012 nå?

– Vi får ta en prat med den nye Nav-direktøren om de har kapasitet til dette uten ekstra midler: mer penger, sier han og understreket at det ikke har vært full stopp i behandling av dem som ble rammet etter 2012 selv under koronakrisen. Statsråden kommer med tydelige signaler om at dersom Nav trenger penger for å gå gjennom tiden før 2012, vil etaten få det.

• Les også: Kan ta år før ofre får oppreisning

Manglende kompetanse og berøringsangst

Utvalgsleder Arnesen skriver i en kronikk i Aftenposten at den grunnleggende årsaken til at man ikke har tatt nok hensyn til EØS-reglene er «det nær totale fraværet av drøftelse av EØS-rettens innhold og betydning i så vel forarbeider til folketrygdlovens bestemmelser, som i forbindelse med gjennomføringen av trygdeforordningene i norsk rett.»

Han fortsetter slik:

«Den mangelfulle omtalen av EØS-relaterte spørsmål i folketrygdlovens forarbeider er ikke noe særsyn. Det er heller ikke unikt at det tar tid før akademia, praktiserende advokater og domstoler identifiserer og håndterer EØS-rettslige spørsmål på en tilfredsstillende måte. Én forklaring kan være manglende kompetanse. En annen kan være berøringsangst.»

Utvalget understreker derfor behovet for styrket undervisning og kompetanse i EØS-rett.

– En lærdom er at EØS-rett ikke bare er norsk rett, men også en integrert del av norsk rett. Det gir derfor ikke mening bare å betrakte EØS-retten som et eget rettsområde; den er også en dimensjon ved nær sagt alle øvrige rettsområder, sier Arnesen.

Røe Isaken vil ikke utpeke Ap som syndebukk

Det var Brundtland-regjeringen som arbeidet med den nye folketrygdloven, og det var samme regjering som styrte og undertegnet EØS-avtalen. Det var også Ap-statsråder som hadde makten i Arbeids- og sosialdepartementet før og rundt den tiden da trygdeforordningen ble innlemmet i norsk lov.

På spørsmål om han føler at granskingsutvalget gir vel så mye skyld til Ap som Høyre, svarer Isaken avvisende.

– Nei, jeg vil ikke si det på den måten, for jeg vil si at det rapporten gjør, er at den er veldig tydelig på at her er det en systemsvikt, sier han og legger til at når man sitter i regjering, har man ansvar for de sakene som kommer.

– Har det vært for dårlig juridisk kompetanse i embetsverket i ditt departement i hele perioden.

– Det har vært for svak EØS-kompetanse i hele det offentlige Norge – og som utvalget mener: også i det akademiske Norge.