Mens politikere har jobbet med å endre loven, har drøyt 500 fedre mistet foreldrepenger

– Det er kanskje lettere å bli rammet nå, for nå tror mange at fellen er fjernet. Det sier en småbarnsfar som midt i oktober fikk vite at 60 dager med lønnet pappaperm har gått tapt.

Stortinget har sikret fedre minimum 15 uker med lønnet pappaperm. Men mange har mistet deler av den – eller hele – fordi de for sent har søkt om å bruke retten sin.

– Jeg blir helt matt. Dette er ikke greit. Det var ikke vår intensjon at det skulle ta så lang tid.

Det sier Frps Silje Hjemdal når hun får høre at fedre fortsetter å miste foreldrepenger lenge etter at Stortinget har endret loven. Hun blir oppbrakt når hun forstår at fedre risikerer å havne i den såkalte fedrekvotefellen langt ut i 2022.

Frps familiepolitiske talskvinne, Silje Hjemdal, var saksordfører da Stortinget i juni vedtok å fjerne fedrekvotefellen.

Hjemdal var saksordfører da et enstemmig Stortinget i begynnelsen av juni sa ja til å fjerne fedrekvotefellen. Siste setning i innstillingen lyder slik:

«Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.»

Kongen betyr i praksis barne- og familieministeren. Han het i juni Kjell Ingolf Ropstad.

1. september i 2020 varslet han for første gang at han ville fjerne fedrekvotefellen. Denne fellen rammer fedre og medmødre som søker om å ta ut fedrekvoten sin etter en definert frist. Fristen er mors siste dag med lønnet permisjon. Søker far eller medmor etter denne fristen, mister de foreldrepenger.

Ropstad sendte først forslag til lovendring på høring og la frem konkret forslag til lovendring i mars i år. 7. juni sa et enstemmig storting ja til å endre loven.

Endring iverksatt fra 1. oktober – men ikke for alle

Ropstad kom i samråd med Nav frem til at lovendringen skulle tre i kraft fra 1. oktober i år – altså for barn født etter denne datoen.

Alle fedre med barn født før 1. oktober risikerer altså fortsatt å havne i fellen. En småbarnsfar på Sørlandet har nylig opplevd dette. Han har klaget til Nav, og av den grunn ønsker han ikke å stå frem med fullt navn i avisen.

«Jeg er en far, som hadde planlagt å ta ut 15 uker permisjon fra februar 2022», skrev han nylig til Aftenposten.

Han opplyser at han tidlig i oktober søkte om å utsette kvoten til februar. Få dager senere kom svaret om at han hadde søkt 60 dager for sent og dermed tapte 60 dager med lønnet pappaperm.

15 uker blir til 15 dager

Dermed ender han opp med 15 dager med lønnet pappaperm i stedet for 15 uker.

Han sier til Aftenposten at han hadde fått med seg medieoppslag om at Nav skulle innføre fri utsettelse av foreldrepermisjon. Han skulle ønske det var blitt tydeligere informert om hvem som ville nyte godt av denne endringen, og hvem som ikke ville bli det.

Og han hadde gjerne sett at Nav hadde sendt ham en SMS, og ikke bare et elektronisk brev til «mitt Nav», om når hans frist var. Nav varslet på e-post om at det lå et brev på «mitt Nav». Men han fikk ikke med seg den e-posten, som kom rett før sommerferien.

Silje Hjemdal sier at alle på Stortinget var opptatt av å rydde opp i denne fedrekvotefellen. Hun hadde ikke sett for seg at fedre risikerer å havne i den i flere måneder fremover.

– Det var ikke meningen at dette skulle dra ut i tid, sier hun.

507 rammet så langt i år

Hittil i år har 507 personer mistet deler av eller hele fedrekvoten fordi de har søkt for sent om å ta ut kvoten – eller ikke søkt i det hele tatt. Av disse har 21 mistet hele kvoten – altså 75 dager – med lønn. Det opplyser Nav i en e-post til Aftenposten.

Dette har skjedd mens politikerne har jobbet med å fjerne hele denne fedrekvotefellen. Og selv om den nå for fremtidige fedre er fjernet, risikerer altså mange av dagens småbarnsfedre fortsatt å miste penger.

Nav har også oppdatert tallet over hvor mange fedre som mistet foreldrepenger i 2020. Tidligere har etaten opplyst at det var 772.

– For 2020 er det totale tallet 843 personer som har tapt dager av kvoten. Av disse fikk 44 avslag på hele kvoten, mens de resterende 799 fikk innvilget deler av kvoten, opplyser Nav i en e-post.

Kunne flere barn blitt berørt av lovendringen?

Aftenposten har spurt Barne- og familiedepartementet (BFD) om det ikke var mulig å finne en løsning som gjorde at flere barn kunne nyte godt av lovendringen: Hvorfor kunne man ikke si at den gjelder barn født etter 1. juli – eller søknader fremmet etter 1. oktober – for å minimere risikoen for at flere rammes av en uønsket felle?

Departementet svarer ikke direkte på spørsmålet.

Men i en e-post sies det at departementet forholder seg til lovproposisjonen som Solberg-regjeringen la frem og til de forutsetningene Stortinget la til grunn da saken ble vedtatt.

Departementet sier Stortinget har vært kjent med at endringene ville gjelde for nye tilfeller, og at følgende kommer frem av lovforslaget:

  • Ikrafttredelsesdato ville avhenge av når saken ble behandlet i Stortinget, og at Arbeids- og velferdsetaten trengte fem måneders tid for å kunne ta i bruk den nye loven.
  • Anslagene over merutgiftene ved forslaget var basert på innføring 1. oktober 2021 for barn født denne datoen eller senere.

– Stortinget vedtok lovendringen i juni, og Nav klarte å innføre endringene på ca. fire måneder, sies det i e-posten.

Departementet mener Nav på sin hjemmeside på en god måte informerer om hvordan foreldre til barn født henholdsvis før og etter 1. oktober må forholde seg.

Juridisk strid mellom Nav og Sivilombudet

Som Aftenposten har belyst den siste uken, er det usikkert om Ropstad måtte endre loven for å fjerne denne fedrekvotefellen.

Sivilombudet mener en far som klaget på avslag på fedrekvoten, burde få saken sin behandlet på nytt. Det er Nav uenig i. Strid kan havne i retten. Utfallet vil kunne få betydning for alle fedre som har mistet foreldrepenger.