Seks grunner til at krisen i Arbeiderpartiet vil vare en stund

Det startet med et elendig valg, men det stanset ikke med det. Her er grunnene til at Arbeiderpartiet sliter. I dag er det ekstraordinært sentralstyremøte.

2017 skulle bli året da Arbeiderpartiet feide Høyre-Frp-regjeringen ut av regjeringskontorene og kronet Jonas Gahr Støre som statsminister. Det ble starten på en periode fylt av kriser. Det er få tegn til at Ap er ute av bølgedalen med det første.

1. Valget 2017

Ap endte på 27,4 prosent, ned 3,5 prosentpoeng fra 2013 valget da de rødgrønne tapte regjeringsmakten. I desember 2016 lå Ap på over 36 prosent på Respons måling for Aftenposten. Derfra gikk det sakte nedover for partiet, og det endte med det dårligste valgresultatet fra opposisjon noen gang. Allerede i valgkampen ble partiledelsen kritisert for argumentasjonen. Hovedsaken var at økonomien, snudd, og arbeidsledigheten begynte å gå ned. Ap lanserte forslaget om at det skulle øke skattene med inntil 15 milliarder. I distriktene blødde Ap til partner Senterpartiet. De mange kompromissene i Stortinget gjorde partiet utydelig. I tillegg ble Støres private økonomi og disposisjoner en del valgkampen.

2. Evalueringen som gikk feil

Nestleder Trond Giske skapte sterke reaksjoner innad med uttalelser som mange tolket som at han skjøv ansvaret for ledelsen av valgkampen over på andre. Det ble et svarteperspill mellom nestlederen og partiets finansfraksjon om «eiendomsretten til de mislykkede skatteutspillene. Partiet satte i gang en omfattende prosess der en analyserte valget. Det viste seg at LOs medlemmer hadde sviktet partiet. Det ble lagt merke til at Støre slo hånden av Rødt, ikke fremhevet byrådssamarbeidet i Oslo som en fremtidig modell, og at han tidlig hadde fridd ublygt til Venstre.

Partiveteran Martin Kolberg sa at sosialdemokratiet befant seg i en alvorlig krise.

I løpet av valgkampen forsvant nesten 17 prosentpoeng av Aps velgere blant LOs medlemmer, skrev Fri Fagbevegelse.

Nå har Ap nedsatt tre utvalg som skal komme opp med politikk på tre sentrale områder: Innvandring og integrering, distriktspolitikk og arbeid. Alle områder der valgundersøkelser viser at Ap har tapt oppslutning.

• Les saken: Slik skal Ap stjele velgere tilbake fra Sp

3. Strid mellom Youngstorget og Stortingsgruppen

Fordelingen av komitéverv i Stortinget utløste bitter strid innad i partiet. Partiets nestor Martin Kolberg ble flyttet fra Kontrollkomiteen til en anonym plass utenrikskomiteen. Den tidligere finanspolitiske talspersonen, Marianne Marthinsen ble mot sin vilje erstattet av Trond Giske. Det førte til at staben, finansrådgiverne, øyeblikkelig sa opp. Lederen av sekretariatet i stortingsgruppen, Hans Kristian Amundsen, og partisekretær Kjersti Stenseng har hatt et anstrengt forhold. Det gikk så langt at Stenseng, uten Støres viten, før jul gikk åpent ut og kritiserte Amundsen i sentralstyret, et høyst spesielt øyeblikk i partiets historie. Det hele toppet seg da Amundsen søndag trakk seg fra jobben.

Splittelsen mellom de ansatte på Stortinget og partikontoret har boblet til overflaten. Fredag rykket klubblederen ved partikontoret, Jan Thore Marthinsen, ut og refset stortingsgruppens ansatte for å fremme kritiske synspunkter i mediene fremfor å ta det internt. Tidligere rådgiverkorpset i stortingsgruppen blitt beskyldt for å lekke til mediene.

4. #metoo treffer Ap

Dagens Næringsliv publiserte i desember varsler/bekymringsmeldinger knyttet til nestleder Trond Giskes oppførsel. Like før jul sykmeldte han seg og tok pause fra vervet som nestleder. Etter hvert dukker det opp flere varsler. Behandlingen av denne saken viser at det er store spenninger innad i ledelsen. Fra ett møte i sentralstyret lekket noen at Hadia Tajik mot Støres ønske leste høyt fra to av varslernes brev.

Frykten for lekkasjer var så stor at sentralstyrets medlemmer ikke fikk ha med seg mobiltelefon inn på møtene. Det er åpen strid mellom sekretariatet i stortingsgruppen og partikontoret på Youngstorget. De to nestlederne Giske og Hadia Tajik har i lengre tid hatt dårlig kjemi. Den 22. desember publiserte Tajik en facebookmelding der hun slo fast at «varslene rystende lesning, både som menneske, nestleder og jurist.»

7. januar trekker Giske seg som nestleder og 25. januar konkluderer Ap-lederen og slår fast at Giske har brutt partiets vedtekter. Giskes advokater tar til motmæle og mener at han ikke har fått nødvendig tid til å forsvare seg. Det er også uklart om han kan trekke seg som nestleder, men fortsette i sentralstyret. Det avgjøres på landsstyremøte mandag 29. januar.

5. «Trønder-mafiaen» sitter ikke stille

Ap har i mange levd med en konflikt mellom Giske-fløyen, en uformell fraksjon med utgangspunkt i hans hjemfylke Trøndelag, LO, AUF og partihovedkvarteret på Youngstorget. De siste årene har særlig Oslo Ap vært Giske-fløyens klareste motstander.

Giske-fløyens styrke har antagelig vært overdrevet, og den er uansett kraftig svekket etter varslene, Men hans nærmeste støttespillere, Trøndelags fylkesordfører Tore O. Sandvik og Trøndelag Aps leder Anne Marit Mevassvik, har stått frem med tydelig forsvar for Giske. Både i den kommende striden om hvorvidt han kan beholde plassen i sentralstyret etter at han har gått som nestleder.

• Les også: Ønsker Giske tilbake i sentrale posisjoner

Og ikke minst i kritikken av Støres håndtering av Giske-saken. Hans allierte kritiserer at Støre konkluderte i varsler-sakene mens Giske fortsatt er syk, og ikke har fått gitt skitt skriftlige tilsvar med han mener er «bevis» mot anklagene.

6. Stuper på målingene

På gjennomsnittet av meningsmålingene for november og desember lå Ap på 26,2 prosent, klart lavere enn valgresultatet. I januar er snittet nede på 21,9 prosent. På en måling har det vært under 20-tallet.

Det er et parti i fritt fall som samles på Gardermoen for å forsøke å avslutte varslersakene og komme på offensiven politisk. Det er snart bare halvannet år til kommunevalget der Ap skal forsvare et godt 2015 resultat der de sikret fortsatt Ap-styre i Trondheim og rykket inn i byrådet i Bergen og Oslo.