Regjeringen ser ut til å bomme på anslag om prisvekst. Det rammer dem som har aller minst.
Enslige på sosialhjelp får i realiteten mindre å rutte med neste år. Rødt ber regjeringen ta grep raskt.
Bakgrunnen er et viktig tall i statsbudsjettet. Det anslår hva prisveksten vil bli i år og neste år. Regjeringens problem er at anslagene ble gjort i sommer. Det ble ikke justert da det utover høsten ble klart at veksten trolig blir mye høyere enn antatt både i år og neste år.
Aftenposten har tidligere skrevet om hvilke konsekvenser dette får for offentlige virksomheter, som sykehus og kommuner. SSB har anslått at det der reelt sett mangler 25 mrd. kr på budsjettet.
Men også for privatpersoner får dette noe å si. Satsene for sosialhjelp blir justert i henhold til antatt prisvekst. Rundt 120.000 mennesker mottar sosialhjelp i løpet av et år.
For enslige er satsen 7713 kroner pr. måned.
– Dette er de aller fattigste i Norge. De får det nå enda trangere neste år, sier Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt.
Kan tape 340 kr hver måned
I statsbudsjettet er det lagt opp til en prisvekst på 2,8 prosent neste år. Men SSB anslår nå at den blir på 4,9 prosent.
Rødt har regnet ut at dersom SSBs anslag slår til, får enslige på sosialhjelp reelt sett 160 kr mindre å rutte med hver måned.
Men også for i år ser regjeringens anslag for prisvekst ut til å bomme. Det betyr at sosialhjelpen blir enda 180 kr mindre verdt.
– På kort tid har de tapt 340 kr hver måned. Det er små tall, men kan få dramatiske konsekvenser for dem det gjelder, sier Martinussen.
Det samme gjelder for øvrig barnetrygden, men siden satsene der er lavere blir det snakk om mindre tall. For barn under seks år kan den i 2022 og 2023 bli verdt over 800 kr mindre i året.
25 milliarder kan mangle på statsbudsjettet. Årsak? Støre og Vedums anslag ser ut til å bomme kraftig.
– Går bare i minus
Martinussen har forståelse for at det ikke er enkelt å anslå hva prisveksten skal bli neste år.
– Ingen venter at regjeringen skal kunne kjenne fremtiden. Men nå har de bommet grovt på prisveksten i år, og det samme ser ut til å skje neste år. Ytelsene blir mindre verdt. I vanlige tider kan det gå litt i pluss og litt i minus. Når vi nå har den største priskrisen siden 1980-tallet, så går det bare i minus, sier hun.
Budsjettet skal på normal måte revideres til våren.
– Det er for lenge å vente til mai. Prisveksten har løpt fra regjeringen for lenge siden, sier Rødt-politikeren.
– Man må ha dette med seg når man skal forstå hvorfor matkøene vokser og hvorfor fattigdommen er så sterkt til stede, sier hun.
Ministeren sier Nav kan gi mer
Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) peker på at satsene nå prisjusteres på vanlig måte. Det kan likevel skje at justeringen ikke samsvarer med det som til slutt viser seg å bli den reelle prisutviklingen.
– Det er derfor viktig å minne om at satsene kun skal brukes som et veiledende utgangspunkt for fastsettelsen av økonomisk sosialhjelp. NAV-kontoret må vurdere den enkelte søkers behov og de faktiske levekostnadene til søkeren, sier hun til Aftenposten.
Dette er ekstra viktig hvis prisstigningen blir større enn ventet, sier hun.
Mjøs Persen viser til at økonomisk sosialhjelp er midlertidig og skal sikre et nøkternt og forsvarlig livsopphold.
De økonomiske utfordringene kan ofte være en del av flere problemer.
Mjøs Persen sier at det derfor kan være aktuelt å sette inn andre tjenester i stedet for eller i tillegg til økonomisk stønad. Dette kan gjøres «for å støtte opp under den enkeltes mulighet til å bli selvhjulpen».
– Eksempel på det kan være råd og veiledning og individuell plan, sier hun.
Mjøs Persen viser til at regjeringen nylig innførte en ny Nav-veileder.
Der heter det at det skal legges større vekt på individuelle vurderinger. Det skal tas utgangspunkt i søkerens faktiske behov.
