Næringsministeren innrømmer at Norge ligger bakpå i kappløpet om havvind. Nå tar han grep.

Sverige og Danmark ligger foran oss i det næringsministeren omtaler som et globalt kappløp om havvind. Torsdag lanserer næringsministeren en eksportreform for å ta igjen forspranget.

– Vi har så dårlig tid om vi skal lykkes med disse ambisjonene. For det et globalt kappløp, sier næringsminister Jan Christian Vestre til Aftenposten om regjeringens havvindsatsing.

Vi har hav. Vi har vind. Og vi har dyktige fagfolk fra olje- og gassektoren som vet å bygge ut industri til havs. Alt i alt har værbitte Norge et nær perfekt utgangspunkt for havvind. Men norsk havvindindustri har likevel et stort uutløst potensial.

Det er budskapet fra det nasjonale eksportrådet næringsministeren opprettet i mars.

For andre sammenlignbare land har kommet lenger enn oss.

«Eksempelvis har både Sverige og Danmark aktivt etablert allianser for samarbeid om høye ambisjoner. Våre konkurrenter og naturlige samarbeidspartnere har et forsprang, og er i dag bedre organiserte med kraftfulle offentlige satsinger i ryggen».

Det står det i en rapport fra Det nasjonale eksportrådet fra i slutten av oktober. Rådet består av representanter fra næringslivet og arbeidslivets parter. Det skal gi råd til næringsministeren om eksport. Målet er å øke den norsk eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.

Globalt kappløp om havvind

Det nasjonale eksportrådets første anbefaling handler om havvind. Det etterlyser en rekke tiltak. Rådet mener også at Norge bør sette seg som mål at norsk havvindindustri tar 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030. Dette innebærer en omsetning på om lag 85 mrd. kroner i 2030.

Til Aftenposten sier Vestre at han slutter seg helt og holdent til den anbefalingen. Dette er nå regjeringens mål.

– Det er ambisiøse mål. Men du verden! Vi skal da til månen sammen, sier Vestre.

Han snakker som en mann med dårlig tid. Og det har han også.

– Vi fikk rapporten med anbefalingen i slutten av oktober, og torsdag er vi klar til å trykke på knappen og lansere satsingen. Det markerer tempoet i dette fremover. For det er et globalt kappløp, sier Vestre.

Legger frem eksportsatsing på havvind torsdag

Torsdag legger han frem en egen eksportsatsing for havvind. Satsingen er et offentlig-privat samarbeid og skal bidra til at norske aktører kan ta større andeler på det globale havvindmarkedet.

Staten stiller med et sted mellom 50 og 90 millioner kroner, avhengig av hvor mye de private aktørene bidrar med. Satsingen består av en rekke større og mindre tiltak. Men grovt forenklet handler det om å samordne og etablere et PR- eller salgskorps som skal ut og markedsføre norsk havvind internasjonalt. En drøss med ulike aktører skal inn i satsingen.

I tillegg vil regjeringen innføre en egen merkevare for norsk havvind og etablere et offentlig-privat samarbeid som skal hjelpe norske bedrifter til å vinne kontrakter på store havvindprosjekter.

– Om vi nå forener kreftene og kommer i gang, kan Norge ta store markedsandeler. Men vi må ut og synes i disse markedene. Vi ser at andre land, danskene for eksempel, er veldig på der ute. Men vi har de siste årene fått færre utekontorer. Nå må vi ha flere folk ute, sier Vestre.

– Hvor ligger Norge plassert i det globale kappløpet nå?

– Vi fikk akkurat tall som viser at vi eksporterer ganske mye, men ikke på langt nær så mye som vi kan gjøre. Heldigvis er dette etterspørselsdrevet. Så det handler bare om å få mest mulig flybensin på bålet. Det er det vi gjør nå.

– Fra rapporten til Nasjonalt eksportråd høres det som vi ligger bakpå. Gjør vi det?

– Ja, jeg er delvis enig i det. Men eksporten fra norsk havvind, den er allerede kraftig økende. Men det vi legger frem nå, er jo også vårt svar på den rapporten.

– Hvor mye vil grepet du legger frem torsdag, hjelpe på plasseringen i kappløpet?

– Skal Norge bli en stor havvind-nasjon, og det skal vi, så er dette ett av mange grep vi må gjøre fremover. Det kommer mer.

Har tro på stort kraftoverskudd i fremtiden

Norges nære handelspartnere i EU og Storbritannia har lansert ambisiøse mål med tilhørende planer for hvordan havvind kan forsyne europeiske husstander og industri med energi de neste tiårene. EU har lagt frem en målsetting om 300 GW installert kapasitet innen 2050 og 150 GW innen 2030.

Den norske regjeringen har en ambisjon om innen 2040 å tildele områder for 30 GW. Områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er åpnet for opptil 4,6 GW med havvind, der første runde med tildelinger ventes i 2023.

– Har regjeringen nå en avklart politikk for hybridkabler, som Senterpartiet er imot?

– Ja, det vi har, for vi sier at det skal avklares i hvert enkelt tilfelle når det bygges ut på norsk sokkel. Med de enorme energimengdene vi nå skal produsere, så er det ikke mulig å bruke all den energien selv, selv med full elektrifisering av Norge.

Vestre er helt klart på både enveis kabler til Norge, enveiskabler til andre land og toveiskabler, eller hybridkabler, kan bli en del av den norske havvindsatsingen.

– Når vi har kraftoverskudd er det naturlig å samarbeide. Men vi skal gjøre det på en måte som sikrer norsk energisikkerhet og at rimelig fornybar energi forblir et konkurransefortrinn for norsk næringsliv, sier Vestre.