Politikk

Her er hovedårsakene til at Nav har brukt så lang tid på å betale ut lønn til permitterte

Hvorfor har permitterte måttet vente så lenge på de 18 første dagene med full lønn fra Nav? Her får du hovedforklaringen.

Da Aftenposten besøkte delvis permitterte Geir Ove Berven og familien på Hov i Søndre Land i forrige uke hadde Berven ikke fått utbetalt noe for de første dagene han ble permittert. Her er han sammen med samboeren Marita Engelund og sønnen Oliver Engelund-Berven. Morten Uglum

  • Solveig Ruud
    Journalist

Da koronaviruset snek seg inn og Norge gikk i dvale, ønsket Stortinget at staten skulle ta en større del av regningen når folk blir permittert. De ville også at de skulle få mer utbetalt.

Derfor vedtok de en midlertidig lovendring og laget en ny ordning: lønnskompensasjonsordningen. Den gjelder frem til man får dagpenger.

«Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning,» heter det i vedtaket Stortinget fattet 16. mars.

Men 1. juni hadde ennå ingen fått penger. Her forklaringen fra innsiderne i Nav om hvorfor det tok så kang tid.

  • Les også: Oppussing. Barnehageregning. Kjøp av mat i kantinen. Alt blir utfordrende når pengene fra Nav uteblir.


Hvilken endring ble foretatt?

Stortinget besluttet at arbeidsgiver skal betale full lønn i to dager. Deretter skal Nav betale full lønn i atten dager. Etter den tid får den permitterte dagpenger, som er lavere enn vanlig lønn. Full lønn får man inntil ca. 600.000 kroner.

Hvordan er regelverket til vanlig?

Tidligere betalte arbeidsgiver full lønn i 15 dager og så måtte man vente i fem dager før man fikk dagpenger.

Hva skjedde så?

Nav og Arbeids – og sosialdepartementet begynte å tenke på hvordan man i praksis skulle utbetale disse pengene. Man ønsket en digital løsning. Ellers ville saksbehandlingen ta veldig lang tid.

Men før Nav for alvor kunne begynne på jobben, måtte det foreligge en forskrift. Forskrifter gir en oppskrift på hvordan en lov skal gjennomføres i praksis. Arbeids- og sosialdepartementet var ferdig med forskriften 8. april.

Hvilken løsning ble valgt?

I denne forskriften sies det at arbeidstageren – altså den permitterte – må henvende seg til Nav for å få støtten. Ifølge forskriften skulle Nav beregne lønnskompensasjonen ved å sjekke hva som var innrapportert som gjennomsnittlig månedslønn de tre siste månedene i «a-ordningen.»

A-ordningen er en samordnet måte arbeidsgivere bruker for å rapportere inn opplysninger om inntekt og ansatte til Nav, Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten. Ordningen er digital.

Det var en løsning Nav mente kunne gjennomføres. Håpet var å komme frem til en digital søknadsløsning rundt 1. mai.

Hvorfor kunne man ikke bare be arbeidsgiverne finne frem de opplysningene man trengte?

Nav vurderte det, men endte opp med å anta at det ville bli vanskelig. Nav mente presset på arbeidsgiverne allerede var stort nok. Mange arbeidsgivere hadde permittert mange ansatte, og Nav fryktet de hadde liten kapasitet til å gjøre en stor jobb med å hente ut opplysningene.

Men den valgte løsningen skar seg?

Ja, da Nav begynte å jobbe med den, antok etaten at a-ordningen ville gi dem det de trengte av opplysninger. Det var ikke tilfellet. Ordningen var laget for et annet formål.

Mye må sjekkes for å kunne utbetale riktig sum, blant annet andre ytelser de permitterte fikk. Et problem var for eksempel at Nav ikke kunne stole på opplysningene i a-ordningen om når folk ble permittert, om de var delvis permittert og om de hadde fått forskudd på lønnskompensasjon fra arbeidsgiver. Opplysningene i a-ordningen var ikke tilstrekkelige for å regne ut hva den permitterte har krav på.

Hvorfor oppdaget man ikke dette med én gang?

Ifølge Nav ville de oppdaget manglene ved a-systemet om de hadde hatt god tid. Vanligvis bruker Nav ett til to år på å lage slike nye digitale løsninger når de har riktige data.

Nå skulle alt skje kjapt. Man merket ikke alle manglene og trodde man kunne supplere tilstrekkelig med andre data.

Hva var det største problemet?

Nav oppdaget at selv om de flikket på a-ordningen og fikk på plass en digital løsning for mange, ville de ende opp med ca. 100–150.000 permitterte som måtte få sakene manuelt behandlet. Dermed ville man måtte lage to løsninger: en digital og en manuell. Nav fryktet at det siste ville ta mange måneder, kanskje et halvt år. Og først deretter kunne den manuelle løsningen brukes som mal for å behandle søknadene.

Og Nav vurderte det slik at de ikke kunne behandle noen saker digitalt og la andre vente i svært mange måneder.

Hva gjorde Nav da?

Ledelsen kjente at tiden gikk, visste at folk ventet på penger – og at de hadde begynt på noe som ikke kunne fullføres. De tok timeout og måtte finne en annen løsning. 8. mai rykket etaten ut med beskjed om at ordningen ble forsinket.

Måtte de da starte på nytt?

De måtte gå tilbake til ideen om å la arbeidsgiverne skaffe til veie informasjon og opplyse om avvik i a-ordningen. Arbeids- og sosialdepartementet måtte lage en ny forskrift. Den kom 29. mai.

I denne sies det at arbeidsgiverne skal gi Nav «nødvendige opplysninger om den enkelte permitterte». Det innebærer blant annet opplysninger om ansattes permitteringstidspunkt og permitteringsgrad. Noen steder har folk vekslet mellom å jobbe og vært permittert for å dele på byrdene. Det gjør det komplisert.

Nav anslår at to-tre uker gikk tapt på grunn av at de først valgte feil modell. Når de skulle lage den andre, kunne de også kombinere den med en annen ordningen de nesten hadde ferdig: en ordning som skulle refundere penger til de arbeidsgiverne som hadde forskuttert lønnskompensasjonen.

Men har noen fått penger ennå?

– Ja, tirsdag i denne uken ble løsningen klar. Og torsdag klokken tolv var det utbetalt 1,4 milliarder kroner.

Kan problemene også skyldes at Nav ikke har hatt nok folk og god nok kompetanse?

Etaten selv avviser dette. Nav har de siste årene styrket og utvidet den digitale kompetansen og skaffet seg bedre teknologi. Etaten mener den nå har et meget kompetent teknisk og juridisk miljø, og svært datakyndige folk ble satt på jobben. Teamet har jobbet dag og natt, inkludert i påskeferien.

Nav har flyttet på folk og rekruttert nye under krisen, men etaten har ikke måttet omskolere folk for å jobbe med denne løsningen.

Folk må også vente lenge på dagpenger?

Ja. De behandles manuelt. Likevel har etaten behandlet over 200.000 søknader siden koronatiltakene ble iverksatt.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Nav
  3. Koronaviruset
  4. Arbeids- og sosialdepartementet

Koronaviruset

  1. NORGE

    Dødstallene i Europa skyter i været. Oslo kan avgjøre om det samme skjer i Norge.

  2. VERDEN

    Stor smitteøkning i Europa. Noen steder er man på 50 ganger rødt nivå.

  3. DEBATT

    Debatt: Alle bør bruke munnbind for å hindre spredning av dråper

  4. NORGE

    Minst 100 i karantene etter bussutbruddet

  5. DEBATT

    «Koronagenerasjonen» fikk god undervisning og bedre karakterer

  6. NORGE

    FHI-ansatte har mottatt flere trusler under pandemien. Nå jobber de med å styrke sikkerheten.