Flere læresteder skal få utdanne psykologer, jurister og teologer

I dag er det bare noen få steder i landet du kan utdanne deg til psykolog, jurist, eller teolog. Nå vil regjeringen åpne for at flere læresteder kan utdanne disse gruppene.

Fredag legger Henrik Asheim (H) frem en stortingsmelding om fremtidig styring av Universitets- og høyskolesektoren. Der konkretiseres tankene om å spre utdanning av visse yrkesgrupper på flere læresteder. I vår får Stortinget muligheten til å si sin mening om dette.

– Vi opphever det mange har opplevd som en uheldig og lite konsekvent monopolsituasjon som tilgodeser et fåtall institusjoner og studiesteder.

Det forklarer Henrik Asheim som er mininister for forskning og høyere utdanning.

Regjeringen vil åpne for at flere læresteder enn i dag skal få utdanne psykologer, jurister og teologer.

Når det gjelder medisinstudiet vil regjeringen sette i gang en prosess om dimensjonering av utdanningen av leger.

– Prosessen skal involvere sektoren for høyere utdanning og de regionale helseforetakene, forklarer Asheim.

Strenge krav

Asheim sier at dette ikke er noe frislepp som kommer til å gå på bekostning av det faglige nivået.

Han mener at muligheten til å utdanne seg til visse yrker flere steder skaper økt konkurranse om studentene. Det kan gi grobunn for nye ideer og styrke det faglige miljøet.

Asheim sier at hvor mange nye studieplasser det blir innenfor disse fagene og hvor, avhenger av interessen og at studiestedene kvalifiserer seg.

– Det vil være de samme kravene til godkjenning som i dag, understreker han.

Alt i dag er det slik at for eksempel Universitetet i Agder har ønsket seg psykologstudie. BI har ønsket seg rettsvitenskap. Stavanger har ønsket å utdanne medisinere. Bare for å nevne noen av dem som i den offentlige debatten har ytret ønsker.

Et økende behov

Regjeringen har stilt krav om at alle kommuner skal ha psykolog fra 2020, men over halvparten av norske kommuner strever med å rekruttere psykologer.

Små kommuner sliter med å rekruttere jurister.

Asheim viser til at behovet finnes. Men det skorter på studieplasser, ikke minst i visse deler av landet.

Ved Universitetet i Oslo var det i fjor 17 med psykologi som førstevalg som konkurrerte om hver ledige studieplass. Ved Universitetet i Bergen var det fem pr. studieplass i rettsvitenskap, og ved NTNU i Trondheim var det åtte pr. studieplass i medisin.

– Det betyr at mange godt kvalifiserte søkere blir stående uten studieplass eller må bruke lang tid og mye penger for å komme inn på de plassene som finnes. Det er et tap for studentene og et tap for arbeidslivet, forklarer Asheim.

Han viser til at for eksempel innenfor ingeniørutdanningen konkurrerer universiteter og høyskoler om de beste søkerne.

– Det er inkonsekvent at dette skal gjelde for utdanning av ingeniører, men ikke for jus, understreker han.