Politikk

EU-saken splitter fortsatt Venstre. Men et tydelig flertall sier ja

EU-saken var i tiår etter tiår den vanskeligste saken for Venstre. Søndag vedtok det tidligere nei-partiet at Norge på sikt bør søke om å bli medlem av EU.

Venstre tok nok en gang stilling til EU-spørsmålet søndag. Bildet er fra en tidligere avstemming om et annet tema. Foto: Geir Olsen

  • Solveig Ruud

Venstres landsmøte endte søndag med å si ja til EU. Dermed gikk det slik mange hadde spådd. Flertallet var såpass stort at det ikke ble noen opptelling av stemmer.

Partiet blir dermed det første nei-partiet som snur til et ja-parti.

Men debatten avslørte svært stor uenighet og at saken fortsatt vekker mange følelser på begge sider.

Les også

Aftenposten mener: Selvsagt bør Venstre si ja til EU

For at de fikk fredsprisen, men mot medlemskap

Tidligere leder Odd Einar Dørum, som var aktiv i partiet i 1972, var en av dem som talte mot at Venstre skulle gå inn for medlemskap.

Men han påpekte at han kunne leve med forslaget som til slutt ble vedtatt. Det inneholder ordene «på sikt».

Ordlyden i vedtaket er slik: «Venstre mener at EØS-avtalen har tjent Norge godt, men ønsker på sikt å delta i de demokratiske institusjonene i EU gjennom EU-medlemskap ...»

Indirekte sa han at det var vanskeligere om Oslo Venstre hadde fått gjennomslag for en enda mer offensiv ja til EU-holdning.

– Jeg er også for å bygge broer og ikke murer, sa Dørum.

Han presiserte at han også støttet avgjørelsen om å gi EU fredsprisen.

– Men jeg ønsker ikke medlemskap. Jeg ønsker EØS-avtalen, sa han.

Han ga uttrykk for at han synes det var rart å høre at «noen er internasjonalister, mens andre ikke er det» og sa tydelig ifra om at han ikke ønsket noen felles europeisk sentralbank.

EU-saken er «dau som ei sild»

Dørum fikk støtte av Erling Moe, partiets fremste kommunepolitiker i Trondheim. Han stemte ja til EU i 1994. Nå er han motstander fordi han mente EU-saken i Norge var som «ei dau sild».

Noen på nei-siden la også vekt på at saken fortsatt var splittende for partiet og trolig ville gjøre det enda vanskeligere for en del av de Venstre-politikerne som sitter alene i kommunestyret sitt.

– Er det verdt det, spurte John- Arvid Eik fra Rogaland Venstre.

Handler om å sitte rundt bordet

1. nestleder Sveinung Rotevatn, som også er klima- og miljøminister, argumenterte for det motsatte. Han mente Norge burde si ja til å bli medlem. Han beskrev det som litt nedverdigende «ikke for meg personlig, men for landet jeg representerer» når han ikke får delta på viktige møter som norsk statsråd.

– Norge må ta sin rettmessige plass rundt møtebordet, for fred, frihet og samarbeid, sa han.

– Når ja-folket i Venstre har levd så lenge med et nei, så må den andre siden også kunne tåle det, mente Ane Breivik, nestleder i Unge Venstre.

Også andre la vekt på at Norge måtte være med på å bestemme og ikke sitte utenfor rommet når alle avgjørelser blir tatt. Landsmøtedelegater på ja-siden på møtet minnet også om at det er mange fascister og folk på den ytterste høyresiden i Europa som nå var de fremste motstanderne.

På spørsmål om vedtaket betyr at Venstre nå bør gå inn for at Norge bør søke om medlemskap, svarer Venstres nye leder Guri Melby slik:

– Det vi nå har vedtatt er et prinsipprogram. Vi har foreløpig ikke tatt stilling til hva vi skal gjøre de fire neste årene, altså i neste stortingsperiode. Hva dette skal bety rent praktisk, er en av de diskusjonene en ny ledelse bør ta, sier hun.

Selv mener hun at vedtaket betyr at Venstre skal være med på å løfte saken. Det begrunner hun slik:

– Litt av problemet nå er at EU-medlemskap – og hva slags påvirkning EU har på Norge – knapt diskuteres.

Venstre-lederen legger til at en positiv effekten av trygdeskandalen er at mange har fått økt bevissthet om hvor tett sammenvevd Norges og EUs politikk egentlig er.

– Vi trenger en litt mer levende Europa-debatt i Norge. Det er det første Venstre skal bidra til, sier hun.

Lang ferd mot Venstres ja

Synet på EU har lenge vært en krevende sak for Norges eldste parti. Aller heftigst var det i 1972, da saken splittet partiet i to. Men saken har vært tema på flere landsmøter etter den tid. Hver gang har Trine Skei Grande og andre partiveteraner på nei-siden vunnet frem. Det skjedde for eksempel også i 2009.

Da tydet alt på at det skulle bli ja-flertall. Men trusler og press mot flere av delegatene ga et knapt nei-flertall. Alfred Bjørlo, profilert Venstre-ordfører i Stad, satt i programkomiteen i 2009. Han sa da dette til Aftenposten:

– Jeg vet at flere ja-folk har vært satt under press for å stemme nei, og at mange har gitt etter.

Bjørlo var en av distriktsrepresentantene på landsmøtet som nå støttet formuleringen om at Venstre burde bli et ja-parti.

Med søndagens vedtak blir Venstre det andre ja-partiet på Stortinget. Bare Høyre går inn for dette i dag, etter at Ap fjernet sitt ja-standpunkt fra programmet i 2017.

Høyre heller også mot å gjøre EU-standpunktet sitt tydeligere. I Høyres utkast til nytt program heter det at partiet skal arbeide for norsk EU-medlemskap. I det gjeldende programmet nøyer partiet seg med å slå fast at dette er ønskelig, og at partiet vil prioritere enn aktiv Europa-politikk.

Les mer om

  1. Venstres landsmøte
  2. EU
  3. EØS

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Abid Raja er for EU-medlemskap. Men da landsstyret behandlet saken i juni, unnlot han å stemme

  2. POLITIKK

    Trygve Slagsvold Vedum anklager Venstre for «rent lureri» om EU

  3. POLITIKK

    Her er de 15 viktigste vedtakene fra Venstres landsmøte

  4. POLITIKK

    Venstre sier nei til aktiv dødshjelp og ja til en mer liberal abortlov

  5. POLITIKK

    Venstre-forslag: Ingen leting etter ny olje i Norge

  6. POLITIKK

    MDG velger side i politikken – vil samarbeide med Ap og SV