Full stopp for regjeringens jernbaneforslag. Flertallet vil sende saken til Høyesterett.
Frps stortingsgruppe vedtok onsdag at partiet vil be Høyesterett utrede hvor mye makt EUs fjerde jernbanepakke vil flytte til EU. Ap slutter seg til kravet. Dermed får det flertall.
Frps stortingsgruppe valgte onsdag å støtte et SV-forslag om jernbanepakke fire. Forslaget går ut på å la Høyesterett avgjøre om Stortinget kan avgi så mye makt til EU, som forslaget innebærer.
Kort tid etter Frps avgjørelse, kunngjorde Ap at de også ønsker at Høyesterett skal se på saken.
Dermed ender det med at Stortinget setter en stopper for regjeringens ønske om at Norge sier ja til EUs fjerde jernbanepakke slik forslaget foreligger nå.
– Dette viser at kampen SV har kjempet mot utsalg av norsk jernbane faktisk nytter. Denne saken kan vinnes, norsk jernbane skal tilhøre det norske folk. Vi er glade for at resten av opposisjonen er enige med oss om det, sier SV-leder Audun Lysbakken.
Jernbanepakken handler blant annet om å forenkle og harmonisere prosesser. Et eksempel kan være å innføre like regler og krav for jernbanen i europeiske land. Men pakken handler også om å overføre makt til EU.
Vil ta saken til Høyesterett
– Vi vil nå be Høyesterett utrede hvor mye makt denne pakken flytter til EU. Når det nå er reist en debatt rundt dette, ønsker vi å bruke muligheten i Grunnlovens §83 til å be Høyesterett om dette. Frp understreker at vi fortsatt vil jobbe for konkurranse på jernbanen, sier transportpolitisk talsmann, Bård Hoksrud (Frp) i en pressemelding.
Aps transportpolitiske talsmann, Sverre Myrli, opplyste etter Frps gruppemøte at de også hadde kommet til samme konklusjon:
– Vi har diskutert dette i gruppen og er enig med de andre. Så da blir det slik, sier han.
Rødt, MDG, SV, Sp, og Ap gjorde det tidlig klart at de er uenige i den politiske kursen pakken innebærer. Sp, SV og Rødt har i tillegg vært svært skeptiske til det juridiske grunnlaget for å overføre mer makt til EU.
Juridisk strid
Aftenposten har i artikler og debattinnlegg belyst den juridiske uenigheten om saken. Noe av uenigheten dreier seg om hvorvidt Stortinget har hjemmel i Grunnloven for å si ja til regjeringens forslag.
SV er enig med juridisk ekspertise som mener det vil være i strid med Grunnloven å innlemme EUs jernbanepakke i norsk lov. Regjeringen mener dette ikke er tilfelle og støtter seg på vurderinger fra Justisdepartemenets lovavdeling.
Striden dreier seg om hvorvidt man kan betrakte det som «lite inngripende» eller ikke å overlate en del avgjørelser til EUs jernbanebyrå. Er det «lite inngripende», kan Stortinget si ja til forslaget med hjemmel i Grunnlovens paragraf 26.
Hvis det er mer enn «lite inngripende», påpeker jurister at Stortinget mangler hjemmel i Grunnlove til å si ja.
Det er denne juridiske tvisten Høyesterett nå skal ta stilling til.
Professor mener statsråd Hareide villeder Stortinget om EUs innflytelse på norsk jernbanepolitikk
Vil innebære at avgjørelser flyttes til EUs jernbanebyrå
Fjerde jernbanepakke ble vedtatt i EU i 2016. Regjeringen har bedt Stortinget om tilslutning til å bake hele pakken inn i EØS-avtalen – og dermed inn i norsk lov.
Som Aftenposten har omtalt, er innholdet i saken Stortinget nå har på sitt bord todelt.
- Den inneholder skjerpede krav om konkurranseutsetting av togtilbudet.
- Samtidig får EUs jernbanebyrå ERA mer makt enn før.
Frp har ikke noe problem med det første punktet, men det andre.
Norge er ikke med i EU. Dermed får vi ikke noe stemmerett i byrået.
Avgjørende at Norge har siste ord
– Vi er positive til et felles europeisk regelverk for innkjøp og godkjenning av materiell. Det vil gjøre det rimeligere og enklere å sikre god konkurranse, også over landegrensene, sier Hoksrud.
Men han understreker at det for Frp er «avgjørende at vi i Norge har det siste ordet, både når det gjelder sikkerheten og aktiviteten for øvrig på våre jernbaneskinner.» sier Hoksrud.
– Frp har gjennom mange år jobbet for, og vil fortsatt vil jobbe for konkurranse på jernbanen, presiserer han.
Etter det Aftenposten kjenner til, er det intern uenighet om saken i Frp. Det har de siste årene utviklet seg en gryende skepsis både mot EØS-avtalen og EU-medlemskap i partiet. I sist vedtatte stortingsprogram går Frp for første gang mot at Norge skal bli medlem i EU.
