Politikk

Forbrukerrådet mener Norge bør innføre obligatorisk matmerking på forsiden av all innpakket mat

Nøkkelhullsmerking er frivillig. Det bør erstattes av en obligatorisk merking på forsiden av all innpakning, mener Forbrukerrådet. NHO stritter imot. Regjeringen sitter er taus.

EU vurderer nå forslag om obligatorisk, godt synlig merking på mat. Hensikten er at det skal bli lettere å se om noe er sunt eller usunt.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

– I kampen mot overvekt og fedme må det bli enklere for den enkelte å velge sunt, sier Inger Lise Blyverket. Hun er direktør i Forbrukerrådet. Rådet har i mange år etterlyst merking som gjør det enklere å forstå matvarenes innhold av sukker, salt og mettet fett.

− Forbrukerne sliter med å forstå næringsdeklarasjonen som står med liten skrift bak på pakken. God ernæringsmerking på forsiden av alle matvarer er helt nødvendig, gjerne i form av en fargekode. Og den må bli obligatorisk, sier hun.

Lise Blyverket, direktør i Forbrukerrådet

Mener Norge må bidra i EU-prosess

Norge har i dag en frivillig merkeordning: Nøkkelhullsmerket. Varer med dette merket inneholder mer fiber og fullkorn, og mindre fett, sukker og salt.

Forbrukerrådet ofrer gjerne denne ordningen for å få på plass en obligatorisk merking. En av grunnene er at den frivillige ordningen blir stadig mindre brukt.

Selv om antall produkter med nøkkelhullsmerke har gått opp og ned, har pilen pekt én vei de siste fire årene.

  • 2016: 2229
  • 2017: 2084
  • 2018: 1807
  • 2019: 1681

Forbrukerrådet støtter derfor en pågående prosess i EU. Der jobbes det med en felleseuropeisk, obligatorisk ernæringsmerking. Forbrukerrådet mener det er viktig at Norge støtter og bidrar i dette arbeidet.

− Det blir etter vårt syn feil om Regjeringen tviholder på nøkkelhullet, som både er utilstrekkelig og viser en sterk nedadgående trend. Vi forventer en ny og klar strategi når det gjelder bedre ernæringsmerking av mat, sier Blyverket.

Ulike alternativer aktuelle

EU-kommisjonen har nå en åpen høring om eventuelle endringer i det som kalles matinformasjonsforordningen. Blir den vedtatt, må Norge følge den. Ulike varianter av ny merking drøftes.

– Dette dreier seg i praksis om forsidemerking og ernæringsprofiler, opprinnelsesmerking og holdbarhetsmerking, opplyser Merethe Steen, seksjonssjef i Seksjon merking og kvalitet i Mattilsynet.

Høringsfristen er 3. februar.

– Helsemyndighetene vurderer for tiden om, og eventuelt hva, Norge skal spille inn på dette stadiet, opplyser hun.

Etter hvert vil de mer konkrete forslagene trolig komme opp til diskusjon i arbeidsgruppene som deltar Norge ved Mattilsynet deltar i.

– Er det avgjort i EU om det blir et obligatorisk symbol på forsiden av innpakningen eller om man bare flytter næringsdeklarasjonen frem?

– I prinsippet er det snakk om en supplerende næringsdeklarasjon på forsiden, forklarer Steen. Om og eventuelt hvordan dette skal gjøres, utredes og debatteres. Det gjelder også obligatorisk forsidemerking. EU-kommisjonen har bl.a. utarbeidet en egen rapport om forsidemerking. Den inneholder en rekke eksempler over aktuell merking.

– Det er ikke tatt noen beslutning i EU om hvilket symbol dette eventuelt skal være eller kriteriene som skal ligge til grunn, opplyser Steen.

Nøkkelhullsmerket signaliserer at den ene av disse melkesortene er sunnere enn den andre. Men det frivillige merket er bare på den magreste varianten. Obligatorisk Nutri-score ville medført et merke på begge, med ulik bokstav.

Regjeringen har ikke tatt stilling

Regjeringen har ikke tatt stilling til om den ønsker obligatorisk merking i front på alle matvarer. Det opplyser statssekretær Frøydis Høyem (H) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Vi kan derfor ikke si noe nærmere nå om Norges posisjon til de konkrete initiativene som er listet opp i «Farm to fork», opplyser hun. «Farm to fork» er det overordnede navnet på EUs strategi for å få til mer miljøvennlig og sunn mat.

Hun legger til at Norge «vurderer innspill» i den pågående åpne høringen.

Hvorvidt det er mulig å beholde nøkkelhullsmerket i en eventuelt ny ordning med obligatorisk merking, er uklart. Men Høyem gir uttrykk for at regjeringen ønsker å beholde nøkkelhullet.

– Vi har god erfaring med bruk av denne ordningen og vil bringe disse erfaringene videre der det er relevant, sier hun.

NHO Mat og drikke er mot endringen

NHO mat og drikke regner med at nøkkelhullet går tapt dersom det blir en felles obligatorisk merkeordning i EU. Sammen med sine nordiske søsterorganisasjoner har de sendt brev til EU- kommisjonen hvor de advarer mot endringer.

De begrunner dette med at nøkkelhullet er utviklet over lang tid. De påpeker at forbrukerne i de nordiske landene har opparbeidet høy tillit og god kjennskap til merket. Det viser også undersøkelser.

På spørsmål om det betyr at NHO mat og drikke er motstander av obligatorisk merking, svarer organisasjonen slik:

– Generelt er vi for en harmonisering av regelverk, inkludert merking, i EU. Det er best med hensyn til handel over grensene og like konkurransevilkår. Men for denne problemstillingen har vi landet på at beste løsning er å ønske en frivillig ordning, da vi mener at dette representerer en mulighet til fortsatt å kunne bevare nøkkelhullet.

− At matbransjen ikke ønsker pålegg om ernæringsmerking, er ikke så overraskende. Desto viktigere er det at Regjeringen nå kommer på banen og sier at Norge skal bidra konstruktivt til EUs initiativ om å gjøre det enklere for forbrukerne å forstå næringsverdien av maten som finnes i butikkene, sier Inger Lise Blyverket.

Heller i retning av fransk system

Forbrukerrådet har ikke konkret tatt stilling til hva slags merking de mener bør overta for nøkkelhullet.

– Det er prinsippet som er det viktigste for oss, at vi får en bedre merking av alle matvarer og at den blir obligatorisk på forsiden av pakkene. Det sier fungerende forbrukerpolitisk direktør Gunstein Instefjord.

– Vårt inntrykk er at den franske ordningen er mest aktuell: Nutri-score. Den gir en helhetlig merking. Mengden av salt, sukker og fett gis en score og får en fargekoding ut ifra det, forklarer han.

Hovedforskjellen på nøkkelhullet og Nutri-score er at sistnevnte både gir et signal om sunn og usunn mat, mens nøkkelhullet kun signaliserer at noe er sunt.

Internt i EU der uenighet mellom Frankrike og Italia om hva slags symboler og merking man skal ta i bruk. Italia holder på sin egen ordning. Italienerne frykter at både olivenolje og parmaskinke skal komme dårlig ut hvis man tar utgangspunkt i franskmennenes Nutri-score.

Her vises den italienske merkeordningen og den franske. Den første gir mindre tydelig signal om et produkt er sunt eller usunt enn den franske. Bokstaven C betyr at sunnheten er midt på treet. A er sunnest.

Les også

  1. Lar du deg lure av matmerkingen? Sjekk disse 11 matvarene.

  2. Agurk «uten palmeolje og gluten»? Dette er lov og ikke lov om merking av mat.

Les mer om

  1. Mat
  2. Mattilsynet
  3. Forbrukerrådet
  4. Mat og drikke
  5. Matbransjen