Her er integreringskravene kommunene stiller Listhaug
KRISTIANSAND (Aftenposten): Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) blir bedt om å legge flere av de mest kontroversielle innvandringsforslagene i skuffen når hun kommer til Kristiansand tirsdag.
Tirsdag er innvandrings— og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) gjest når kommunenes interesseorganisasjon KS debatterer hvordan flyktninger skal integreres i Norge på kommunalpolitisk toppmøte.
Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, stiller med klare forventninger til statsråden.
- Vi tar ikke stilling til hvor mange som skal få komme til Norge. Det viktige for oss er at kommunene settes i stand til å ta imot dem som kommer på en god måte, sier Helgesen til Aftenposten.
Her er kommuneorganisasjonens forventninger til hvordan Regjeringen kan bidra for å få en bedre integreringspolitikk:
1. Kommunene må settes økonomisk i stand til å ta imot flyktninger
— Dette er et spørsmål om generell kommuneøkonomi, og størrelsen på integreringstilskudd og botilskudd, sier Helgesen.
Hun peker på at mange kommuner har gitt tilbakemelding om at de kvier seg for å ta imot enslige mindreårige asylsøkere, fordi de mener kostnader knyttet til å ta imot denne gruppen blir for dårlig kompensert.
— Vi har bedt regjeringen vurdere refusjonsordningen for barnevernskostnader, se på incentiver og øke tilskuddet til denne gruppen, sier KS-sjefen.
Les også om kritikken fra de statlige direktoratene som har ansvar for integrering, barnevern og innvandringspolitikk :
Slik slakter faginstanser Regjeringens innvandringspakke, punkt for punkt
2. Bedre og tidligere kartlegging av flyktningers utdanning og kompetanse
— Vi ønsker mer fokus på tidlig kartlegging av flyktningers utdanning, arbeidserfaring, helsetilstand og hjelpebehov. Hvis man skaffer slik oversikt før bosetting i en kommune kan man få til en mer fleksibel integrering. Det er ikke sikkert alle trenger å gå gjennom et langt introduksjonsprogram. Noen har kanskje kompetanse som gjør at de kan gå rett ut i praksis eller arbeid, sier Helgesen.
3. Droppe forslaget om at enslige mindreårige skal få midlertidig opphold
Forrige uke gikk høringsfristen ut for regjeringens pakke med forslag til innstramning i innvandringspolitikken.
I sitt svar advarte KS mot at noen av tiltakene som foreslås kan innvirke på kommunenes mulighet til å drive et effektivt integreringsarbeid, eller i verste fall medfører dårligere integrering.
Et av forslagene kommuneorganisasjonen advarer sterkt mot, er forslaget om at enslige mindreårige asylsøkere som hovedregel skal få midlertidig opphold frem til de fyller 18 år. KS mener det å leve med mer usikkerhet for fremtiden kan føre til at barn og ungdom i denne gruppen blir dårligere integrert.
— Allerede i dag er det vanskelig å få kommunene til å bosette enslige, mindreårige asylsøkere. Om man innfører midlertidige tillatelser for dem som er under 18 år vil dette bli enda vanskeligere, mener Helgesen.
KS har også innvendinger mot forslaget om at det skal innføres midlertidig opphold på inntil to år med forenklet saksbehandling som skal brukes for voksne i spesielle situasjoner og mener staten bør se nærmere på tidligere negative erfaringer kommunene har med slike ordninger.
Få med deg denne om ankerbarn-krangelen som fikk UNICEF til å sende klagemail til justisdepartementet:
FNs barnefond føler seg misbrukt av Sylvi Listhaug
4. Revurdere strengere krav for familiegjenforening
Også Regjeringens forslag om strengere krav for familiegjenforening kan ha en negativ effekt på integreringen ute i kommunene, advarer KS.
— Hvis du hele tiden går og engster deg for om nære familiemedlemmer er i live eller lider og har det vondt er det vanskeligere å konsentrere seg om å lære norsk eller skaffe seg en jobb, påpeker Helgesen.
Venstre-leder Trine Skei Grande leder et av regjeringens støttepartier, men går likevel hardt ut mot innvandringsministeren:
- Vi har aldri innsatt Listhaug. Hun er ikke min statsråd
5. Beholde det utvidede flyktningbegrepet
I dag har personer som ikke oppfyller kravene til flyktningstatus men likevel har krav på beskyttelse de samme rettighetene som andre flyktninger. Regjeringen har foreslått å avvikle ordningen.
KS advarer om at dette kan gi store negative økonomiske konsekvenser for kommunene, siden mange i denne gruppen kan bli avhengige av sosialhjelp fra kommunen om de mister siden trygderettigheter.
