Politikk

Fem Ap-statsråder forsøkte å få Nav til å fungere. Nå innrømmer de feil

– Jeg er usikker på om det var riktig å slå sammen alt til én etat, sier eksstatsråd Bjarne Håkon Hanssen (Ap). Reformen ble oversolgt, sier to andre eksstatsråder fra Ap.

- Vi kommuniserte en forventning om umiddelbare resultater. Det var urealistisk, sier Bjarne Håkon Hanssen, ansvarlig statsråd fra oktober 2005 til juni 2008.
  • Solveig Ruud
    Solveig Ruud
    Journalist

Bjarne Håkon Hanssen var statsråden som skulle få Nav opp og stå.

– Formålet med reformen er at flere skal komme i arbeid og at vi skal ha færre på stønad. Ved å samle alle tjenestene på ett kontor vil vi få til bedre samarbeid, noe som igjen fører til at tiltakene blir bedre og måloppnåelsen større, sa han da han i juli 2006 - for ti år siden - slo sammen Aetat og trygdeetaten til én felles statlig etat.

Det gikk ikke som planlagt.

I dag er ikke Hanssen helt sikker på om riktig modell ble valgt til reformen.

– Jeg er usikker på om vi gjorde rett, da vi valgte slå sammen alt. Det var et forslag om at vi kunne holde pensjon unna. Det ville nok ha gjort ting enklere, sier eksstatsråd Hanssen, som legger til at alt arbeid med pensjonsreformen kom på toppen av mye annet i Navs startfase.

– Det er ikke noe vits i å gjøre noe med det i dag, sier han, men mener antyder at ting kunne ha blitt enklere om man hadde fått to og ikke én etat.

På spørsmål sier Hanssen at det kun er alderspensjon han mener burde vært holdt utenom Nav, ikke uførepensjon og andre statlige ytelser.

Forslag om to etater ble opprinnelig foreslått av Bondevik II-regjeringen og av et ekspertutvalg ledet av professor Jørn Rattsø.

Men da var mer enn alderspensjon foreslått holdt utenom den nye etaten.

Les også

Nav-reformen ga færre i jobb og flere på trygd

Burde ha vært ærlig på at resultater tar tid

– Det andre jeg vil trekke frem - og her er jeg selvkritisk - er at vi burde hatt mot nok som politikere til å si at det ville ta lang tid å få resultater. Da vi startet, skulle det gå fire år før alle kontorer ble etablert. Og selv når alle var etablert, ville det gå lang tid før man fikk en effekt av reformen, sier han og understreker at han burde sagt at det ville ta lang tid før alt han igangsatte ville få noen effekt.

Bjarne Håkon Hanssen, ansvarlig statsråd fra oktober 2005 til juni 2008.

Uheldig med delt ledelse

– Det tredje jeg vil trekke frem, er problemet med delt ledelse, sier han og viser til at både stat og kommune er arbeidsgivere for ansatte på Nav-kontorene, og at det flere steder er to ledere; én kommunal og én statlig.

– Vi visste det ville bli et problem, men valgte likevel å kjøre på, sier han. Han poengterer at dette var et dilemma, og antyder at dersom man hadde skåret gjennom og gått for én leder, ville man risikert at kommunene ikke ville blitt med på reformen.

Les også

Sintef-rapport: Nav-ansatte gir ubegrunnede avslag for å få pynte på statistikken

Noen Nav-kontorer ble for små

Bjarne Håkon Hanssen er ikke enig i at opprettelse av forvaltningsenheter og andre sentrale spesialenheter bidro til å stippe de lokale kontorene for altfor mye makt.

– Nei, jeg tror ikke det. Jeg har veldig tro på tanken om spesialenheter, men jeg er åpen for tanken om at de minste kontorene ble for små, og støtter statsråd Anniken Hauglies ønske om å slå sammen noen av de minste, sier han.

Da Hanssen styrte Arbeids- og sosialdepartementet og Nav-reformen var i oppstartfasen, introduserte han samtidig nye velferdsordninger: kvalifiseringsstønad og arbeidsavklaringspenger.

Skapte urealistiske forventninger

På spørsmål om det var lurt å gjøre alt dette samtidig, svarer han følgende:

– Det gjorde ikke situasjonen enklere for Nav å både omorganisere og reformere, men jeg kan vanskelig se for meg at vi kunne hatt reformpause i ti år. Men problemet nok en gang var hvordan vi kommuniserte: Vi kommuniserte en forventning om umiddelbare resultater. Det var urealistisk, sier han.

Hanssen har tro på at Nav i fremtiden kommer til å levere gode resultater.

– Men først nå begynner etaten å bli i stand til å gjøre det, sier han.

Les også

Får flyktninger mer i uføretrygd enn nordmenn?

Datatrøbbel - og utbetalingstrøbbel

Aftenposten har bedt de andre Ap-statsrådene som satt med Nav-ansvar i den rødgrønne regjeringen, beskrive det de opplevde som de største utfordringene med reformen.

– Den største utfordringen da jeg overtok ansvaret for Nav, var at flere kontorer ikke greide å utbetale ytelser i tide. Dette ble ytterligere utfordrende med økt ledighet, men falt etterhvert på plass med ekstra ressurser og systematisk jobbing, sier eksstatsråd Dag Terje Andersen.

Dag Terje Andersen, ansvarlig statsråd fra juni 2008 til oktober 2009.

Han legger til at det hele tiden også var store utfordringer med IKT-systemer.

Det samme påpeker Rigmor Aasrud som i to korte perioder hadde ansvaret for etaten mens hun styrte et annet departement.

Rigmor Aasrud, fungerende statsråd fra oktober 2009 til desember 2009.

– Ønsket om å kunne lage digitale løsninger som hentet opplysninger på tvers av registere var viktig og riktig, men alle de forskjellige systemene som var laget på helt forskjellige plattformer, var - og er vel fortsatt - en stor utfordring, sier hun.

Aasrud trekker også frem at regnskapet til Nav ikke ble godkjent av Riksrevisjonen mens hun satt med ansvaret.

Bjurstrøm: For mange små kontorer.

Hanne Bjurstrøm mener alle de små Nav-kontorene var en utfordring.

Hanne Bjurstrøm ( Ap) var ansvarlig statsråd fra desember 2009 til september 2012.

– Dette medførte at man ikke fikk tilstrekkelige robuste og kvalifiserte fagmiljøer. Kompetansen, særlig for få folk ut i arbeid, var for dårlig. Samtidig ble reformen «oversolgt» som virkemiddel for å få folk i arbeid. Intensjonen god, men virkemidlene var ikke tilstrekkelige, sier hun.

Hun mener organisasjonen i oppstarten også var for stor og uoversiktlig.

– I min periode var særlig utfordringen mellom å prioritere at folk fikk ytelsene sine (pensjon, sykepenger, dagpenger etc) og å sette trykk på arbeidslinjen, vanskelig.

– Det dårlige IKT- systemet pluss organisatoriske endringer, medførte problemer med disse utbetalingene. Samtidig var det voldsomt politisk press på at den delen av reformen som gjaldt å få folk i arbeid, måtte prioriteres, sier hun.

Reformen fikk skylda for alt

Ap-statsråden med ansvar for reformen de siste årene de rødgrønne satt med makten, Anniken Huitfeldt, mener reformen fikk skylden for alt som gikk galt i sektoren. Det skyldes at reformen i forkant var «svaret på de fleste problemer trygde-, sosial- og arbeidsmarkedsområdet slet med.»

Anniken Huitfeldt, ansvarlig statsråd fra september 2012 til oktober 2013.

– Nav-reformen var riktig, men den ble oversolgt, sier hun.

Hun mener problemet med å få folk over fra trygdeytelser og ut i arbeidslivet, er like stort før som etter reformen.

Ni statsråder involvert i reformen så langt

Tilsammen ni statsråder har vært svært involvert i etableringen og styringen av Nav-etaten, som har hatt som hovedmål å få flere over i arbeid.

Første forslag til reform ble lagt frem av daværende sosialminister Ingjerd Schou i Bondevik II-regjeringen. Modellen ble forkastet av Stortinget.

Arvtageren Dagfinn Høybråten la våren 2005 frem forslag til grunnmur i den etaten vi til slutt fikk. I 2009 gikkhan imidlertid ut i Aftenposten og mente måten reformen ble gjennomført på, ga brukerne dårligere service.

I 2006, da startskuddet for reformen ble avfyrt, gikk 18,8 prosent av alle årsverk tapt på grunn av uførhet, sykdom, ledighet m.m. Tall fra Nav viser at nøyaktiv samme andel årsverk gikk tapt i 2014.

Sittende statsråd har nylig lagt frem forslag til endringer i etaten. Blant annet skal små kontorer slås sammen.

Sittende statsråd Anniken Hauglie (H) la nylig frem en stortingsmelding med forslag til visse justeringer av reformen. Det skjedde etter at Frps eksstatsråd Robert Eriksson nedsatte et ekspertutvalg som gikk gjennomgå etaten.

Les også

  1. Ekspertutvalget mener Nav bør få færre oppgaver

  2. Dataproblemer i Nav forsinker arbeidet

  3. Regjeringen vil la Nav kutte antall kontorer

Les mer om

  1. Dag Terje Andersen
  2. Rigmor Aasrud
  3. Anniken Huitfeldt
  4. Robert Eriksson
  5. Anniken Hauglie