Fastlegene blir eldre, og færre ønsker å bli fastlege. Legeforeningen frykter for ordningen.

Fastlegene blir eldre. Færre ønsker å bli fastleger. Legeforeningen frykter at pasienter i flere kommuner ikke får sin egen fastlege i løpet av de neste fem årene.

Alle innbyggere har rett til egen fastlege. Men Legeforeningens president, Marit Hermansen, frykter at folk ikke får den helsehjelpen de skal ha i fremtiden, og viser til at mange kommuner allerede i dag sliter med å rekruttere leger.

– Oppslutningen om fastlegeordningen vil gå ned

– Vi etterlyser rekrutteringstiltak i statsbudsjettet. Fastlegeordningen har vært en suksess, men med den manglende politiske satsingen frykter vi at oppslutningen blant befolkningen vil gå ned, sier president i Legeforeningen, Marit Hermansen

• Bekymret fastlege: Vikarbruken øker og legene forsvinner

– Dessuten vet vi at alderssammensetningen endrer seg. En av fire fastleger er 60 år eller eldre. Om fem år står vi i fare for at mange av dem har trappet ned eller gått av med pensjon, sier hun.

Legeforeningen hadde håpet at Regjeringen satte av midler til rekrutteringssatsing. Kommunene trenger hjelp, noen får det til, men det er dyrt.

• Snørrete ungdom: Elevene rant ned fastlegekontorene da skolene krevde attester

– Hvor mange fastleger mangler?

– Det er vanskelig å si, for i dag er det mange kommuner som fyller opp med vikarer. Enn så lenge er folk fornøyd med fastlegeordningen. Men hvis kontinuiteten glipper, frykter vi at oppslutningen om ordningen går ned, tror Marit Hermansen.

24 prosent av fastlegene er over 60 år

Førsteamanuensis Geir Godager ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo (UiO) fastslår i
Dagens Medisin at andelen fastleger som i år er over 60 år, utgjør hele 24 prosent.

– Det er faktisk en høyere andel enn for pasientene, hvor 22 prosent av fastlegepasientene er 60 år eller mer.

55 millioner til primærhelseteam

Regjeringen foreslår å bevilge 55 millioner kroner til et pilotprosjekt med primærhelseteam.

Primærhelsetjenesten er stort sett den helsetjenesten som skjer utenom sykehus.

Pasientene skal betale samme egenandel som i dag.
Piloten med primærhelseteam starter våren 2018 og vil vare i tre år. Seks kommuner med tilsammen 80 fastleger skal delta.

– Ved å legge til rette for mer teamarbeid og nye arbeidsmåter kan vi utnytte ressursene i helse- og omsorgstjenesten bedre. Fastlegen får flere å dele oppgavene med, og pasientene vil få et bedre og mer koordinert tilbud, sier helseminister Bent Høie.

Legeforeningen er skeptisk

Legeforeningen tror ikke dette vil løse problemet. Marit Hermansen sier en pilotering av primærhelseteam er positivt, men tror ikke modellen vil bøte på den store utfordringen kommunene står overfor – nemlig rekrutteringen av fastleger.

– Her må det en egen rekrutteringssatsing på plass, sier Hermansen.

• Hør podkasten Aftenpodden denne uken, om statsbudsjettet. Last ned fra Itunes her. Finn i Spotify her.

Statssekretær: Vi tar signalene på alvor

Statssekretær Frode G. Hestnes (Frp) er ikke enig med Legeforeningen i at primærhelsetjenesten nedprioriteres, og mener at rekrutteringen til fastlegeordningen de senere årene har vært høyere enn befolkningsveksten skulle tilsi.

– Men vi tar samtidig signalene om rekrutteringsutfordringer på alvor. Regjeringen er opptatt av at trenden fra tidligere år fortsetter. For i tillegg til at fastlegene skal få flere kolleger med annen fagbakgrunn å samarbeide med slik det nå prøves ut i primærhelseteamene, er det også behov for flere fastleger i tiden som kommer. Hvis mange forsvinner ut på grunn av alder må antallet nyrekrutteringer økes tilsvarende mer, sier Hestnes.