Politikk

Støre: Finnes ikke gryteklare tiltak mot kraftkrisen

– Veldig mange faktorer spiller sammen til kraftkrisen. Og det er ikke et gryteklart politisk tiltak klart for hver av dem. Det sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Fra venstre: Freddy dos Santos, generalsekretær Pål Trælvik, statsminister Jonas Gahr Støre og Vita Mashadi under kjendiskampen på Ekebergsletta.
  • Thomas Spence

Første arbeidsdag etter ferien startet med besøk på Norway Cup på Ekebergsletten for statsministeren. Det endte med en brent straffe og strekk i låret. Småtteri mot kraftkrisen og opprørstendensene han møter hos Ap-ordførere og LO-tillitsvalgte.

– Vi er i en ekstraordinær situasjon med lav magasinfylling, tørrår i ikke bare ett, men to år. Og det er en stor gasskrise i Europa. Det slår inn i Norge. Det finnes ikke noe enkelt tiltak for å rette opp det eller nulle det ut i Norge, svarer Støre.

Vi må leve med et energisystem i Europa sterkt påvirket av krigen i Ukraina. Det faller sammen med lite vind og tørrår. Vi tar den tiden som trengs for å finne gode løsninger. Og vi kaster ikke bort tid, fortsetter han.

Tungvekterne Frode Alfheim og Jørn Eggum i Industri Energi og Fellesforbundet krever maks totalpris på strøm. Og Støre sier at «en type makspris kan være aktuell».

– I praksis har vi allerede en slags makspris på strøm, nå som innslagspunktet for strømstønad er en kraftpris på 70 øre/kWh over en måned. Men det er viktig å understreke at makspris til sluttbruker, altså til deg og meg, er noe annet enn makspris i kraftmarkedet, sier Støre.

Innføres makspris i kraftmarkedet kan det ifølge Støre bidra til å redusere verdien av å spare vann i kraftverkenes vannmagasiner. Noe som igjen kan svekke forsyningssikkerheten.

– Det vil kunne øke sannsynligheten for perioder med rasjonering av strøm. Da er vi heller ikke sikret import av strøm når vi virkelig trenger det.

– I ytterste konsekvens vil en makspris kunne føre til at vi ikke lenger får nyte godt av perioder med lave priser. Konsekvensene av å gjøre forhastede beslutninger er store, derfor må vi bruke litt tid på å finne de riktige løsningen, svarer Støre

Han er opptatt av «å gi folk trygghet» og viser til strømstøtteordningen. Interne regnestykker i regjeringsapparatet forteller at en normal familie på Sørlandet med et forbruk på 20. 000 kWh/år har så langt betalt om lag 19.800 kroner i strøm.

Uten strømstøtten måtte de ha betalt 31.200 kroner. Støtten utgjør 11 .400 kroner. Og Støre garanterer at «støtten skal vi bevare så lenge krisen varer.»

Men det viktigste på kort sikt er å fylle opp vannmagasinene i Sør-Norge.

– Må prioritere vannfylling

– Det er ikke vi som bestemmer over regnet. Men signalet til kraftselskapene er at de nå må prioritere fylling av magasinene. Og så ser vi på om det kan være treffsikre tiltak for særlig små og mellomstore bedrifter som er utsatt.

– I statsbudsjettet vil det komme en bred omtale av dette. Og det kan hende at det er nødvendig å komme med tiltak før, sier Støre.

– Nå innføres bedriftsstøtte?

– Nå går vi grundig gjennom det. Veldig mange bedrifter har faste strømkontrakter. Vi har et opplegg på høring om flere, også private, kan inngå slike kontrakter. Jeg håper det kommer til å bli vedtatt i Stortinget. Så får vi se om det er behov for flere tiltak.

– Hvor mange milliarder kan regjeringen bruke uten at renten gjør et ekstra hopp?

– Det finnes ikke noe fasitsvar på det. Jeg er opptatt av at vi har ansvar for trygg økonomisk styring. Vi har nå prispress i alle land Europa. Det er vårt ansvar å ta hensyn til det når vi utformer politikken. Samtidig har strømstøtten vært med å holde prispresset nede, sier han.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum krever politisk kontroll over kraften.

Krever politisk kontroll

Partikamerater som Fellesforbundets leder Jørn Eggum krever «større politisk kontroll over kraften». Tidligere LO-leder Roar Flåthen er «forbannet» over mangel på handling. Og ute i landet begynner flere å frykte for jobb og hjem.

– Har folk for stor tro på at politikere kan styre kraftmarkedet?

– Det norske kraftsystemet har tjent oss svært vel. Gjennom mange år. Med stabile lave priser. Men vi kan få tørrår. Vi kan få for lav magasinfylling. Sommeren 2018 sank vannstanden mens prisene steg. Da ga kablene til og fra utlandet en mulighet til å importere rimeligere kraft, sier Støre.

– Nå har vi alt dette på en gang. Pluss krig i Europa. Det er vanskelig å lage et kraftsystem som tar høyde for alt det på en gang, svarer han.

Ifølge Støre må de da bruke andre virkemidler for å beskytte de mest sårbare. Som strømstøtte, bostøtte og andre tiltak. Det lover han å fortsette med.

– Men jeg vil også være tydelig på at dette er en utfordring som kommer til å vare. Den er neppe over på noen måneder. Kjernen i dette er krigen i Ukraina. Vi kan ikke føre en debatt om kraft i Norge uten å ha med at den store driveren i dette er krigen i Ukraina.

– Uaktuelt å stanse eksporten

Sps stortingsgruppe og partier lenger til venstre tar til orde for reduksjon eller stans i eksport av norsk kraft.

– Det er ikke aktuelt. Norge har vært avhengig i mange år av å ha utveksling med andre land. Men nå sier vi veldig tydelig at det er viktig å fylle opp vannmagasinene, sier Støre.

– Det må prioriteres. Og det kommer til å få den konsekvens at det kommer til å bli mindre eksport av kraft, sier han.

Støre sier det er kortsiktig og uklokt å avslutte energisamarbeidet med Europa. Nettoeksporten fra Sør-Norge er redusert fra 8 terawattimer i 2021 til under 2 terawattimer i år. Foreløpige tall viser at Sør-Norge totalt fikk en nettoimport på 61 GWh forrige uke. Det er en reduksjon på 263 GhW fra uka før, skriver NVE.

Fyllingsgraden i Øst- og Sørvest-Norge var forrige uke på det laveste nivået som er målt de siste 20-årene.

– Ber du kraftselskapene om økt fylling eller varsler du mer inngripende tiltak for å fylle magasinene?

– Dette er en klart beskjed fra NVE. Det er en klar beskjed fra olje- og energiministeren. Jeg gjentar den. Og om nødvendig kan det bli behov for å se på reguleringer i forhold til det.

– Men jeg velger å tro at kraftselskapene forstår betydningen av det. Disse selskapene er i stor grad statlig og kommunalt eid. Derfor påligger det et ansvar for de som sitter i styrene rundt omkring.

– Hvordan er det å prøve å styre kraftpriser og produksjon i denne urolige situasjonen?

– Jeg forstår at mange er utålmodige. Og skulle ønske at vi kunne komme med tiltak som løste dette på kort sikt. Noe har vi kunnet gjøre på umiddelbar kort sikt. Vi har den mest omfattende strømstøtteordningen i Europa. Den har hatt stor betydning for familier.

– Nå ser vi på andre tiltak tilpasset den tiden vi går inn i, svarer Støre.

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    FOTBALL
    Publisert:

    Skeid raser mot Oslo kommune: – Tar f ... meg aldri slutt

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5